Fem år etter at verden stengte ned som følge av Covid-19, haster vi videre som om ingenting har skjedd. Men hvis vi ikke tar lærdom av pandemien, risikerer vi å gå uforberedt inn i nye kriser — både mentalt, sosialt og teknologisk.
Den 12. mars 2020 stengte Norge ned. Ikke bare vi, men store deler av verden gikk nærmest i lockdown. På få døgn ble hverdagen vår snudd på hodet. Og nå, fem år senere, er det tid for å reflektere. For mye har skjedd på disse fem årene — ikke bare med oss som mennesker, men også med hvordan verden fungerer. Vi snakker om en periode som har formet oss psykologisk, geopolitisk, teknologisk og økonomisk. Kanskje mer enn noen annen femårsperiode i moderne historie.
Fra unntakstilstand til permanent unntak?
I starten var det «bare» en pandemi. En helsekrise. Men pandemien ble også en sosial og mental krise. Barn og unge ble sendt hjem fra skolen. Voksne fikk kjøkkenbordet som arbeidsplass. Og vi ble «digitalisert» over natten.
Plutselig ble teknologiske løsninger for hjemmekontor, skole og sosial kontakt redningen vår — samtidig som vi knapt forstod konsekvensene av å leve gjennom skjermene våre. For ja, teknologien holdt oss sammen, men den isolerte oss også.
Fem år senere ser vi hvordan denne nye normalen fortsatt preger oss. Den mentale helsen vår har fått en pris vi ennå ikke har betalt ferdig. Ifølge Verdens helseorganisasjon har psykiske lidelser, spesielt angst og depresjon, økt dramatisk siden pandemien — særlig blant unge. Ensomhet og sosial isolasjon er ikke lenger bare et problem for eldre, men en pandemi blant ungdom og voksne midt i livet.
Teknologien som reddet oss – og fanget oss
For meg personlig, som har jobbet med og fulgt teknologiutviklingen tett i over 30 år, var det fascinerende å se hvordan pandemien akselererte utviklingen av nye digitale løsninger. Men jeg har også vært vitne til hvordan vår avhengighet til skjermene har vokst ut av proporsjoner. Pandemien viste oss teknologiens fantastiske potensial, men også dens mørke bakside.
Vi snakker ofte om «det nye arbeidslivet» — fleksibelt, digitalt, effektivt. Men vi snakker altfor sjelden om hvordan dette arbeidslivet har skapt et enormt press om konstant tilgjengelighet, utvisket skillet mellom jobb og privatliv, og økt stressnivået. I dag kjemper mange med å finne en balanse mellom friheten hjemmekontor gir, og fellesskapet vi savner.
Og teknologien stoppet ikke med Zoom og Teams. Kunstig intelligens har siden 2022 eksplodert inn i arbeidslivet, og på bare to år har AI gått fra å være en kuriositet til å bli en kraft som truer med å endre hele arbeidsmarkedet. Det som skulle være et hjelpemiddel, er nå i ferd med å erstatte mennesker — i alt fra journalistikk og kundeservice, til utvikling og rådgivning.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
En mer usikker verden
Som om ikke pandemien var nok, har de siste fem årene også vært preget av geopolitiske sjokk. Krigen i Ukraina har snudd opp-ned på Europas sikkerhet, ført til energikrise, og satt i gang et nytt våpenkappløp. Kina og USA er i en teknologikrig, og globale forsyningskjeder har blitt revet i stykker og forsøkt gjenoppbygd.
Vi lever i en tid hvor geopolitikk og økonomi er vevd tettere sammen enn noen gang, og hvor teknologi ikke lenger bare er et verktøy for fremgang, men også et våpen for kontroll. Pandemien lærte oss at globalisering har sine skyggesider. Da verden stengte ned, ble vi smertelig klar over hvor avhengige vi er av hverandre — og hvor sårbare vi er når det skjærer seg.
Fra redningspakker til inflasjon og usikkerhet
I 2020 ble det pøst ut penger for å redde økonomien. Rentene ble senket til historiske bunnivåer, og børsene spratt opp igjen etter et dramatisk fall. Men i dag, fem år senere, ser vi konsekvensene: Høy inflasjon, økte renter, fallende kjøpekraft og økende ulikhet.
De unge som gikk ut i arbeidslivet under pandemien, sliter fortsatt med å komme inn på boligmarkedet. Pensjonister opplever at sparepengene deres blir mindre verdt. Og selv om arbeidsledigheten ikke har eksplodert, lever mange i frykt for at kunstig intelligens og automatisering vil gjøre dem overflødige.
Mental helse – det største tapet?
For meg personlig har disse fem årene vært en mental reise. Som jeg skriver om i boken Tilkoblet og til stede, begynte min egen reise ut i naturen som en konsekvens av pandemien — fra å bruke naturen som scene for YouTube-videoer til å finne en vei til mental og fysisk helbredelse.
I mai 2020 begynte jeg å jakte på hva som gir ekte lykke. Det som startet med “Lykke = virkelighet minus forventninger«, utviklet seg til en formel hvor jeg la til Erfaring, Tilpasningsdyktighet, Nysgjerrighet og Mestringsfølelse.
Abonner på YouTube-kanalen min nå
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
På veien mot å bestige Mount Everest Base Camp våren 2024, har jeg lært mye om meg selv og min egen styrke — både fysisk og mentalt. Og én ting vet jeg sikkert: Naturen kan helbrede det teknologien aldri kan.
Men dette er ikke bare min historie. Det er også historien til mange som har innsett at skjermen aldri kan erstatte ekte kontakt, og at stillesitting foran en laptop aldri kan erstatte følelsen av å gå i skogen, bestige et fjell, gi en god klem, eller dele et måltid.
Hvor går vi nå?
Så, hva nå? Har vi lært noe? Eller haster vi videre, som om ingenting har skjedd?
Min største bekymring er at vi ikke har tatt innover oss lærdommen fra pandemien. At vi har gått fra én krise til en annen, uten å forstå at vi må bygge et samfunn som tåler kriser bedre — et samfunn som setter mental helse og sosial tilhørighet like høyt som økonomisk vekst og teknologisk utvikling.
For teknologien utvikler seg raskere enn noen gang. Kunstig intelligens, deepfakes, overvåkning, automatisering — dette er ikke fremtiden, det er nåtiden. Og hvis vi ikke tar grep, risikerer vi å miste kontrollen over både teknologien og livene våre. Vi må tørre å stille spørsmålet: Hvem styrer egentlig hvem? Er det vi som styrer teknologien, eller teknologien som styrer oss?
12. mars bør ikke bare være en dag for å minnes nedstengningen. Det bør være en dag for å reflektere over hvordan vi ønsker å leve videre.
Bilde: Midjourney
