teknologitrender

Det er ingen vits å spå fremtiden

Teknologiutviklingen endrer fremtiden så raskt at i stedet for å forsøke å lære de yngre hva de skal tenke, bør vi kanskje heller lære dem hvordan de skal tenke.

Vi lever i en tid i menneskehetens historie hvor den ustoppelige kraften i teknologisk innovasjon akselererer i en stadig større hastighet, noe som blant annet gjør det vanskeligere enn noensinne å spå, forutse eller predikere fremtiden. 

For ikke så lenge siden kunne voksne og eldre generasjoner med stor grad av sikkerhet fortelle de yngre generasjonene hva slags kunnskap og ferdigheter som ville være essensielle i fremtiden. Denne overføringen av kunnskap og innsikt var på mange måter fundamentet våre fremtidige yrker og samfunnsstrukturer ble bygget på. Men teknologiutviklingen har eliminert behovet for denne overføringen og etterlatt fremtidige generasjoner fullstendig uvitende om hva som venter dem. 

Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet AcastApple PodcasterOvercastTuneIn RadioSpotifyGoogle Podcasts, Podimo og PodMe.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Hvor mange jobber finnes det i fremtiden som vi ikke vet om i dag?

Tenk bare på alle jobbene i dag som ikke fantes for bare noen år siden; SEO-eksperter, sosiale media-ledere, app-utviklere, performance marketing-ansvarlige, cybersikkerhetsanalytikere, prompt-teknikere, osv. Dette er en trend som ikke bare vil fortsette, men som vil akselerere, og skape nye sektorer, jobber og utfordringer som vi idag ikke kan forestille oss.

Dette er en trend vi har sett i økende grad siden oppfinnelsen av mikroprosessoren på begynnelsen av 70-tallet. Samtidig renner det inn med skråsikre spådommer om hvordan fremtiden vil bli, og det til tross for at historien allerede er fullspekket med eksempler på ledende personligheter og eksperter som har bommet spektakulært med sine spådommer: «Internett er en døgnflue,» «Ingen vil noensinne trenge mer enn 640K RAM,» «iPhone vil floppe.» Disse sitatene er ikke bare humoristiske tilbakeblikk, men kraftige påminnelser om menneskets iboende begrensning til å forutse hvordan teknologiutviklingen vil forme morgendagen. 

En forgjeves tilnærming til fremtiden

I det siste har det også dukket opp skråsikre spådommer og ytringer om hva kunstig intelligens er og vil bli, hva AI ikke kan og aldri vil kunne. Er det ikke snart på tide å innse at vår tradisjonelle tilnærming til fremtiden er både forgjeves og potensielt farlig? I stedet for å forsøke å spå presist hva som vil skje, burde vi ikke heller fokusere på å bygge en kultur og et samfunn som er robuste, tilpasningsdyktige og klare til å omfavne endring, uansett hvilken form den måtte ta? Når det er sagt, betyr det på ingen måte at vi skal overlate teknologiutviklingens kraft til teknologiselskapene. Overhodet ikke. Reguleringer, lover og kontroll blir bare viktigere og viktigere. Men det bør i større grad være basert på kunnskap, innsikt og fakta, fremfor følelser, frykt og forutinntatte holdninger. 

Jeg oppfordrer alle til å anerkjenne vår begrensede evne og forståelse til å predikere fremtiden, og at vi er bedre tjent med å forberede oss på flere mulige fremtidsscenarier. Vi må lære oss å navigere i et landskap som endrer seg raskere enn vi kan kartlegge det, og det krever en ny type tenkning. En tenkning som verdsetter fleksibilitet, livslang læring og åpenheten til å forandre kurs basert på nye oppdagelser og teknologier.

Ikke hva, men hvordan

En måte å møte denne uforutsigbare fremtiden er ved å både akseptere og feire den. I stedet for å forsøke å lære de yngre generasjonene hva de skal tenke, bør vi kanskje heller lære dem hvordan de skal tenke. Og dette er en advarsel, for realiteten er at stadig flere unge overlater mer og mer av tenkningen – og beslutningstagningen – til teknologien. Selv om teknologiutviklingen vil forandre liv og næringsliv raskere enn vi er i stand til å forstå, bør vi samtidig være svært bevisste på at vi skal kontrollere teknologien og ikke omvendt. Dette er på ingen måte slutten på behovet for å lære, forstå, ta beslutninger og planlegge, det er i stedet begynnelsen på en mer dynamisk og realistisk tilnærming til fremtiden.

Så la oss slutte å spå fremtiden med skråsikkerhet. La oss heller forberede oss på å møte den med nysgjerrighet, åpenhet, tilpasningsevne og kritisk, men samtidig et eventyrlystent sinn. Fremtiden er ikke et fjernt og fastsatt mål, men en kontinuerlig, spennende reise som vi alle er en del av. Den virkelige kraften ligger ikke i å forutsi det uforutsigbare, men i vår evne til å tilpasse oss og trives i det.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Fra Gaupekollen til Mount Everest (Base Camp) på fire år

For å virkelig understreke hvor vanskelig det er å spå fremtiden, vil jeg reflektere over min egen endringsreise. For fire år siden, da pandemien stengte Norge og foredrags-oppdragene mine forsvant over natten, fant jeg meg selv vandrende opp til Gaupekollen i Maridalen, utstyrt med et par smarttelefoner og en drone. Ikke for å rømme fra virkeligheten, men for å finne på noe annet å gjøre. Noe annet å tenke på. Det var et tiltak for å gjøre noe produktivt, noe meningsfylt, i stedet for å se virksomheten min smuldre opp under føttene mine. Det som begynte med noen små turer ut i naturen har fire år senere, utviklet seg til noe mye større enn jeg noen gang kunne ha forestilt meg. Fra en enkel tur ut i Maridalen, står jeg nå foran en nesten tre uker lang ekspedisjon i Nepal, med mål om å nå Mount Everest Base Camp, side om side med Kristin Harila – verdens råeste fjellklatrer.

Hvem kunne ha spådd dette for fire år siden? Hvem kunne ha sett for seg at en global krise, så ødeleggende og altomfattende, ville føre til en transformasjon av denne skalaen? Dette er ett av mange eksempler på hvor uforutsigbar fremtiden er, og hvordan de mest betydningsfulle endringene gjerne springer ut fra de mest uventede hendelsene. Fremtiden kan endre seg på de mest uforutsigbare måter, ofte drevet av hendelser utenfor vår kontroll. Det som imidlertid ligger innenfor vår kontroll, er vår evne til å tilpasse oss, å søke nye muligheter, og å finne styrke selv i de mest utfordrende tider. I stedet for å la oss friste av å spå fremtiden med en skråsikkerhet vi ikke er tjent med, bør vi heller jobbe for å omfavne usikkerheten med åpenhet, mot, og en villighet til å utforske nye veier.