Teknologitrendene for 2025 består av en kompleks balanse mellom innovasjon og konsekvenser

2025 vil by på teknologiske gjennombrudd som skyter fart i alt fra kunstig intelligens og bærekraftig energi, til cybersikkerhet og utvidet virkelighet. Men samtidig med akselerert innovasjon, vil vi også møte mange etiske dilemmaer og økende geopolitisk press som krever en helhetlig og kritisk tilnærming. I tillegg vil Norges rolle som teknologiaktør bli ytterligere marginalisert.

Nå som vi har lagt 2024 bak oss, er det trygt å si at vi befinner oss i en teknologisk omstilling som vil forme livene våre på måter vi knapt kan forestille oss. Teknologiens rolle i samfunnet har blitt stadig mer sentral, men samtidig mer kompleks. Og som så mange år tidligere er det på sin plass at jeg forsøker å identifisere de mest innflytelsesrike teknologitrendene for det nye året, samtidig som jeg vil bestrebe å gi et slags fugleperspektiv på hvordan disse utviklingene vil påvirke oss på mikro- og makronivå, og da først og fremst med et politisk, økonomisk og geopolitisk fokus.

Kunstig intelligens og automatisering: Nye høyder, nye utfordringer

I 2025 tror jeg det vil være svært sannsynlig at kunstig intelligens for alvor vil gå fra å være en assistent i bakgrunnen til en sentral og aktiv aktør i beslutningsprosesser, og da tenker jeg både privat og profesjonelt. Mens generativ AI frem til nå har handlet reaktivt, vil proaktive AI-agenter få evnen til å handle autonomt og resonnere på et nivå som utfordrer tradisjonelle arbeidsmåter. Dette kan gi enorme produktivitetsgevinster, men vil også reise etiske spørsmål om rettferdighet, ansvar og kontroll.

På mikronivå kan dette bety en mer effektiv hverdag, fra persontilpasset helseteknologi til optimaliserte arbeidsprosesser. Samtidig skaper det en økt risiko for arbeidsledighet i sektorer som ikke evner å tilpasse seg. 

Fra et makronivå tror jeg vi vil komme til å oppleve en økende intens konkurranse mellom USA og Kina, med et EU som vil fortsette å henge etter, og hvor Norges rolle – til tross for ambisjoner om å bli en ledende AI-nasjon – vil bli stadig mer marginalisert. AI-utviklingen i Norge preges mest av alt av fragmenterte initiativer og en manglende evne på nasjonalt nivå til å gå fra ord til handling, som kan bidra til at vi kan måle oss med de globale lederne.

Her kan Norges AI-milliard (over en femårs periode) fra 2023 for eksempel sammenlignes med Microsofts nylige annonsering om å bruke  over 800 milliarder kroner, bare i 2025, på AI-infrastruktur. 

Bærekraftige teknologier

Bærekraftige teknologier og energilagringsløsninger vil også prege 2025. Økende fokus på miljø, reduksjon av klimagassutslipp og mer effektive energisystemer gjør at teknologi kan spille en avgjørende rolle i klimakampen. Men vi må være ærlige: Et mer komplekst og energikrevende digitalt økosystem krever også at vi stiller grunnleggende spørsmål om ressursbruk, materialtilgang og geopolitiske konsekvenser av hvem som kontrollerer sjeldne jordartsmetaller, solceller, vindmøller og energilagringsteknologi.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Cybersikkerheten vil fortsette å bli et kappløp mot trusselbildet

Desto mer teknologien integreres i vårt daglige liv, desto mer kritisk blir cybersikkerhet. Vi har ikke bare blitt avhengige av teknologien, avhengigheten har også gjort oss fryktelig sårbare. Ikke minst med tanke på behovet for tilgang til cybersikkerhets-ekspertise vokser kraftig. Politiske (feil)grep har ikke bidratt til at vi klarer å tiltrekke oss slik arbeidskraft fra utlandet. Tvert imot.

Med fremveksten av kvanteteknologi står vi foran en potensiell revolusjon innen kryptering – både som en løsning og en trussel. Kvantedatamaskiner kan bryte dagens sikkerhetssystemer, noe som utfordrer nasjonale forsvarssystemer og finansielle nettverk.

For Norge, som allerede sakker akterut på alt av teknologi-indekser, representerer dette en betydelig risiko. Mangelen på strategisk investering i kvante-sikker teknologi vil forsterke sårbarheten vår. Samtidig balanserer EU strenge personvernlovgivninger mot behovet for sikkerhet, noe som kan hemme innovasjon og gi Kina og USA en fordel. 

Trøsten er at kvanteteknologi ikke vil ha sitt kommersielle gjennombrudd på flere år ennå. Trusselen er samtidig at det vil dessverre fungere som en sovepute for våre folkevalgte, som vil fortsette å underinvestere i slik kunnskap og teknologi. 

VR, AR og metaverset: Fra underholdning til integrasjon

Selv om jeg er ganske så sikker på at virtuell virkelighet aldri vil slå an hos gamere, tror jeg XR-teknologien, som har modnet betydelig i løpet av året som har gått, i økende grad vil bli benyttet innen utdanning, helse og industrien i 2025. Blant annet vil VR bli brukt for kirurgisk trening og AR vil bli brukt for industrielle vedlikeholdsoperasjoner. 

På en global skala vil metaverset utvikles til en slags hybrid av det fysiske og digitale, der selskaper som Meta og Tencent vil kjempe om den globale dominansen. Dette er på lang sikt og ikke noe som vil prege 2025 i utstrakt forstand. 

Forskning antyder at XR-teknologi kan øke læringsutbyttet og redusere behovet for fysisk transport, men vi må spørre oss: Hva skjer med den menneskelige kontakten, vår mentale helse, vår tilknytning til naturen og vår evne til å forholde oss til fysiske omgivelser? Teknologien kan gjøre oss mer effektive, men også mer isolerte. I en verden der skjermen går fra å være en flate til å omgi oss fullstendig, risikerer vi at skillet mellom ekte og simulert opplevelse viskes ut på en måte som påvirker både vår psyke og vår identitetsfølelse.

Derfor vil etiske spørsmål rundt mental helse og sosial isolasjon bli stadig viktigere, også i 2025. For Norge sin del, som mangler strategisk satsing på denne teknologien, risikerer vi også her å miste innovasjonskraften som vil på sikt skape nye arbeidsplasser, forretningsmodeller og verdikjeder.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Tingenes internett (IoT) og edge computing

Antall sensorer tilkoblet internett vil fortsette å eksplodere. Fra smarte byer med trafikklys som optimaliserer strømmen av kjøretøy, til industrielle produksjonsanlegg der maskiner selv varsler om vedlikehold, vil IoT være en bærebjelke i 2025. Kombinert med edge computing – at databehandlingen skjer nær kilden i stedet for i sentrale datasentre – vil dette muliggjøre sanntidsløsninger som før var utenkelige. 

Industrien blir mer effektiv, energiforbruket optimaliseres, og helsesektoren kan forutsi epidemier før de bryter ut. Men mer data betyr også mer overvåkning, mer personvernproblematikk, mer energiforbruk og nye sikkerhetstrusler. Hvor mye data er vi villige til å dele for å få en litt smidigere hverdag?

Og hvem kontrollerer infrastrukturen som får samfunnet til å tikke og gå – er det store selskaper, nasjonalstater, eller en håndfull teknologigiganter? Svaret er vel allerede gitt og lite blir gjort for å hindre at ikke makten ytterligere konsolideres til disse teknologigigantene. Tvert imot. 

Organdyrking og bioteknologi er en del av fremtidens helsevesen

Bioteknologi gjør betydelige fremskritt innen organdyrking og regenerativ medisin. Ved å kombinere CRISPR-teknologi med avanserte AI-algoritmer kan vi i 2025 se ferdigutviklede organer dyrket på laboratorier, klare til transplantasjon. Dette representerer en revolusjon i helsesektoren, men også en ny dimensjon av etiske utfordringer.

For Norge, med et presset helsevesen, kunne dette vært en del av løsningen. Men i likhet med andre teknologi-ambisjoner Norges regjering har, vil avstanden mellom ord og handling også prege det kommende året. Ikke vil det hjelpe at det er Stortingsvalg i 2025, og teknologi vil ikke prege valgkampen på noen som helst måte. Dessverre. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Polariseringens tidsalder anført av sosiale medier

Sosiale medier forblir en sentral aktør i informasjonsspredning og samfunnsdebatt. Men algoritmene som styrer innholdet, skaper stadig mer polarisering. EU arbeider med reguleringer som skal hindre desinformasjon, mens USA og Kina utnytter disse plattformene som strategiske verktøy i en geopolitisk kontekst.

