Var det kommunikasjonsmessig fornuftig av Andreas Tangberg i Polhem å bruke krigsretorikk mot Mats Lyngstad og Inzipre.me? Eller amatørmessig?
Er all PR, god PR? Andreas Tangberg i livsstilsbyrået Polhem er kanskje av den oppfattelsen. Konflikt og krig fanger oppmerksomhet, og oppmerksomhet fikk Andreas. Det gjorde også Mats Lyngstad i Inzpire.me. Han fikk i tillegg økt nysgjerrighet og positiv oppmerksomhet. Sikkert mye sympati og støtte også. Mer enn om Tangberg hadde holdt kritikken for seg selv, i stedet for å skrive den ut i Kampanje som han gjorde.
Amatørmessig fra Venture Factory
– Har Mats Lyngstad i Venture Factory «klina med damene» til Andreas Tangberg i Polhem? Føler Andreas seg truet av Mats? Ikke truet fordi Mats er en kjekk herremann, men fordi Inzpire.me er en så god løsning at den kan true livsstilen til Andreas?
Jeg måtte rett og slett stille meg selv det spørsmålet, etter at jeg hadde lest Andreas Tangberg fra Polhem sin knusende kritikk av Mats Lyngstad i Venture Factory sitt siste prosjekt; Inzpire.me.
Foranledningen til krigserklæringen fra Andreas, var Kampanje sin artikkel om Inzpire.me fra 16. mars. I artikkelen kunne vi lese at Mats Lyngstad i Venture Factory, skapte Inzpire.me fordi han hadde savnet en tjeneste og en markedsplass som effektivt kunne koble bloggere og opinionsledere med annonsører. Etter sigende skal responsen ha vært veldig god, fra begge sider av bordet.
To dager senere, 18. mars, kom Tangbergs «knusende» dom over Inzpire.me, også i Kampanje: -Amatørmessig fra Venture Factory, lyder overskriften.
– Jeg håper nesten at de tar med noen av livsstils-PR-byråene på råd neste gang de skal lansere noe med brask og brann! De kan faktisk ha noe å lære.
«Skyttergravs-retorikk»
Noe må det være når Andreas tar til tastaturet og ordlegger seg så kritisk og negativ i Kampanje om Inzpire.me, og omtaler nyvinningen som «amatørmessig», «et ran på høylys dag» og antyder at «ideen er skapt rundt lunsjbordet til en gjeng med erfaring fra mediebyråverden». Andreas foreslår avslutningsvis i god hersketeknikk-stil at «byrågutta bør gå tilbake til lunsjbordet og klekke ut noen nye ideer som faktisk hjelper bloggerne og ikke bare tar pengene deres».
Krig bedre enn fred
Hvor kommer dette behovet for å «slakte» Mats Lyngstad, Inzpire.me og Venture Factory fra? Jeg tror som sagt ikke at Mats har «klina med damene» til Andreas. Jeg tror derimot at Mats og co er inne på et godt spor. Et såpass godt spor at Andreas føler at «sjappa» hans er truet. Enten det, eller så må Andreas følt at «nå er det lenge siden jeg har fått litt oppmerksomhet fra pressen», og som kommunikasjonsrådgiver vet han godt at konflikt selger. Desto større konflikt, desto mer oppmerksomhet.
Ros er ikke like «kult» som ris
Krig selger bedre enn fred, hat selger bedre enn kjærlighet og fiender selger bedre enn venner. Men er det en smart kommunikasjonsstrategi? Hva ønsker Andreas Tangberg å oppnå ved å dra frem konfliktkortet og krigsretorikken, utover at han vet at sannsynligheten for å få kronikken hans på «trykk» hos Kampanje øker eksponensielt om han satset på krig fremfor fred. Hadde han roset Mats og Inzipre.me hadde det ikke vært like «effektfullt«. Ros er ikke like «kult» som ris.
Jeg hadde aldri hørt om verken Andreas Tangberg eller Polhem før kronikken hans i Kampanje. Det burde jeg kanskje, men så er jeg nok ikke innenfor den typiske målgruppen til livsstilsbyrået Polhem. Derimot opplevde jeg at Inzpire.me traff meg. Slik det nærliggende journalistikk-prosjektet Byline Me også traff meg. Derfor registrerte jeg også en profil på den nye tjenesten, og jeg tok også kontakt med Mats Lyngstad for å høre litt mer om Inzpire.me. Resultatet av den samtalen kan du høre i episode 43 av MediaPuls. Samtalen om Inzpire.me begynner omtrent 25 minutter og 30 sekunder inn i episoden.
Abonner og hør på MediaPuls via SoundCloud, Acast, TuneIn Radio eller iTunes. Eller via RSS-feed!
Er all PR, god PR?
Faksimile fra Facebook-profilen til Andreas Tangberg.
Så var det Polhem og Andreas Tangberg da. Av bilder å dømme ser han jo ut som en veldig hyggelig person. En selvsikker, rakrygget og kjekk mann jeg mistenker kommer fra vestkanten (han matcher den klassiske stereotypen), og som har en distingvert smak for det gode liv.
Slik fremstår han i alle fall i coverbildet på Facebook-siden til Polhem, hvor han er omkranset av sine vakre kvinnelige kollegaer i livsstilsbyrået sitt. På Facebook-profilen forsterker han det samme inntrykket ved å skåle hilsende til meg med et cocktailglass. Ulastelig kledd med en tversoversløyfe. Det blir mitt etterlatte inntrykk. En kjekk mann som åpenbart gjør det bra i Polhem, men som føler seg truet av «outsiderne» i Venture Factory som muligens kan disrupte hans livsstil og forretningsmodell. Og som så mange andre som føler seg truet, så går han til angrep. Til krig. Fordi krig selger.
Skal du derimot gå til krig, bør du være ganske sikker på at du vil vinne slaget, og om det var en god og riktig strategi gjenstår å se.
Oppmerksomhet fikk han, det er nå sikkert. Men det gjorde Inzpire.me også. Mye mer faktisk, vil jeg påstå, enn om Tangberg hadde holdt frykten og krigsretorikken for seg selv, i stedet for å skrive den ut i Kampanje. Derfor blir det legitimt å spørre om all PR, er god PR?
Les også: -Viser at vi er på et spennende spor (Kampanje)
Mats Lyngstad responderte også på kritikken fra Andreas Tangberg. Og det gjorde han uten å bruke samme krigsretorikk. Personlig tror jeg han gjorde klokt i det, og det spørs om ikke «vinneren» av krigen blir han som ikke gikk til krig «in the first place». Jeg vil påstå at Mats utviste langt bedre (livs)stil og retorikk. Derfor tror jeg også at han «vant det første slaget». Så spørs det om krigen er over, før den egentlig startet.
Hva mener du?
