fbpx

2566 dager med en økende grad av digitalisering

I dag er det 2566 dager siden jeg lanserte HansPetter.info. Eller 7 år og 9 dager. Aldri før har vi vært så digitale. Så mobile. Eller så globale. Aldri før har alt endret seg like raskt. Og ennå er vi kun i startgropen.

Hvert år siden jeg publiserte den første bloggposten 24. august 2010 har jeg oppsummert litt av året som har gått. I år er jeg for sent ute. Rett og slett fordi det gikk meg «hus forbi» i alt annet som har skjedd de siste ukene. Etter en slapp og deilig juli på Bali, kom jeg hjem til en ganske så slapp start på august. En august som derimot tok seg kraftig opp i aktivitetsnivå etter at skolen kom i gang.

Lineære budsjetter, men eksponentiell vekst

Nå er sommeren offisielt over for i år, og høstjakta venter. Det mangler ikke på bedrifter som skal «trykke til» i løpet av årets siste fire måneder. Det lineære budsjettet skal møtes, og kanskje overgås, før nytt lineært budsjett for 2018 skal planlegges og avtales.

For selv om vi hører mye om eksponentiell vekst, er det vel ingen ennå som vil ønske seg et eksponentielt budsjett?

Det er mye snakk om eksponentiell vekst. Jeg snakker mye om det selv. At «ting» vokser med en fast faktor over en definert periode. Slik som for eksempel vår egen befolkningsvekst. Eller prosessorkraft og data som lagres. Eller vekst innenfor kunstig intelligens.

Avstand mellom teknologiske endringer og forretningsproduktivitet øker eksponentielt

Teknologiske endringer er også eksponentielle. Mens vår egen produktivitet kanskje er lineær. Aldri før har avstanden mellom hva som er mulig med teknologi og hvordan vi utnytter teknologien vært større. Og avstanden vokser for hver dag som går. Spesielt for teknologi-sinkene.

Aldri før har vi sett så mye teknologisk innovasjon inntreffe samtidig, med like store potensielle endringer. Det være seg innenfor kommunikasjon, personalisering, personifisering, 3D-printing, Internet of Things, automatisering, roboter, augmented- og virtual reality, smarttelefoner, wearables, droner, nevrale nettverk og kunstig intelligens. For å nevne noen teknologi trender.

Lineær bemanningsvekst, men eksponentiell økonomisk vekst

I tillegg kommer all infrastruktur som utvikles, utbygges og utbedres. Alt som kan digitaliseres vil bli digitalisert. Alt som kan kobles til internett, vil bli tilkoblet. Forenklet forklart handler digitalisering om hvordan vi kan bruke teknologi for å gjøre mer med mindre. Raskere og billigere. For noen betyr det en trussel. At jobbene forsvinner. For andre betyr det en mulighet. At man kan vokse uten å øke kostnadene. Og for andre betyr det at man kan øke kostnader og bemanning lineært, men vokse eksponentielt økonomisk.

Der noen ser bullshit, ser andre business

I løpet av det siste året har det som nevnt handlet mye om digitalisering. Om disrupsjon og eksponentiell vekst. Mens noen er pessimister er andre optimister. Der noen ser nye muligheter, ser andre trusler.

digitalisering

– Den gamle vannkraften bør fokusere på egen lønnsomhet. I stedet gråter de for sin syke mor og bremser det grønne skiftet, svarer Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga tilbake

EnergiNorge og Statkraft vil for eksempel beskyttes mot ny teknologi, mens Statnett tar i bruk ny teknologi for å spare en halv milliard. Der noen ser trusler ser andre muligheter. Der noen ser bullshit, ser andre business.

digitalisering

Digitaliseringen omfatter alt og alle. Det er det fortsatt mange som ikke har noen tro på. I NHOs Kompetansebarometer for 2017 er det fortsatt over 1/3-del av norske virksomheter som ikke tror at digitalisering er relevant eller aktuelt for dem.

Det forteller meg først og fremst at vi har en lang vei å gå før alle forstår hva digitalisering betyr. Og hva konsekvensene vil kunne være for dem som ikke følger med. Som ikke henger med. Som ikke utvikler seg. Som ikke erkjenner at «det som engang var, ikke er…». Digitalisering i seg selv er ikke et mål. Det er virkemiddelet for å nå sine forretningsmål. Eller rett og slett å overleve.

Det hjelper ikke å lukke øynene. Det hjelper ikke å fornekte, eller tro at det vil snu. Eller å synes at det er urettferdig at teknologien krever at forretningsmodellen må endres.

Science fiction i dag. Realitet i morgen. Takket være digitaliseringen

Digitaliseringen vil være nådeløs ovenfor de som står igjen. 2566 dager har gått siden HansPetter.info «gikk på lufta». 7 år og 9 dager med kontinuerlig digitalisering – av hvordan vi lever, leker, lærer og jobber. Men også 2566 dager med til dels latterliggjøring av digitaliseringen. Det er de som mener at digitalisering er «Keiserens nye klær». Dem om det.

For knappe to år siden var det å regne som utopisk og idiotisk – som science fiction å regne – at vi ville få selvkjørende biler. I 2018 vil vi se de første førerløse og elektriske bussene på veiene i Oslo-sentrum. I 2020 vil det autonome og elektriske skipet, Yara Birkeland, erstatte 40,000 vognturer i året mellom Yara sin gjødselfabrikk ved Porsgrunn og havnene i Brevik og Larvik.

10 år siden smarttelefonen «endret alt»

I år er det 10 år siden iPhone endret alt. Den har på mange måter endret måten vi lever, leker, lærer og jobber på. I likhet med så mye annet nytt, ble også den møtt med skepsis. Skepsis som har kostet selskaper og industrier milliarder.

There’s no chance that the iPhone is going to get any significant market share. No chance. Steve Balmer / Microsoft / 2007

I dag vet vi bedre. Mediehusene vet også bedre. Norske Skog vet bedre. Eller de 100-talls produktene som selskaper produserte før iPhone, men som smarttelefonen har erstattet i dag.

Som Frank Langva i Innovasjon Norge skrev i november;

– Digitaliseringen er nådeløs. Alt som kan digitaliseres vil digitaliseres, og det som faller utenom vil enten stige i verdi eller forsvinne ut av verdikjeden.

Da hjelper det pent lite at noen synes det gamle er «drita viktig».

2566 dager til med HansPetter.info?

Jeg har enn så lenge ingen planer om å legge ned HansPetter.info. Men hvordan HansPetter.info vil se ut, eller høres ut om 2566 dager vet jeg ikke. Det er det publikum som bestemmer. Publikum, samt min egen evne til å følge med på hva som fungerer. Det hjelper ikke å skrive godt hvis det ikke er noen tilstede for å lese det.

Det er viktig å være der hvor publikum er, og levere det slik publikum vil ha det.

Det har både NRK og TV 2 fått med seg i det siste. På samme måte som det nesten kun er eldre som leser papiraviser, er det også nesten kun de eldste som ser på lineær TV. Da hjelper det pent lite å «pakke inn» innholdet for de unge. Når de ikke er der. SKAM fikk øynene opp for mange, men åpenbart ikke mange nok. Nesten 9 av 10 som så på SKAM, gjorde det via internett og på sin smarttelefon. Under årets valgkamp var det nesten enda tydeligere.

Nærmere 750,000 nordmenn så på Statsminister-debatten som ble sendt live fra Tromsø på NRK-TV. Kun 20,000 av disse var mellom 20 og 29 år, mens over halvparten var over 65 år. Tilsvarende «tilstander» var det på Valgfri-programmet med Live Nelvik og Atle Bjurstrøm. Kun 8,000 av de totalt 400,000 seerne var mellom 20 og 29 år.

Og for TV 2 som «skryter» av å ha et yngre publikum, var det kun 3,000 av totalt 350,000 seere som så på deres første episode av Valgstudio som var i 20-årene. 70% var over 50 år, som TV2 har definert ut av sin kommersielle målgruppe.

På tide å erkjenne at det som var, ikke er

Det er på høy tid at vi alle erkjenner digitaliseringen. For det er først når vi erkjenner at «det som var, ikke er» og at behovet for å endre oss er høyst tilstede, at vi er villige til å forstå at vi må endre oss. Det er først når vi forstår at vi er villige til å prioritere, investere og tilpasse oss. Og det er først da vi vil kunne utføre og eksekvere annerledes.

Det kan være at det føles tryggere og bedre å ignorere og late som. Eller latterliggjøre digitaliseringen. Men dessverre blir det som å «pisse i buksa». Det kan føles godt og varmt et lite øyeblikk. Men ikke så veldig mye lengre.

Som ett av mine store forbilder, Silvija Seres, bruker å si;

– Vi må jobbe mer for å skape nye jobber, ikke beskytte gamle!

Håper du blir med minst 2566 dager til.

Les også: Silvija Seres har svaret på hva Norge skal leve av etter oljen (Aftenposten)