For Norge, som tradisjonelt har verdsatt et åpent demokrati, blir dette en utfordring. Mangelen på kontroll over plattformene betyr økt risiko for manipulasjon og desinformasjon i valgprosesser. Til tross for at har blitt jobbet i over ti år med økte aldersgrenser for bruk av sosiale medier, har lite eller ingenting skjedd. 

Selv om Norges utdanningsminister stilte flere av lederne fra de største plattformgigantene til veggs på tampen av 2024, vil vi ikke oppleve økte aldersgrenser i 2025. Kun økt polarisering i takt med stadig dårligere mental helse. 

“Det er typisk norsk i være treig”

Norge vil med all sannsynlighet oppleve et regjeringsskifte i 2025, noe som antakelig vil føre til at eksisterende digitaliseringsstrategier og ambisjoner settes på pause i påvente av den nye regjeringens prioriteringer. Dette vil ytterligere skade Norges evne til å ta opp kampen mot EU og resten av verden, spesielt med tanke på at de eksisterende strategiene i liten eller ingen grad har blitt omgjort fra ord til handling. 

Resultatet er at Norge fortsetter å være gode på å være treige, noe som ytterligere vil sette press på vår konkurransekraft, innovasjonsevne og produktivitet.

Etiske perspektiver, fremtidens arbeidsliv og menneskets plass

Felles for alle disse trendene er at de ikke utvikler seg i et vakuum. De påvirkes av politiske valg, økonomiske interesser, etiske standarder og kulturelle normer. Som jeg har pekt på flere ganger – både her og gjennom hele 2024 – handler ikke disse trendene bare om å jobbe raskere, smartere og mer effektivt. De handler også om hvordan vi forholder oss til vår egen biologiske natur, vår mentale helse, vår frihet og vårt behov for søvn, ro og dyp konsentrasjon.

Teknologien gir oss fordeler og utfordringer, muligheter og risikoer. I en verden der AI-agenter kan jobbe uavbrutt, XR gjør virkeligheten «flytende», IoT samler inn data om alt vi gjør, og bærekraftige energiløsninger kjemper mot en eskalerende klimakrise, kreves det at vi stiller oss et par grunnleggende spørsmål: 

• Hvordan opprettholder vi menneskelig autonomi, verdighet og livskvalitet i møte med teknologiske systemer som aldri trenger hvile? 
• Hvordan bevarer vi demokratisk kontroll når teknologien sprenger grenser for hva som er mulig?

Andre teknologitrender uten fullt gjennombrudd i 2025

Selv om kunstig intelligens, XR-teknologier, IoT og energiteknologi vil stå i rampelyset, utvikles det en rekke andre teknologier som kan bli svært viktige på lengre sikt, men som neppe får sitt store, kommersielle gjennombrudd i inneværende år. De er likevel verdt å nevne, nettopp fordi de kan bidra til å definere hvordan verden vil se ut i tiåret som følger.

1. Kvanteteknologi: Mye hype, men fortsatt i laboratoriet: Kvanteteknologi trekkes ofte frem som en “game-changer” som kan revolusjonere alt fra kryptering til avansert molekylforskning. Men selv om giganter som IBM, Google og Microsoft nå kan tilby kvantedatabehandling “i skyen” for forskningsformål, er vi fremdeles på eksperimentstadiet. Det er sannsynlig at 2025 vil bringe flere tekniske gjennombrudd, men disse vil trolig forbli i domenet til forskere, universiteter og spesialiserte prosjekter i mange år til.
2. Biometri og ny digital identitet: Biometriske løsninger er ikke noe nytt, men bruken blir stadig mer sofistikert. Alt fra ansiktsgjenkjenning og fingeravtrykk til iris-skanning og atferdsbiometri (hvordan vi bruker tastaturet eller musen) kommer for fullt. I Europa jobbes det med en digital lommebok (EU Digital Identity Wallet). Dersom denne gjennomføres, vil det presse markedet til mer fleksible, men også standardiserte biometriløsninger. Likevel vil vi nok ikke se en omveltning i løpet av 2025.
3. Brain-Computer Interfaces (BCI): Når hjernen kobles på maskinen: Koblingen mellom hjerne og datamaskin høres fremdeles ut som science fiction, men vi begynner å se enkle BCI-implementeringer innen rehabilitering, trening, VR-spill og museer (der du kan styre enkle oppgaver med hjernen). Elon Musks Neuralink har skapt mediestorm, men dette er fortsatt langt unna en bred kommersiell lansering. Derimot bør de etiske og moralske debattene starte for fullt. På kort sikt vil BCI trolig brukes mest til å hjelpe slagpasienter og andre med bevegelseshemninger, eller for innovative VR- og spillopplevelser. Desto nærmere vi kommer til det å kunne “lese” tanker, desto større blir utfordringene rundt privatliv, datatilgang og manipulasjonsfare. Dette er delvis grunnen til at vi neppe ser et kommersielt gjennombrudd i 2025. BCI kan på sikt brukes i alt fra militærteknologi til fjernstyring av roboter. Men inntil teknologien blir trygg, rimelig og brukervennlig, vil den forbli en nisje.
4. Helseteknologi: Fra “nice-to-have” til en naturlig og nødvendig venn: Jeg har selv opplevd potensialet i kunstig intelligens som en digital psykolog eller veileder. Personlig helseteknologi, som smartklokker, smartringer og glukosemålere, vokser raskt i popularitet, men vil i 2025 fortsatt befinne seg i en form for “early adopter”-fase på flere områder.

