De viktigste teknologitrendene for 2024

2023 ble et år med banebrytende teknologiske fremskritt og geopolitiske utfordringer. Som vanlig reflekterer jeg over året som gikk og hvilke teknologitrender jeg tror vil dominere i 2024, inkludert utviklingen innen kunstig intelligens, cybersikkerhet, helseteknologi og utvidet virkelighet. I tillegg tror jeg det blir viktigere enn noen gang å balansere teknologiske muligheter med etiske og personvernmessige hensyn.

På denne tiden av året er det på sin plass å se både litt tilbake og litt fremover. 2023 vil gå inn i historien som et av de mørkeste rent geopolitisk, men også et av de mest fantastiske og banebrytende rent teknologisk, og da anført av den eksponentielle utviklingen av generativ AI. Sånn sett er det ikke overraskende at årets ord ble KI-generert. Når det er sagt, ble ikke begrepet brukt altfor mange ganger av norske medier i løpet av 2023. Ifølge Retriever ble KI-generert nevnt 237 ganger frem til det ble kåret som årets nyord i 2023, mot 202 ganger for AI-generert. 

Usikkerhet og frykt

2023 har vært en berg-og-dalbane-reise preget av veldig mye usikkerhet og frykt. Russlands krig mot Ukraina går snart inn i sitt tredje år, og krigen mellom Israel og terrororganisasjonen Hamas kaster en stadig mørkere skygge over verden. De økende globale spenningene, som ikke bare har politiske og økonomiske implikasjoner, men også dype teknologiske konsekvenser, har i løpet av året demonstrert blant annet hvordan kunstig intelligens blir misbrukt til å produsere og distribuere falske nyheter, deepfakes og desinformasjon.

Her har spesielt generativ AI stått i sentrum av begivenhetene, og har på alvor utfordret forholdet mellom det virkelige og det virtuelle. På den ene siden byr den kunstige intelligensen på fantastiske muligheter, samtidig utfordrer den vårt forhold til hva vi kan stole på, og dermed er også både ytringsfriheten og demokratiet vårt direkte truet. Det er i denne konteksten av dyptgående forandring og innovasjon, jeg ønsker å reflektere litt over året som har gått og året som kommer. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Urolige geopolitiske tider

Vi er i ferd med å legge bak oss et år mørklagt av dystre fremtidsutsikter. Ifølge Ung24-rapporten fra Opinion er det kun 11 prosent av dagens unge som ser optimistisk på fremtiden. Det er en mager trøst at den undersøkelsen ble gjennomført før terrororganisasjonen Hamas gikk til angrep på Israel, noe som har forsterket frykten for en tredje verdenskrig. Disse geopolitiske urolighetene har også blitt forsterket av den massive økningen av cyberangrep. Dette er en utvikling som ikke bare truer oss som enkeltindivider og virksomheter, men også nasjoners sikkerhet og økonomiske stabilitet. Dette nye landskapet av digital krigføring har demonstrert hvor sårbar moderne infrastruktur kan være mot slike trusler. 

Sentralt i disse digitale bekymringene er Kinas mulige invasjon av Taiwan, hvor TSMC befinner seg i hjertet av den globale produksjonen av avanserte databrikker, og da spesielt alle mikroprosessorer som lager grunnlaget for all verdens kunstige intelligens. En konflikt her ville ikke bare være en katastrofe i menneskelig forstand, men det vil også fullstendig lamme forsyningskjeder verden over, og dermed sette en bråstopp for mange aspekter av teknologisk utvikling og produksjon.

Disse hendelsene har ikke bare bidratt til en følelse av usikkerhet og bekymring, men har også kastet et skarpt lys på sårbarhetene i våre globale forsyningskjeder og det økende behovet for å revurdere og muligens restrukturere globalisering som vi kjenner den. Med tanke på teknologiutviklingen fremover, har 2023 demonstrert hvor kritisk det er å sikre robuste og mangfoldige forsyningslinjer for å unngå alvorlige disrupsjoner i fremtiden.

