
G7-landene har blitt enige om at kunstig intelligens må reguleres for å bevare et åpent og muliggjørende AI-miljø, basert på demokratiske verdier.
Risikobasert regulering
G7, som er en uformell sammenslutning av syv av verdens mest avanserte økonomier, inkludert Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia og USA, samt Den europeiske union, bekreftet søndag 30. april at de hadde kommet til enighet om en «risikobasert» regulering av kunstig intelligens.
Beslutningen fra digitale ministerier i G7-landene kom mens flere land i Europa vurderer en AI-lov for å håndheve reguleringer rundt generativ AI som ChatGPT. Utviklingen er betydelig ettersom de utviklede nasjonene gjentatte ganger har understreket behovet for regulering, i takt med økende popularitet av ChatGPT-lignende AI-plattformer. G7-medlemmene la til at reguleringen også bør «bevare et åpent og muliggjørende miljø» for utvikling av AI-teknologier og bør være basert på demokratiske verdier.
Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
AI-template
Her er det viktig å legge til at selv om ministrene anerkjente at «politiske verktøy for å oppnå den felles visjonen og målet med pålitelig AI kan variere mellom G7-medlemmene», setter avtalen en slags template for hvordan man skal kontrollere den kunstige intelligensen sett i lys av personvernbekymringer fra flere ulike hold.
Konklusjonene fra dette G7-møtet viser at vi absolutt ikke er alene i dette.
Uttalelsen kom fra Margrethe Vestager, visepresident i Europakommisjonen, til nyhetsbyrået Reuters før avtalen kom på plass. Vestager foreslår flere føringer for bruk av kunstig intelligens-verktøy, som for eksempel plikt til å merke AI-genererte bilder.
Merking av AI-bilder er en ting, som for eksempel de siste portrettbildene av meg selv som jeg har lagt ut på HansPetter.info/presse.
En annen ting er hvordan man skal merke videoer, og da videoer som for eksempel inneholder alt fra syntetiske skuespillere, politikere, nyhetsreportere og musikere. Og innenfor musikk, hvordan man skal håndtere den eksplosjonen av syntetiske utgaver av nye låter som har begynt å dukke opp, hvor ukjente har brukt syntetiske stemmer fra artister som Drake med flere, til å lage ny musikk, ved hjelp av kunstig intelligens. Da er det ikke lenger snakk om opphavsrett, men helt nye lover og regler om hvordan man skal regulere intellektuell eiendom, hvor eiendommen er alt fra ansiktet ditt, stemmen din og ordene. Ikke bare for å beskytte musikere, men til syvende og sist også for å håndtere sannheten.
Abonner på YouTube-kanalen min nå
Den raskest voksende applikasjonen i verdenshistorien
Kunstig intelligens, anført av ChatGPT, har siden lanseringen 30. november 2022, tatt verden med storm og blitt tatt i bruk av mange. Samtidig har teknologien blitt møtt med skepsis fra myndigheter og enkelte eksperter. Aldri før i historien har det vel gått såpass kort tid fra et produkt, et verktøy eller en tjeneste har blitt lansert, til myndigheter, utdanningsinstitusjoner og bransjer i fellesskap har uttrykt apokalyptiske tendenser. Og til dels med rette også. Bekymringer knyttet til spredning av desinformasjon og propaganda, samt mulige scenarioer der arbeidsplasser raskt kan forsvinne, er ikke grunnløse.
ChatGPT skapte et aldri så lite Jesus-øyeblikk 30. november, og har siden den gang blitt den raskest voksende applikasjonen i verdenshistorien. I kjølvannet av ChatGPT har det vokst frem et økosystem av AI-verktøy og tjenester, som snart teller 10.000 i antall, hvor alle i en eller annen form lover “gull og grønne skoger” i form av økt kreativitet, effektivitet, produktivitet og redusert behov for ekte mennesker.
The AI Act
For noen er glasset halvfullt, for andre halvtomt. Samtidig reiser den generative AI-teknologien en rekke spørsmål relatert til hvordan man skal beskytte immaterielle rettigheter, inkludert opphavsrett, fremme åpenhet, og håndtere desinformasjon, inkludert informasjonsmanipulering fra blant annet utenlandske krefter.
Torsdag 27. april kom EU-lovgiverne med en foreløpig avtale om en revidert versjon av den kommende AI-loven, The AI Act. Det nye utkastet inkluderer bestemmelser for beskyttelse av opphavsrett i forbindelse med generativ AI. Det kom på plass etter et opprop om et toppmøte for verdens ledere, nettopp for å håndtere spørsmålet om kontroll over denne teknologien.
Denne handlekraften vi er vitne til nå gir meg grunn til å være fremtidsoptimistisk. Som jeg skrev på Digi.no tilbake i februar i år, da jeg tok opp ni forslag til reguleringer av kunstig intelligens, så vil fremtiden i økende grad bli preget av teknologi og kunstig intelligens. En fremtid hvor den kunstige intelligensen vil sameksistere med vår menneskelige intelligens.
På samme måte som vi har etablerte regler, både juridiske, etiske, moralske og fornuftige, vil vi utvilsomt være best tjent med å få på plass gode reguleringer for å sikre en ansvarlig, trygg og bærekraftig utvikling av kunstig intelligens. Lar vi utviklerne få lov til å utvikle kunstig intelligens på sine egne premisser, kan jobben med å regulere i ettertid, fort komme for sent. Når teknologiutviklingen skjer i et eksponentielt omfang, er det ikke lenger nok å planlegge for det beste. Vi må også være forberedt på det verste.
Det ser det ut til at verdenssamfunnet, anført av G7-landene, nå også viser at dem er.
Og det skal vi være veldig glad for.