Så lenge det er dyrere og dårligere å annonsere gjennom norske medieselskaper, vil jeg fortsette å bruke reklamepenger hos Facebook og Google.
Faksimile fra Dagens Næringsliv 18. juli 2014
Skal du erstatte noe, må det du erstatter til ikke bare være like bra, men veldig mye bedre. Det gjelder det meste her i livet. Du bytter ikke ut telefonen din mot en telefon som er dårligere. Du oppgraderer ikke nettverket på jobben til et som er tregere. Du ber ikke de ansatte om å bli mer produktive ved å installere et nytt CRM-verktøy som ingen forstår «pøkken» av heller.
Slik har det blitt for mange som velger å bruke Facebook, Google og LinkedIn til å annonsere for virksomhetene sine. Med Facebook og Google er det enkelt og kostnadseffektivt – det er akkurat så billig eller dyrt som du selv har råd til og gir det deg ikke ønsket effekt er det bare å slå det av – på flekken. «No questions asked».
«It’s all about convenience»
De amerikanske gigantene vet å tenke bekvemmelighet når det kommer til verktøyene sine. Skal jeg flytte det lille markedsbudsjettet jeg har over til de norske gigantene – som for eksempel Schibsted – så holder det ikke engang at det er like bra og effektivt, det må være veldig mye bedre. Når realiteten – slik jeg opplever det – derimot er at det er fryktelig mye dårligere, så sier det seg selv at jeg ikke kommer til å flytte mine reklamepenger med det første. Det hjelper ikke at Schibsted har dårlig tid, eller at de proklamerer at de vil ta opp kampen mot Facebook eller Google (en kamp de burde startet for lenge siden, spør du meg) så lenge tjenesten deres rett og slett er for dårlig og dyr.
Det kan se ut som det er «typisk norsk» å være reaktive. Norsk mediebransje er i panikk uttalte Ingeborg Volan i NRK for kort tid siden, og aldri før har norsk #mediekrise blitt nevnt så ofte som i 2014. Det trues med å stenge alle nettsider og tvangsinnføre betalingsmurer (jeg spådde at 2014 ville bli «the year of the paywall») og selv Hans Geelmuyden er bekymret for mediebransjen – ikke for annonsekronene, men konsekvensen de reduserte annonseinntektene vil få for journalistikken.
Annonsesympati
Jeg er bekymret for den norske journalistikken og journalisten jeg også. Journalisten er ikke død, bare syk og de medieendringene vi opplever nå er uungåelige og irreversible. Den eneste grunnen til at jeg burde flytte reklamepengene mine fra Facebook og Google, og over til Schibsted og de andre norske mediehusene, er fordi jeg – som Hans Geelmuyden – er bekymret for utviklingen, og vil støtte opp om journalistikken på den måten. Det blir selvsagt helt feil, helt på trynet og helt uaktuelt.
Uansett gjorde jeg et forsøk (igjen) nå nylig for å se om det var gjort noen endringer i Schibsteds egen annonse-tjeneste på Internett. Endringer som ville kunne gjøre det enklere for meg å bruke mine reklamepenger der, fremfor hos de store og slemme fra Amerika (får av og til det inntrykket om Facebook og Google når jeg leser norske aviser…sorry, nettaviser om dagen).
Jeg starter med å ta turen til Schibsteds egen nettside: Schibsted.no
Etter å ha browset meg opp og ned flere ganger for å finne en link eller et bilde som heter «Annonsér i Schibsted» eller noe i den duren, forsøker jeg meg på et lite søk:
Ikke noe her heller. I mangel på en bedre ide tar jeg i bruk verdens største søkemotor, den fra det store amerikanske selskapet som Schibsted ønsker å konkurrere litt mer med. Kommer egentlig ikke så mye lengre da heller, selv om jeg kan lese at online-annonsering hos Schibsted går etter sigende bra:
Her er det mange som derimot vil ha meg til å kjøpe annonser via Google, men altså ingenting her heller fra Schibsted. I stedet for å søke etter Schibsted som en annonsepartner, går jeg inn på Aftenposten.no – Norges største og beste avis (etter min mening) – og ser om jeg er mer heldig her:
Helt nederst på siden finner jeg det jeg er på jakt etter; linken til Aftenpostens annonseavdeling. Jeg klikker på bedrift – for tanken er å «spytte» inn noen reklamepenger på denne bloggen her, med bruk av annonsen under – som jeg fikk hjelp til å få laget av ei brasiliansk banner-designer som tok 50 USD for jobben – for annonsen under + to tilsvarende i andre størrelser.
Her er det mye å velge mellom – ingen tvil om det:
Annonsebudsjettet mitt på Google har vært 50 kroner dagen for de siste 30 dagene. Som sagt, det er ikke snakk om altfor mange reklamepengerjeg har å rutte med. Aftenpostens priskalkulator for 2014 kan jeg ikke bruke, den gjelder kun papir, men nederst til høyre finner jeg muligens løsningen – Selvbetjent Annonsering:
Hit, men ikke lenger
3,490 kroner er i det meste laget for min del – altfor mye faktisk. Hvis eksponering er det samme som annonsevisning er det ingenting å si på prisen per visning, men 3,490 kroner om dagen har jeg på ingen måter råd til – og det tror jeg ikke jeg er alene om heller.
Via Google Adwords kan jeg fritt sette opp mitt eget dagsbudsjett, og så langt i dag – døgnet er i skrivende stund litt over 19 timer langt, har annonsene mine blitt vist 6,000 ganger for den nette sum av 62 kroner, eller 1 øre per visning. Da har annonsene mine blitt vist frem på bla på Dagbladet.no, TV2.no, Dinside.no, ITAvisen.no, Digi.no, Hegnar.no, samt på internasjonale nettsider som Mashable.com, Macrumors.com og Reuters.com for å nevne noen:
Beklager Schibsted og Aftenposten, men mine reklamepenger blir nok værende hos Facebook og Google inntil videre.
Skal dere ta opp kampen må dere komme på banen med noe bedre enn det dere har nå i dag.
Det holder ikke å være like god heller, skal jeg flytte på meg, må løsningen dere kommer opp med bli bedre enn hva både Google og Facebook tilbyr i dag.
Først da vil jeg vurdere (og ha råd til) å flytte mine reklamepenger over til dere.
Det hjelper ikke med store ord, hvis det ikke ligger noe handling bak, og så langt ser forholdet svært så sprikende ut.