• • AI i psykologrollen: Selv om noen KI-systemer kan gi veiledning, analysere emosjonell tilstand og fungere som en samtalepartner, er vi fortsatt langt unna å stole helt på en “digital psykolog”. De etiske implikasjonene er store, og autorisasjonskravene er uklare. 
  • Kontinuerlig helsesporing: Smartklokker og smartringer måler søvn, puls, aktivitet og stress. Kombineres dette med glukosemålere og annen teknologi, får brukerne dypere innsikt i egen helse. I 2025 kommer vi til å se flere mennesker som tar i bruk slike produkter for å tilpasse kosthold, trening og stressmestring. 
  • Meningsfull innovasjon – men ikke mainstream: Mange flere vil prøve slike helsegadgets, men de vil ikke være allment utbredt. Høye priser, kompliserte brukersnitt og personvernspørsmål holder fortsatt en del tilbake. Samtidig kan forsikringsselskaper og arbeidsgivere i noen land begynne å tilby subsidierte helse-produkter som en del av deres helsefordeler. 
  • Datainnsamling og ansvar: Flere aktører, fra Apple til enkelte oppstartsbedrifter, sitter på enorme mengder sensitive helseopplysninger. Selskapenes ansvar for å beskytte disse dataene blir større. Reguleringer vil skjerpes, men det er usikkert om de vil holde tritt med den raske teknologiske utviklingen. Også her vil økonomisk vekst og geopolitisk uro trumfe enkeltindividets personvern. 

Hva har disse trendene til felles?

Disse teknologiene vil trolig ikke oppnå et kommersielt gjennombrudd i 2025. Samtidig er disse interessante teknologi-områder som vil bidra til å forme hvordan hverdagen vår ser ut mot slutten av dette tiåret og videre. Flere av dem er i skjæringspunktet mellom dype etiske dilemmaer, strenge regulatoriske krav og høye utviklingskostnader, noe som naturlig bremser en rask utrulling.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Teknologiens dualitet

Teknologiutviklingen i 2025 representerer både enorme muligheter og betydelige utfordringer. For å navigere i dette landskapet må Norge og andre nasjoner balansere innovasjon med reguleringer. Dette krever politisk mot, økonomisk investering og internasjonalt samarbeid.

På makronivå vil geopolitikken preges av en økende rivalisering mellom USA, Kina og EU, med Norge som en ubetydelig spiller. Samtidig må vi på mikronivå sikre at teknologien forblir et verktøy som styrker individets frihet og livskvalitet, ikke en kraft som undergraver det. Teknologien må tjene menneskeheten, ikke motsatt. Oppdager vi viktigheten av akkurat det for sent, er vi fortapt.

2025 vil sånn sett være et svært avgjørende år for menneskeheten, da avstanden til å oppnå generell kunstig intelligens blir stadig kortere. 

Jeg håper på en bredere aksept for å stille kritiske spørsmål til deler av teknologiutviklingen og ikke minst til teknologiselskapene i 2025, uten å bli møtt med kommentarer om å være imot utvikling og teknologi. Slikt blir det dårlig debatt av, noe som først og fremst tjener teknologigigantene. Giganter som gjør stadig mer skade på kloden, samfunnet og enkeltindividet, samtidig som de blir stadig mektigere og rikere.

Det er viktig å håpe på det beste, men kanskje enda viktigere å forberede seg på det verste.

Lykke til. Og godt nytt år.