Digital krigføring

I løpet av 2023 ble også stadig flere klar over at den digitale krigføringen er en realitet som vi alle må forholde oss til. Bruken av kunstig intelligens i produksjon og spredning av desinformasjon og falske nyheter har tatt mange alvorlige skritt, og har bidratt til å skape et usikkert og ofte villedende digitalt landskap. Denne evolusjonen i hvordan informasjon blir manipulert, har ført til en økende bekymring for hvordan virkeligheten blir framstilt og forstått i samfunnet.

Samtidig har vi sett en markant økning i cyberkriminalitet, som strekker seg fra enkeltpersoner og hackergrupper til mer sofistikerte og statssponsede angrep. Disse angrepene har målrettet alt fra kritisk infrastruktur til finansielle systemer, og har avslørt hvor sårbare både private og offentlige virksomheter kan være mot slike trusler. Denne utviklingen har gjort det krystallklart at behovet for sterkere og mer robust cybersikkerhet er mer nødvendig enn noensinne. Uten tilstrekkelige tiltak og  investeringer i cybersikkerhet, vil vi stå overfor enda mer alvorlige konsekvenser i årene som kommer, spesielt når de blir forsterket av kunstig intelligens og andre fremvoksende teknologier.

Denne frykten strekker seg utover tradisjonelle sikkerhetstiltak, og berører grunnleggende spørsmål om tillit og sikkerhet i den digitale æraen. Det blir stadig mer klart at en proaktiv og omfattende tilnærming til cybersikkerhet er nødvendig, ikke bare for å beskytte individuelle data, men også for å bevare selve fundamentet i vårt samfunn.

Forventninger til 2024

I det kommende året forventer jeg at bruken av kunstig intelligens vil ta en mer fremtredende og praktisk rolle i næringslivet. Etter et 2023 preget av økt bevissthet og diskusjon om AI, ser jeg for meg at neste år vil bringe en overgang fra konseptuell forståelse til konkret anvendelse. Jeg forventer at AI vil begynne å forme og effektivisere arbeidsprosesser i en rekke industrier, og åpne nye muligheter for innovasjon og problemløsning.

Samtidig er jeg mer pessimistisk på om AI vil bli tatt i bruk innen skolen og i utdanningssektoren som sådan. Med en skole i fullstendig forfall er jeg helt overbevist om at AI er nøkkelen til å redde den norske skolen. Samtidig forventer jeg at 2024 vil være preget av forsiktighet og forbud, noe som vil være et resultat av bekymringer for personvern og etikk, men også av manglende forståelse av teknologiens potensial.

I så måte skal det bli spennende å følge de konkrete resultatene av KI-milliarden, som egentlig ikke er en KI-milliard. Det skal også bli spennende å observere hvilke konkrete politiske tiltak og strategier som kommer fra vår nye digitaliseringsminister, Karianne Tung, i løpet av 2024. Hva vil hun gjøre for å fremme Norges konkurransekraft, digitalisering og AI-utvikling? Vil hun iverksette egen politikk eller overlate alt til EU? 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Bring Your Own AI

En av de mest fascinerende og potensielt transformative trendene jeg ser for meg i 2024 er «Bring Your Own AI» eller bare BYOAI. Dette er en trend som er direkte inspirert av den tidligere «Bring Your Own Device»-trenden fra da Apple lanserte iPhone i 2007, og de ansatte ikke lenger ville ta til takke med kjedelige Nokia-telefoner på jobben.

Jeg er ganske sikker på at vi kommer til å se en økende integrering av personlig AI-teknologi i jobbsammenheng. Dette kan handle om alt fra enkle AI-assistenter som hjelper med tidsstyring og produktivitet, til mer avanserte systemer som gir spesialisert analyse og beslutningsstøtte. Denne trenden reflekterer et dypere kulturelt og teknologisk skifte, hvor grensene mellom personlig og profesjonell teknologibruk blir stadig utvasket. 

Dette kan potensielt akselerere innovasjon og effektivitet på arbeidsplassen, da ansatte vil bruke verktøy de er komfortable med og som er skreddersydd til deres individuelle behov og arbeidsstil. Samtidig innebærer denne trenden nye utfordringer, spesielt for IT-avdelinger, som vil måtte lære seg å navigere et landskap hvor de ikke bare håndterer en rekke enheter, men også en rekke AI-applikasjoner, hver med sine egne sikkerhets- og personvern-implikasjoner. Det kommer til å bli avgjørende at IT-avdelingene klarer å  balansere behovet for innovasjon med behovet for sikkerhet og overholdelse av forskrifter, noe som vil bli en omfattende og kompleks oppgave.

«Bring Your Own AI» vil også reise spørsmål om standardisering, kompatibilitet og integrering av disse AI-verktøyene i eksisterende bedriftssystemer og arbeidsflyter. Organisasjoner vil måtte tenke nytt om hvordan de tilpasser sine IT-strategier for å omfavne denne trenden, samtidig som de opprettholder et sikkert og produktivt arbeidsmiljø.

Ingen tillit blir den nye normalen

I 2024 tror jeg også vi vil stå overfor et paradigmeskifte i vår tilnærming til digital sikkerhet og tillit. «Zero Trust» – eller ingen tillit – ser ut til å bli mer enn bare et sikkerhetsprinsipp; det kan bli den nye normalen. Dette skiftet reflekterer en voksende erkjennelse av at truslene i det digitale landskapet blir stadig mer sofistikerte og vanskelige å oppdage, og at resultatet blir at vi ikke kan stole på noe eller noen.

Med den forventede økningen i deepfakes og andre former for digital svindel, vil det bli tilnærmet umulig å skille mellom det virkelige og det virtuelle, og dermed mellom det ekte og det falske. Disse AI-teknologiene har potensialet til å manipulere, desinformere og skape kaos, ikke bare på individnivå, men også på et samfunnsmessig og globalt nivå. Med tanke på at fryktelig mange mennesker, inkludert Brasil, India og USA, skal stemme i 2024, er det stor grunn til uro knyttet til hvordan valg vil bli manipulert og ødelagt av kunstig intelligens, noe som har potensialet til å sette ytringsfriheten tilbake og ødelegge demokratiene som vi kjenner dem. 

I lys av dette blir «ingen tillit» en nødvendig forsvarsmekanisme. Dette innebærer en konstant validering og verifisering av all digital kommunikasjon og interaksjon. I stedet for å anta at noe er sikkert til det motsatte er bevist, vil det nå være et utgangspunkt å anta at alt potensielt kan være et forsøk på svindel eller manipulasjon.

Denne tilnærmingen vil kreve en omstrukturering av både personlige og organisatoriske digitale vaner. For enkeltpersoner betyr dette å være mer kritisk og bevisst når man håndterer digital informasjon, det være seg e-poster, sosiale medier, og til og med telefonsamtaler. For organisasjoner betyr det å implementere strengere sikkerhetsprotokoller, kontinuerlig overvåking og validering av både interne og eksterne kommunikasjonskanaler.

At ingen tillit blir den nye normalen i 2024 tror jeg blir en nødvendig tilpasning til et digitalt landskap som dessverre blir stadig mer komplekst og usikkert. Denne tilnærmingen vil være avgjørende for å beskytte både individuelle rettigheter og samfunnets integritet i møte med stadig mer avanserte digitale trusler.

Proaktivt forhold til vår egen helse

For 2024 har jeg store forventninger til helseteknologiens rolle i vårt daglige liv. Teknologiske innovasjoner som smartklokker, skrittellere, smarte ringer, og potensielt subdermale implantater, vil ikke bare være fornuftige verktøy for generell helseovervåking, men et skritt mot en mer proaktiv og personlig tilnærming til helse. Dette skiftet mot selvstyring av helse er spesielt viktig i lys av økende livsstilssykdommer, en mer stillesittende livsstil og et behov for å få kontroll over den enorme veksten i helserelaterte kostnader for samfunnet som sådan. Helseteknologi og vårt proaktive forhold til egen helse vil rett og slett være avgjørende for vår egen velferd. 

Slike enheter, som i økende grad er utrustet med avansert teknologi, samler kontinuerlig helsedata og gir personlig tilpassede anbefalinger. Integreringen av AI og maskinlæring representerer en betydelig mulighet for både individuell helseforbedring, for helsevesenet og hele samfunnet vårt som sådan. En proaktiv og integrert tilnærming til helseteknologi kan omfatte alt fra smartklokker som kommuniserer med kjøleskapet ditt som gir deg ernæringsråd, til at de digitale signalene kan fange opp tidlige tegn på sykdom basert på kontinuerlig helseovervåking. 

