politikk

Årets statsbudsjett vil etterlate oss i teknologiens bakvann

I en verden som blir stadig mer digital, hvor teknologi ikke bare er en del av hverdagen, men også en kritisk driver for økonomisk vekst og sosial utvikling, kan Norges tafatte tilnærming til digitalisering ha langtrekkende konsekvenser.

Hver høst legger regjeringen frem sitt forslag til nytt statsbudsjett. Budsjettet skal veilede AS Norge gjennom det kommende året, og er mye mer enn bare tall og prognoser; det er en manifestasjon av landets prioriteringer, en indikator på hva vi som samfunn verdsetter og hvor vi ønsker å investere vår kollektive energi. 

For 2024 har statsbudsjettet blitt møtt med en blanding av applaus og kritikk. Det er ikke overraskende. Det som naturlig nok fanget min oppmerksomhet mest av alt, var den påfallende mangelen på engasjement for teknologi og digitalisering. 

Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet AcastApple PodcasterOvercastTuneIn RadioSpotifyGoogle Podcasts, Podimo og PodMe.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

I en verden som blir stadig mer digital, hvor teknologi ikke bare er en del av hverdagen, men også en kritisk driver for økonomisk vekst og sosial utvikling, kan Norges tafatte tilnærming til digitalisering ha langtrekkende konsekvenser. Det kan påvirke alt fra vår globale konkurranseevne til vår evne til å tiltrekke oss talent og investeringer, og til og med vår samlede livskvalitet. Norges manglende fokus og satsing på digitalisering kan sette oss på en farlig kurs. En kurs som risikerer å etterlate oss i teknologiens bakvann mens resten av verden seiler videre.

Den digitale blindsonen i statsbudsjettet

I en tid hvor digital transformasjon er mer enn bare et moteord, men en reell nødvendighet for å overleve i det som er et verdensmesterskap, har statsbudsjettet for 2024 vist en foruroligende mangel på innsikt. Det kan nesten virke som om regjeringen har valgt å lukke øynene for den digitale virkeligheten vi lever i. Ikke bare ble ordet «digitalisering» utelatt fra finanstalen, men det var også en påfallende mangel på konkrete tiltak eller investeringer i denne kritiske sektoren. Og det har ikke gått upåaktet hen. En rekke interesseorganisasjoner og teknologi-journalister har uttrykt sin bekymring for at Norge, ved å ignorere den digitale sfæren i sitt statsbudsjett, risikerer å falle håpløst bak i den globale konkurransen. 

Den skrikende mangelen på IT-utdanning

I en verden som er i konstant digital forandring, er det nesten ufattelig at statsbudsjettet for 2024 bare har foreslått en marginal økning på 100 nye IT-studieplasser. Dette er ikke bare utilstrekkelig; det er en direkte neglisjering av landets fremtidige behov. Fagforeninger som Nito har advart om at Norge trenger minst 1.700 nye IT-studieplasser for å møte den voksende etterspørselen etter digital kompetanse. Dette er ikke bare en bekymring for de som allerede er i teknologibransjen, men det burde også ringe alarmklokker for studenter, utdanningsinstitusjoner, og ikke minst, for næringslivet som er avhengig av denne kompetansen for å være konkurransedyktige i tiden fremover. 

Mangelen på IT-utdanning er ikke bare et problem for nåtiden; det er en tikkende bombe som truer med å underminere Norges økonomiske vekst og globale konkurranseevne i årene som kommer. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Norge er Europas digitale sinke

En nylig publisert undersøkelse utført av SD Worx, har kastet en ubehagelig skygge over Norges teknologiske landskap, og bekreftet det mange av oss egentlig har visst lenge allerede: Norge er en digital sinke sammenlignet med våre europeiske naboer. 

Mens våre nordiske naboer som Sverige, Finland og Danmark har omfavnet den digitale tidsalderen med åpne armer, ved å integrere teknologier som robotisering, 3D-printing, skytjenester og kunstig intelligens i både tjenesteyting og produktutvikling, har Norge blitt hengende etter.

