Forbrukertilsynet har i flere år jobbet for å få influencere til å merke bedre markedsføringen i digitale- og sosiale medier. Nå økes innsatsen mot uheldig kroppspress – mot influencere, nettverkene og annonsørene.
All markedsføring skal merkes
Som influencer / påvirker / opinionsleder er hovedregelen at all markedsføring skal merkes. Og det skal merkes såpass tydelig at det ikke er noen tvil for mottageren hvorvidt artikkelen, bildet, lyden eller videoen er av en kommersiell art eller ikke.
Med reklame menes alt som kan være med på å fremme salget av en næringsdrivendes produkt eller tjeneste. Markedsføringsloven gjelder for alle som får betaling eller andre fordeler fra en næringsdrivende mot at du omtaler/sprer informasjon om den næringsdrivendes produkter og tjenester i sosiale medier.
Vixen Influencer Awards-effekten
I kjølevannet av årets Vixen Influencer Awards, har også fokuset rettet seg inn mot influencernes (avslappede) forhold til hva det er de markedsfører også. Alt fra kostholdsråd, tips og kropp og helse, manipulering av kroppsfasong og kosmetiske inngrep eller injeksjoner, skal det nå også fokuseres på.
Samarbeid mot uheldig kroppspress i sosiale medier
Tirsdag 2. oktober overleverte Medietilsynet og Forbrukertilsynet en skisse til etiske retningslinjer mot uheldig kroppspress i sosiale medier, til barne- og likestillingsminister, Linda Hofstad Helleland.
* Elisabeth Lier Haugseth, direktør i Forbrukertilsynet, barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland, eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen, og Mari Velsand, direktør i Medietilsynet. FOTO: Kristine Meek/Medietilsynet.
De to tilsynene fikk oppdraget med å utforme en skisse til etiske retningslinjer etter et rundebordsmøte arrangert av barne- og likestillingsministeren og folkehelseministeren 5. juni i år, der utvikling av etiske retningslinjer var ett av flere tiltak bransjen foreslo selv. Målet med å utvikle etiske retningslinjer er å bidra til ansvarliggjøring av bransjen, og gjøre aktørene selv mer bevisst sin rolle og påvirkningskraft overfor unge følgere.
– Vi vet at negativt kropps- og utseendepress oppleves som et problem for mange barn og unge. Nå håper vi at skissen til etiske retningslinjer kan være opptakten til en viktig diskusjon om hvordan slikt press kan reduseres, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Strengere regler for hva man ikke kan markedsføre
I skissen til etiske retningslinjer for sosiale medier foreslår tilsynene blant annet at det ikke skal være lov å markedsføre kosmetiske inngrep eller injeksjoner som skal gi en varig eller langvarig endring av utseendet.
– Det har vært et mål å utvikle konkrete og enkle forslag til retningslinjer, som det verken kreves skjønnsmessige vurderinger eller juridisk kompetanse for å forstå, sier Velsand.
Skissen tar ikke bare for seg hva influencerne skal og ikke skal gjøre, men retter også pekefingeren mot nettverkene som står bak, og ikke minst annonsørene. Her heter det blant annet at nettverkene og annonsørene også har et ansvar for at de nye retningslinjene blir fulgt.
For influencerne er det spesielt 4 retningslinjer som er verdt å merke seg:
- Ikke markedsføre eller promotere kosmetiske inngrep eller injeksjoner som har til hensikt å gi en varig eller langvarig endring av utseende, for eksempel silikon og fillers.
- Ikke markedsføre eller promotere kosttilskudd og tilsvarende produkter som er ment å gi vektreduksjon, større muskler eller på annen måte fremme et bestemt kroppsideal.
- Ikke bidra til å spre uriktige eller udokumenterte påstander om kropp og helse. Spesifikke anbefalinger skal overlates til fagfolk.
- Merke eller gjøre oppmerksom på manipulerte bilder som skaper et falskt inntrykk av kroppsfasong og/eller utseende.
Forenklet regelverk
I forbindelse med arbeidet har Forbrukertilsynet kartlagt regelverket for markedsføring av skjønnhetsprodukter og -behandlinger, der håndhevingen i dag er delt mellom flere myndigheter. De viktigste reglene som gjelder for denne type produkter, er også samlet i en enkel oversikt.
– Det er ikke fritt fram, særlig hvis barn og unge er i målgruppen for reklamen. Å bryte loven kan få økonomiske konsekvenser, og vi håper denne oversikten gjør det enklere å sette seg inn i reglene, sier Elisabeth Lier Haugseth, direktør for Forbrukertilsynet.
Kun positivt
Dette tiltaket er utelukkende positivt. Spesielt gledelig er det å registere at søkelyset også rettes mot de profesjonelle aktørene «bak» influencerne. De som mest av alt bør vite hvilke regler som gjelder, men som også bør ha på plass gode etiske retningslinjer.
De vet, mer enn noen andre, hvilken påvirkningskraft influencere har. Det er tross alt hele forretningsmodellen til nettverkene. Og det samme gjør også annonsørene, som i økende grad har flyttet egne markedsføringsbudsjetter først fra papir- til nettaviser. Deretter fra nettaviser til sosiale medier. Og så over til influencerne direkte.
Jobben er ikke ferdig ennå
Foruten skissen som Medietilsynet og Forbrukertilsynet har lagt frem, anbefaler de også at Barne- og likestillingsdepartementet jobber videre med skissen til retningslinjer i samarbeid med bransjen, og at det settes ned et faglig utvalg som får ansvaret for å administrere og håndheve retningslinjene.
Det bør være i alles interesse at begge deler kommer på plass så raskt som mulig!