Disse helseproduktene kan transformere måten vi forholder oss til vår egen helse på, og muliggjøre tidlige og mer effektive behandlinger. Helseteknologi utgjør rett og slett en kritisk komponent i fremtidens helsevesen, spesielt med tanke på utfordringene knyttet til en aldrende befolkning og økende forekomster av kroniske sykdommer. Helseteknologi vil derfor spille en stadig viktigere rolle, ikke bare kommersielt, men også som et middel til å møte noen av de mest presserende helseutfordringene i samfunnet. Ved å integrere disse teknologiene i hverdagen, kan vi gjøre betydelige fremskritt mot bedre helse og velvære for alle.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Ikke bare en falsk, men utvidet virkelighet i 2024

I 2024 tror jeg XR-teknologi har potensial til å transformere flere sektorer, inkludert utdanning, helsevesen og retail-sektoren. I utdanningssektoren kan XR gjøre læringsopplevelsen spennende ved å tilby interaktive, realistiske miljøer for alt fra historiske utforskninger til vitenskapelige eksperimenter. Når det er sagt tror jeg skolens skepsis mot ny teknologi vil prege omfanget av implementering i 2024.

Helsevesenet kan også dra stor nytte av XR, spesielt i kirurgi og trening av medisinsk personell. Bruken av AR-teknologi for å veilede kirurger under komplekse operasjoner kan forbedre både nøyaktighet og pasientresultater. Hvorvidt denne teknologien vil ha et gjennombrudd i helsesektoren gjenstår å se, for det er et faktum at helsesektoren sliter med både dårlig økonomi og dårlig teknologi, hvor feilslåtte IT-prosjekter i milliardklassen har ført til demonstrasjoner, og hvor epikriser fortsatt blir printet ut og fraktet til andre sykehus med taxi eller sendt via telefax. 

Innen retailbransjen har XR potensialet til å forvandle kundeopplevelser ved å tilby virtuelle prøverom, noe som integrerer digital og fysisk handel. Dette bidrar ikke bare til økt kundetilfredshet, men støtter også bærekraftige initiativer ved å redusere returer og dermed karbonutslipp.

XR-teknologien, anført av Apple sine Vision Pro-briller, som vil bli lansert i 2024, har også potensialet til å transformere våre personlige digitale opplevelser. Når det er sagt håper jeg at disse produktene ikke oppnår stor popularitet i de norske hjem, med tanke på at vi allerede beveger oss altfor lite i hverdagen. Trøsten er at Vision Pro-brillene vil koste over 40.000 kroner og ikke vil masseproduseres, noe som kan redusere de negative helsemessige konsekvensene av slik teknologi. I alle fall på kort sikt. Kort oppsummert håper jeg på en fremtid der XR-teknologi i næringslivet bidrar til effektivitet og innovasjon, mens i hjemmet prioriteres teknologier som fremmer fysisk aktivitet og helse.

Et år for nysgjerrighet, innovasjon og balanse

I årene som kommer tror jeg at teknologitrender i seg selv i økende grad vil symbolisere det komplekse samspillet mellom teknologi og politikk. Fremover vil ikke teknologiutviklingen være viktige verktøy for innovasjon, utvikling og vekst, men være sentrale elementer i det globale politiske maktspillet, som vil påvirke alt fra global sikkerhet til personlig frihet. 

Fremover vil det bare bli viktigere å være kritisk nysgjerrig. Det er viktig at hver og en av oss erkjenner at vi står overfor en verden hvor de grenseløse mulighetene som teknologiutviklingen byr på, må balanseres mot de potensielle farene og de mange mulighetene til misbruk. Det vil bli stadig viktigere at vi evner å veie fordelene mot alt fra etiske, til personvern-relaterte, og sikkerhetsmessige utfordringer.

Jeg er forholdsvis sikker på at 2024 vil bli et år preget av både fascinerende fremskritt og alvorlige utfordringer. 2024 vil bli et år hvor vi, som individer og samfunn, må være både nysgjerrige og kritiske, og alltid søkende etter den optimale balansen mellom å utnytte teknologiens potensial og beskytte våre fundamentale verdier for å ikke miste oss selv.

Bilder: Midjourney