Undersøkelsen, som inkluderte over 16.000 ansatte i ulike europeiske land, viste at Norge er det landet i Europa som satser minst på digitalisering. Dette er ikke bare et spørsmål om teknologisk modenhet; det er et spørsmål om nasjonal konkurranseevne. Når vi ligger så langt bak, går vi glipp av muligheten til å tiltrekke oss de beste talentene, innovere og til og med beholde vår eksisterende arbeidsstyrke. Manglende digitalisering er også en indikasjon på en dypere, mer systemisk problem som handler om vår manglende forståelse eller vilje til å forstå hvordan teknologi kan og vil forme vår fremtid. 

Administrerende direktør i Abelia, Øystein E. Søreide, uttrykte det treffende når han sa at «Norge må ut av hengemyra». Teknologi er ikke bare for IT-avdelingen; det er en integrert del av hvordan vi lever, arbeider, og til slutt, hvordan vi konkurrerer på den globale scenen.

Denne undersøkelsen er en vekker for både offentlige og private sektorer i Norge. Det er en klar indikasjon på at vi må revurdere vår tilnærming til digitalisering, fra utdanningssystemet til næringslivet og til og med i vår egen regjering. Hvis vi ikke gjør det, risikerer vi å bli forbigått, ikke bare av våre nordiske naboer, men av verden som helhet. Da hjelper det fint lite at regjeringen så til de grader demonstrerer at de ikke forstår det her gjennom deres statsbudsjett for 2024. 

Hva nå?

Vi står ved et kritisk veiskille. Norges fremtid som en konkurransedyktig aktør i den digitale tidsalderen henger i en tynn tråd, og det er på høy tid at vi tar grep. Det er ikke lenger tilstrekkelig å hvile på laurbærene av oljeinntekter eller tidligere suksesser. Vi må anerkjenne at den digitale revolusjonen er her for å bli, og at vi må være en langt mer aktiv aktør.

For det første må regjeringen revurdere sin tilnærming til IT-utdanning og teknologisk utvikling. Det er ikke nok å tilby et par hundre nye studieplasser; vi trenger en massiv investering i utdanning og opplæring for å sikre at vi har den arbeidsstyrken som kreves for å møte morgendagens utfordringer. Dette inkluderer ikke bare universitetsgrader, men også yrkesopplæring og etterutdanning for de som allerede er i arbeidslivet.

Videre må det offentlige og private sektorer samarbeide tettere for å akselerere den digitale transformasjonen. Dette betyr investeringer i infrastruktur, skatteinsentiver for teknologiske oppstartsselskaper, og en forpliktelse til å implementere digitale løsninger i alle aspekter av offentlig tjenesteyting.

Fortsetter regjeringen å ignorere det økende behovet for konkret og tilstrekkelig handling, vil konsekvensene bli virkelig alvorlige og langtrekkende. Vi risikerer å miste vår konkurranseevne, vi kommer til å oppleve en hjerneflukt av de mest talentfulle individer, og vi kan risikere å bli etterlatt i det globale kappløpet mot en mer digital fremtid. 

I verste fall kan vår manglende evne til å tilpasse oss og investere i digitalisering føre til en nasjonal krise. Det er ikke en overdrivelse å si at vår fremtidige velferd, økonomiske stabilitet, og internasjonale anseelse er avhengig av de valgene vi gjør i dag. Derfor er regjeringens statsbudsjett for 2024 en stor skuffelse, ettersom det ikke bare undervurderer, men også neglisjerer den kritiske rollen teknologi og digitalisering spiller i å forme vår fremtid. 

Dette budsjettet sender et farlig signal om at Norge er villig til å la seg henge etter i den globale digitale utviklingen, noe som vil føre til irreversible konsekvenser for vår nasjonale konkurranseevne og samfunnets velstand som helhet.

 

Aktuelle lenker: