Elizabeth Sellevold i eBok.no lar seg ikke sjarmere av Apple og Amazon. Det bør og skal være plass til sterke norske aktører som brenner for norsk litteratur.
Jeg er en ivrig ebok-leser, men kjøper sjeldent norske ebøker. Mest av alt på grunn av begrenset utvalg, dernest pris og det tredje at det er få norske bøker å kunne kjøpe til Kindle. På min iPad er det iBooks som gjelder – selv om jeg har kjøpt et par bøker via ARK-appen også. Kun når jeg ikke har noe valg. På Kindle er det Amazon som gjelder, selv om jeg har kjøpt et par bøker direkte fra Aschehoug som gir meg muligheten til å sende eboken via epost til min Kindle. Nå er det mye som tyder på at det norske ebok-markedet «tar av»…
Endringer og forbedringer i horisonten?
For kort tid siden leste jeg at adm dir i eBok.no – Elizabeth Sellevold – var skuffet over at bokavtalen ikke åpnet for å gi rabatter for ebøker. Jeg kan vel si at var mer enn skuffet. Oppgitt var vel mer ordet jeg ville brukt. Jeg har tidligere skrevet at den norske bokavtalen og bokloven først og fremst handler om frykt, fortid, proteksjonisme og kartellvirksomhet og at den har som oppgave å ”beskytte” forfattere og forlag for utenlandsk konkurranse. I et åpent og transparent samfunn som Internett har lagt til rette for, er det rett og slett bakstreversk.
Dette ville jeg vite mer om, og derfor tok jeg kontakt med Elizabeth for å høre om hun kunne dele litt mer innsikt og innsyn i det norske ebok-markedet og hun var ikke vanskelig å be. Heldigvis….. Her er intervjuet i sin helhet. Til tross for en treg start, ser det endelig ut til å «løsne» litt for oss som ønsker å lese flere norske bøker digitalt.
Hva tenker du om den norske bokloven i et kort og lang tidsperspektiv?
– Jeg er glad for å høre at du er en ivrig ebokleser. Det begynner faktisk å bli ganske mange av dem!
– Når det gjelder bokavtalen, vil jeg si at det ikke blir noen boklov. Den ble skinlagt før jul av den borgerlige regjeringen. Det vi i stedet får er en frivillig avtale inngått mellom partene i bransjen. Den betyr at man kan velge å stå utenfor avtalen. Utover dette er den foreslåtte bokavtalens betingelser i store trekk lik bokloven og i samsvar med den bokavtalen vi har i dag. Jeg hadde håpet på en mer offensiv avtale på det digitale feltet, at den ville gi mer stimulans til eboken, siden det har vært antydet fra politisk hold. En noe kortere fastprisperiode på ebøker og en mulighet til å rabattere mer på ebøker ville gitt oss mer konkurranse og fleksibilitet. Det ville gavnet leserne. Vi har fått igjennom en liten endring som går ut på at vi kan redusere prisen på de ebøkene der pocketutgaven utgis innen for fastprisperioden. Det skulle jo bare mangle.
– Den foreslåtte bokavtalen innebærer få endringer i rammebetingelsene. Sånn sett er det status quo. Men det er klart at bokbransjen må utvikle seg; leserne forandrer sine preferanser. På litteraturfeltet er det viktig å bevare det som er godt, men samtidig sikre innovasjon i bransjen. Dagens bokavtale legger opp til innovasjon i et behagelig tempo. Vi jobber for å øke farten.
I november i fjor spurte jeg på en av mine mange #UkensPoll hvordan de leste bøker i dag. Kun 4 av 10 av mine lesere svarte at de foretrekker papirbaserte bøker, mens resten foretrekker en eller annen form for ebok. Nå før påskeferien starter spør jeg hva man kommer til å lese årets påskekrim på, og her svarer flertallet så langt (ikke overraskende, siden de som leser HansPetter.info er veldig glad i teknologi og gadgets) at påskekrimen vil først og fremst bli lest på nett- og lesebrett. Gi din stemme du også – resultatet kan du lese på søndagens utgave av #Attersyn her på bloggen.
[polldaddy poll=7913529]
Hvordan vil du si at eBok.no-salget har utviklet seg i løpet av årets første tre måneder?
– EBOK.NO har hatt en god vekst, ca 30 % hver måned i forhold til den forrige. Det er vi godt fornøyd med! Men markedet generelt har vært mer labert, og det er vi ikke så fornøyd med. Markedsveksten i år har vært i snitt vært på 2-3 prosent i måneden. Det betyr at EBOK.NO har doblet markedsandelen siden nyttår. Det er gledelig!
Kan du si noe om hvem det er som typisk kjøper ebøker hos dere og om det er store forskjeller i hvilke type sjangre som er populære ebøker?
– Det er vanskelig å betegne den typiske ebokleseren. I EBOK.NO har vi noe flere menn enn kvinner. Det bryter med lesemønsteret ellers, som jo er dominert av kvinner. Det er ikke så overraskende at det er innovatører, storlesere og de som er teknologisk interessert som er først ut. Dette vil jevne seg ut etter hvert.
– Det er også mange pensjonister som reiser mye som foretrekker ebøker. De har allerede en full bokhylle. Vi vet at gruppen 35-44 år er sterkt overrepresentert blant nedlastere av ebøker. Flere menn enn kvinner laster ned ebøker. Du er med andre ord en ganske typisk ebokleser: mann, høyt utdannet, teknologisk interessert og storleser.
