Årets valgkamp har vært et sirkus. Politikere som lyver i kapp. Medier som jager klikk og TikTok-øyeblikk. Og viktige spørsmål om fremtiden? De ble skjøvet ut i kulissene. Det samme har demokratiet, i takt med økende polarisering.
Jeg har fulgt mange valgkamper i mitt liv. Men årets valgkamp er den verste jeg har opplevd. Ikke fordi debattene var harde – det er politikkens natur – men fordi de var tomme, retningsløse og uten visjoner.
Det vi har sett de siste ukene er ikke et demokratisk ordskifte, men en blanding av TikTok-klipp, tabloide overskrifter og politikere som lyver i kapp. Mediene har valgt underholdning fremfor opplysning. Politikken har valgt skyldfordeling fremfor retning.
Når politikken reduseres til underholdning
Vi har fått en valgkamp der Høyre og FrP krangler om hvem som skal bli statsminister, mens venstresiden har bedt velgere om å stemme taktisk for å redde småpartier over sperregrensa. Alt dette for å sikre flertall, ikke for å sikre politikk. Resultatet blir politikk vannet ut til uigenkjennelighet.
I mellomtiden har mediene brukt mesteparten av sin plass på å blåse opp symbolsaker, klage over “høyre-radikaliserte unge gutter”, formuesskatt, veier og sykehus. Klassiske konfliktlinjer,men ikke de sakene som avgjør hvor Norge faktisk skal stå om ti år.
De store spørsmålene ble ignorert
Det som virkelig betyr noe, vår plass i en digital verden, ble nesten ikke nevnt.
- Hvordan skal vi møte konsekvensene av kunstig intelligens?
- Hvordan skal Norge digitalisere offentlig sektor uten å bli avhengig av amerikanske og kinesiske teknologigiganter?
- Hvordan skal vi sikre arbeidsplasser og velferd i en tid der algoritmer tar beslutningene og maskiner overtar stadig flere oppgaver?
- Hvordan skal vi balansere innovasjon og regulering i et samfunn som må beskytte både ytringsfrihet, personvern og demokratisk kontroll?
Disse spørsmålene burde vært kjernen i valgkampen. I stedet ble de dyttet ut i kulissene.
Tillit på bunn
Når politikerne velger konflikt fremfor retning, og mediene velger klikk fremfor innhold, står vi igjen med en farlig konsekvens: svekket tillit. Jeg sitter igjen med null tillit til politikerne. Og kraftig redusert tillit til mediene.
Tillit er demokratiets valuta. Når den tømmes, mister politikken legitimitet. Og da er vi på vei inn i et farlig landskap hvor polarisering, populisme og apati tar over. Og det har vi sett altfor mye av under denne begredelige valgkampen.
Dette handler ikke bare om hvem som vinner makten de neste fire årene. Det handler om hva slags samfunn vi skal bygge for de neste ti, tjue og femti. Og hvis vi fortsetter å ha valgkamper uten verdighet, så står vi snart igjen med et demokrati uten relevans.
