Trump, Grønland og ideen om en «exit-stat»

Når geopolitikk, teknologi og private bydrømmer begynner å overlappe hverandre.

Da Donald Trump i 2019 foreslo at USA burde kjøpe Grønland, ble det møtt med latter, hoderisting og diplomatiske avvisninger. Utspillet ble raskt plassert i kategorien “Trump-øyeblikk”: spektakulært, provoserende, og lite realistisk.

Likevel har ideen om Grønland som strategisk objekt ikke forsvunnet. Tvert imot har den gjenoppstått i en ny og mer sammensatt kontekst, der geopolitikk, teknologi og private byvisjoner glir over i hverandre.

Det har de siste årene sirkulert en påstand, avfeid av mange som en reinspikka konspirasjonsteori, som handler om at Trumps interesse for Grønland egentlig handler om å etablere såkalte «freedom cities» eller høyt autonome teknologibyer. I enda mer spekulative varianter omtales dette som en mulig «exit-stat». Et forsøk på å skape nye politiske rom utenfor tradisjonelle demokratiske rammer.

Spørsmålet er ikke om dette er en ferdig plan. Det finnes ingen dokumentasjon som tilsier det. Men spørsmålet er om ideene, nettverkene og insentivene som gjør en slik tanke mulig, faktisk er til stede. Og det er dette jeg vil invitere deg til å bli med på denne gangen, uten at jeg skal forsøke å dra deg med på en konspirasjon.

Hva vi faktisk vet, og hva vi ikke vet

La oss starte med det som er dokumentert.

Reuters har i løpet av fjoråret publisert flere saker som viser at Trumps innerste kretser har diskutert Grønland i en sammenheng der enkelte investorer og teknologiprofiler har promotert ideen om å etablere disse såkalte «freedom cities». Byer som beskrives som private eller halvprivate soner mer eller mindre fritatt for regulering, og skapt for å fremme innovasjon, teknologiutvikling og økonomisk vekst.

Reuters er samtidig tydelige på at dette befinner seg på et tidlig stadium. Det finnes ingen vedtatt plan, ingen avtaler, og ingen bekreftelse på at USA faktisk har til hensikt å overta Grønland. Men det som kan slås fast er at:

Ideen om Grønland som strategisk og økonomisk interessant territorium er reell.
«Freedom city»-konseptet er reelt og diskutert i teknologimiljøer.
Og at disse to sporene har, ifølge seriøse medier, krysset hverandre i samtaler rundt Trump.

Alt utover dette blir ren analyse, tolkning og spekulasjon.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Praxis og «network state»-ideen

Et navn som ofte dukker opp i denne diskusjonen, er Praxis. Praxis er et privatfinansiert prosjekt som har som ambisjon å bygge en ny høyteknologisk by fra bunnen av. Praxis omtaler seg selv som en del av det som kalles «network state»-bevegelsen, inspirert av ideer om at stater i fremtiden kan bygges som nettverk, finansiert av kapital og styrt mer som selskaper enn som demokratier.

Ifølge flere medier har Praxis betydelig kapital i ryggen og støttespillere fra kjente investormiljøer i Silicon Valley. Prosjektet har også uttrykt stor interesse for Grønland og har omtalt øya som et mulig sted for å teste ekstrem teknologi, energiløsninger og infrastruktur. Dette er begrunnet med arktiske forhold og strategisk beliggenhet.

Her er det dog viktig å understreke at Praxis har kontroll over, eller støtte fra, amerikanske myndigheter. Men det viser at Grønland allerede eksisterer som idé i et miljø som aktivt utforsker alternativer til tradisjonelle statlige strukturer.

Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.

Hvorfor Grønland?

Grønlands tiltrekningskraft er heller ikke vanskelig å forstå. Verdens største øy er rik på kritiske mineraler, sentralt plassert i Arktis, og stadig viktigere i et geopolitisk landskap preget av rivalisering mellom USA, Kina og Russland.

Men i «freedom city»- og network state-retorikken blir Grønland noe mer enn et strategisk territorium. Det fremstilles som et lerret. Et sted der man kan starte på nytt. Som et slags nytt «frontier», for de som tar referansen til da USA ble grunnlagt for 250 år siden. .