En av de virkelig store fordelene med iBooks er blant annet muligheten til å laste ned et utdrag av boken før man eventuelt velger å kjøpe den. I tillegg er det veldig nyttig at man kan lese andres anbefaler og det hele kan således også deles ut i sosiale nettverk. Jeg kan med andre ord søke om anbefalinger og tilbakemeldinger fra mine relasjoner via sosiale nettverk før jeg kjøper. På Kindle har jeg anledning til å slå opp ord jeg lurer på hva betydningen er via Internett.
Hvilke tjenester ser du for deg at dere kommer til å integrere i eBok.no i nærmeste fremtid?
– EBOK.NO har leseprøver på nesten alle norske ebøker. Utdragstjenesten finnes også i appene. Du kan med ett klikk laste ned leseprøve før du kjøper en ebok. På lydbøker kan du høre et utdrag fra boken. Vi har også fin funksjonalitet hvor bloggere, forfattere og andre på en enkel måte kan legge ut et leseutdrag på sin side. Håper flere oppdager denne muligheten.
– Når det gjelder nyutvikling, jobber vi kontinuerlig med dette. I våre seks måneder på lufta har vi lansert kategorien singler, en selvpubliseringstjeneste, mulighet for å forhåndsbestille ebøker og en rekke andre forbedringer, som for eksempel en mulighet for å filtrere på bøker som kan sendes til Kindle.
– Det kommer også flere nye funksjoner framover. I forrige uke ga vi brukerne mulighet for å sortere bokhyllen sin og lage lister av bøker en ønsker seg, har lest eller andre kreative lister. Disse listene kan deles på Twitter, Facebook eller bygges inn i en blogg eller nettside. Om kort tid kommer dette også i appene for Android-enheter, iPad og iPhone.
Hvilke enheter er det folk først og fremst leser sine ebøker på som de kjøper hos dere? Det sies at det ikke er mange Kindle-lesebrett i Norge og at det er en av årsakene til at forlag og bokhandlere ikke satser på Kindle, men jeg tenker at det blir litt høna og egget.
– De fleste leser ebøker og hører på lydbøker i EBOK.NO-appene for Android og iPhone og iPad. Langt de fleste er på Apple-enheter. EBOK.NO-appene er de eneste appene som inneholder både en ebokleser og en lydbokspiller.
– En annen stor gruppe er Kindle-brukerne. I 2013 var det 73 000 Kindle-lesebrett i Norge. Det er ganske mange når vi vet at de som har er lesebrett er storlesere. Vi får utrolig mange hyggelige tilbakemeldinger fra Kindle-brukere som har oppdaget hvor kompatible vi er med Kindle. EBOK.NO har en mye brukt funksjon hvor brukerne med ett klikk kan sende eboken til sin Kindle. Vi er opptatt av at leserne skal kunne lese norske ebøker på sitt prefererte lesebrett eller nettbrett. Hver uke har vi en «Ukens Kindle» – det er et tilbud på en ebok som er knallgod, billig og kan sende til Kindle.
Hvilke bøker tror du blir de mest populære under årets påskeferie?
– Som Kvikk-lunsj og appelsin er krim forbundet med påsketid. Det er en sterk tradisjon for det. Bestselgeren er ikke overraskende «Sønnen» av Jo Nesbø. Vi vil ha et stort krimsalg, men også tilbud på en mengde lydbøker for barn. Det er fine greier når man er på ferie. Ellers vil vi også lage lister som «Krimfri påske», «Oppdag en ny forfatter». Det skal være noe for alle.
Hvorfor mener du at nordmenn bør lese digitale bøker og hvorfor bør de kjøpe de fra ebok.no og ikke iBooks eller Amazon?
– Helt overordnet er det viktigste at nordmenn leser – uavhengig av format. Jeg tror det er siviliserende for et samfunn. Det gjør oss til et opplyst og kritisk tenkende folk.
– Nordmenn er blitt digitale, i verdenstoppen faktisk. Når vi utvikler digitale vaner, skal boken også ha sin plass i konkurransen med spill, Youtube og Netflix. Derfor er digital lesing viktig. Det ville være en fallitt for norsk språkutvikling, norske forfattere og norsk litteraturproduksjon hvis nordmenn går bort fra å lese norske digitale bøker.
– Apple med iBooks og Amazon er dominerende multinasjonale selskaper. De er dyktige, men jeg lar meg ikke sjarmere. Det ville være trist hvis Starbucks skulle ta over alle landets kaffebarer, det samme gjelder bøker. Det bør og skal være plass til sterke norske aktører som brenner for norsk litteratur. Vi må bevare mangfoldet.
Hvilke tanker har du gjort deg om ”morgendagens” ebøker? Vil de bli mer sosiale, mer interaktive og vil bøker kun inneholde tekst eller tror du på mediarike bøker i tiden fremover?
– Mediarike ebøker kommer snart. Allerede i år tror jeg. Først innenfor barnesjangeren, slik vi kjenner dem fra enkeltstående apper. Jeg ser også fram til den nye ebokformatet ePub3. Da kan vi får kokebøker og andre bøker med lyd, bilde, video osv.
Når vi runder av 2014, hvor mye tror du det norske ebok-salget har vokst med, og når blir ebøker større enn papirbøker i Norge?
– Det er vanskelig og spå, og spådommer ser som regel tåpelige ut i ettertid. Jeg håper politikerne klarer å gjøre noe med 25 % moms på ebøker. Å fjerne den vil ha en stor effekt og gjøre eboken mye mer attraktiv. Jeg tror vi må få ned prisen for at eboken virkelig skal ta av. Vippepunktet er vanskelig å spå, men et paradigmeskifte, hvor eboken blir sidestilt med papirboken, kommer. Det er jeg overbevist om.
