Feil å forby mobilen på skolen

Fremtidens undervisning inkluderer internett- og mobilteknologi. Det er en realitet skolen ikke ser ut til å ta innover seg.

Barna lærer IKT hjemme, men de burde lære det på skolen

IKT i skolen er i dag på mange måter en mangelvare. Det er lysglimt å spore, men IKT er på mange måter først og fremst et fag på skolen, og ikke integrert som en del av læringsplattformen. Dagens skolebarn lærer ikke å bruke IKT på skolen, det lærer de fortsatt først og fremst hjemme. Mangelfull IKT-kunnskap blant lærere er bare en del av utfordringen. Infrastruktur en annen, dernest handler det om at skolen på mange måter fortsatt benytter seg av Internetteknologi – som blant annet Fronter og Its learning – som vekker opp gamle minner om Internetts fødsel på midten av 90-tallet.

Samtidig er Norge langt fremme i det internasjonale #EdTech-miljøet (Education Technology) hvor flere norske aktører utvikler teknologi for undervisningssektoren, men som i begrenset omfang blir brukt i Norge.

Les også: «Do you Kahoot» 

– When you think of education in the Nordics you might first think of Finland’s PISA test scores, but Norway seems to be the one really capitalizing on EdTech. A good excuse to cover this is that Norway is representing itself with a pavilion at BETT, a London-based learning technology event, and with it they’re sharing some numbers on the rise of Norwegian EdTech startups. With it they claim Norwegian educational technology has over 40 million users worldwide – a number that seems to easily top the rest of the region.

Teksten over er sakset fra en artikkel fra Arctic Startup fra 22. januar som roser Norges innsats innenfor EdTech. På den ene siden av bordet sitter altså norske selskaper og lager undervisningsløsninger som tar i bruk mobilen og på den andre siden sitter norske skoler og vil forby mobilen.

Bruk mobilen til læring

Jeg kan derimot forstå at lærere og skoler ønsker at mobilen skal ligge igjen hjemme, men det er fordi mobilen i dag blir brukt til alt annet enn skolearbeid. Det skyldes blant annet at skolen ikke har innlemmet dagens teknologiske verktøy inn i læreplanen. Barn, unge og voksne bruker derimot Internett og mobilteknologi som en del av deres hverdag.

Internett har endret måten vi lever, leker, lærer og jobber, og mobilen fungerer på mange måter som en utvidelse av Internett, slik at vi har mulighet til å være pålogget hvor som helst, når som helst og på hva som helst. Det har derimot ikke skolen. Mens elevene er digitale, er skolen og lærere på mange måter analoge. Det er et paradoks, når skolens oppgave er å forberede elevene til arbeidslivet. Fremtiden inkluderer Internett- og mobilteknologi, og det ansvaret ser skolen ikke ut til å ta på alvor.

Smarttelefonen er ikke et digitalt hjelpemiddel

I et intervju om samme tema i Trønder-Avisa, bekreftes denne holdningen på mange måter av Grete Mo, som er rektor ved Grong barne- og ungdomskole. Fra høsten 2015 vil elevene få et totalt mobilforbud på skolen. Hovedårsaken til dette er at elevene skal bli mer oppmerksomme på hverandre. Mo forteller videre i intervjuet at det ikke står noe som helst om bruk av mobiltelefon i kompetanseløftet. Derimot står det mye om digitale hjelpemidler, noe vi bruker hver eneste dag. Mobiltelefon er med andre ord ikke definert som et digitalt hjelpemiddel.

Les også: Mobilforbud i skolen = Å pisse i egen bukse (Oyvinord.no)

Mobilen og Internett kan benyttes til mye positivt i skoletiden, blant annet som en integrert del av undervisningen. «Gamification» har i en årrekke blitt brukt som begrep omkring læring som inkluderer spillelementer. Spillelementene gjør læringen mer spennende og inkluderende. Et eksempel på slike tilnærminger er blant annet Kahoot som har millioner av brukere, og som blir brukt i undervisningen i over 120 land – men i liten grad i Norge, til tross for at løsningen er utviklet i Norge – og av nordmenn.

Dette er det store paradokset. Barn lærer helt annerledes i dag enn for bare 10 år siden. Skolen driver fortsatt med undervisning basert på gamle metoder og verktøy. Avstanden mellom lærere og elever blir bare større og større, og da er enkleste utvei å forby. «Vi skyr det vi ikke forstår», og det er kanskje enklere, men svært kortsiktig å forby mobilteknologi i dag, når vi med ganske står sikkerhet vet at fremtiden vil handle om nettopp mobilteknologi.

Mobilen vil gjøre undervisning mer inkluderende, underholdende og dynamisk

Mobilteknologi vil kunne bringe både elever og lærere tettere sammen rundt undervisningen. Den vil bli langt mer inkluderende og dynamisk. Med spill-elementer inkludert i undervisningen vil også lekser bli langt mer underholdende og spennende for elevene, og lærere vil kunne bruke langt kortere tid på å rette prøver – og heller mer tid på undervisning. Foreldre kan også integreres inn i undervisningen via Internett, sosiale mekanismer og mobilteknologi, fremfor å fastholde ved penn og papir – som i mindre utstrekning er brukt i arbeidslivet – så fremst du ikke må signere en kontrakt.

Det har tatt 20 år å få 2,5 milliarder mennesker online. Det vil kun ta 5 år å få ytterligere 2,5 milliarder mennesker tilkoblet Internett. Skal vi forberede dagens elever til arbeidslivet, gjør vi ikke det ved å tviholde på penn og papir, men ved å inkludere mobilen som en del av læringsplattformen.

Les også: IT i skolen? Sørgelige greier (NRK)

Norsk skole henger igjen i 90-tallet

Barna våre bruker mobilen til mye tull i dag, men det er fordi skolen ikke har tilrettelagt for bruk av mobilen som en del av undervisningen. Norsk skole henger fortsatt igjen i 90-tallet. Det er på høy tid at de våkner opp og innser at Internett, mobilteknologi og sosiale medier er en integrert del av hverdagene våre – som påvirker hvordan vi lever, leker, lærer og jobber.

Arbeidsgivere forventer at arbeidstagere behersker digitale verktøy

Ifølge den europeiske studien «New Skills for New Jobs» fra  Eurydice i 2010 forventer 94 prosent av arbeidsgiverne at nye arbeidstakere skal beherske digitale verktøy. Svaret på disse forventningene er ikke å forby bruk av mobilen. Svaret ligger i å inkludere mobilteknologi i læringsplattformen.

Paul Chaffey, som er statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver i blogginnlegget «Planet of the phones» blant annet at halvparten av alle i verden har en en smarttelefon og  i 2020 vil den andelen ha økt til 80 prosent. Smarttelefonen kan sees på linje med det trykte ord, klokken og forbrenningsmotoren når det gjelder hvordan måten mennesker samhandler på. Smarttelefonene forandrer næringslivet.

Les også: Digital kompetanse er målet

Økonomiske hinder

Skal det ble en realitet trenger den norske skolen åpenbart et kunnskapsløft, men det ser ikke ut til å stoppe der. Grete Mo innrømmer avslutningsvis til Trønder-Avisa at mange av landets skoler henger etter på IKT og digitale medier, og at det er en kjensgjerning at det er personavhengig hvor bra den enkelte skole er i å legge til rette for digital utvikling. I tillegg mangler det også på det økonomiske plan, om skolene ønsker å være i front på utviklingen.