Flere forskere har påpekt at denne måten å snakke om Grønland på bærer preg av en klassisk kolonial logikk, der eksisterende samfunn og politiske strukturer tones ned eller ignoreres. Dette betyr ikke at investorer eller teknologiprosjekter nødvendigvis har onde hensikter. Men det viser hvordan teknologisk optimisme kan gli over i politisk blindhet.

Thiel, Altman og nettverkene rundt

Navn som Peter Thiel og Sam Altman dukker ofte opp i denne Praxis-diskusjonen, noe som bidrar til å gi historien et konspiratorisk preg.

Derfor er det også avgjørende å være presis og etterrettlig. Nå finnes det dokumenterte investorkoblinger mellom fond og prosjekter i «startup city»-miljøet og personer som Thiel og Altman. Det finnes også dokumentasjon på at Thiel har støttet Trump politisk, og at personer i hans krets har hatt flere roller i Trump sin administrasjon.

Det finnes derimot ingen dokumentasjon på at Altman eller Thiel sitter bak en konkret plan om å etablere en «exit-stat» på Grønland. Derfor skal jeg også være svært forsiktig med å trekke en slik konklusjon. Dog er det på sin plass – og helt legitimt – å understreke at:

de samme personene og fondene går igjen i flere av disse prosjektene
ideologien bak private bystater er godt kjent i disse miljøene, og
disse idéene nå ser ut til å ha funnet politisk gjenklang

Det er i dette overlappet mellom kapital, ideologi og politikk at spekulasjonen oppstår.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

En idé som er større enn Grønland

Kanskje er det mest interessante spørsmålet ikke om Grønland faktisk blir gjenstand for et slikt prosjekt. Det er det ikke mye som tyder på. Spørsmålet er heller hvorfor ideen oppleves som plausibel for så mange.

«Freedom cities», private infrastrukturer, autonom teknologi og kapitalstyrt styring er ikke lenger “science fiction»-ideer.

De diskuteres åpent, finansieres tungt og presenteres som løsninger på det mange i teknologibransjen oppfatter som demokratiets treghet og reguleringens byrde. I så måte kan Grønland ses som et symbol. Ikke for en hemmelig plan, men for en bredere tendens om at enkelte aktører, inkludert Thiel og Trump, ønsker å flytte politikk, makt og styring bort fra kollektive institusjoner og over i private, teknologiske systemer.

Et åpent spørsmål. Ikke en konklusjon

Det finnes heller ingen beviser for at Grønland står i fare for å bli en «exit-stat» for teknologieliten. Men det finnes tilstrekkelig mange dokumenterte ideer, nettverk og interesser til at spørsmålet er verdt å stille.

Ikke fordi det avslører en skjult plan, men fordi det sier noe om hvordan fremtidens makt tenkes. Hvis ideen om private byer, ikke-regulerte soner og teknologisk suverenitet får politisk gjennomslag, hva skjer da med demokrati, ansvarlighet og fellesskap? Og hvem får egentlig definere hva «frihet» betyr i slike prosjekter?

Det er spørsmål som fortjener mer enn latterliggjøring og beskyldninger om konspirasjonsteorier. Jeg mener de fortjener en åpen, kritisk og informert offentlig samtale, før idéene går fra spekulasjon til struktur.

Det var mange som lo da Donald Trump lanserte seg selv som presidentkandidat tilbake til 2015. Og det var mange som mente det var viktig å skille mellom hva Trump sa og hva han gjorde. Det er god grunn til å ikke le lenger, ei heller skille mellom hva han sier og hva han faktisk gjør. Og vi bør også følge nøye med på hva tekoligarkene driver med.

Aktuelle lenker:

Hva vi faktisk vet, og hva vi ikke vet

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Praxis og «network state»-ideen

Hvorfor Grønland?

Thiel, Altman og nettverkene rundt

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

En idé som er større enn Grønland

Et åpent spørsmål. Ikke en konklusjon

Relaterte artikler