fbpx
digitalisering

Store, digitale hull i tannlegebransjen

Digitalisering handler om å bruke teknologi for å gjøre mer med mindre, raskere og billigere. Og til det bedre. Det vil skape bedre tjenester. Også for oss som går til tannlegen.

Data er gull, men også gråstein og hull

Data er gull. Men hvis vi bare sitter på dem, er de egentlig ikke verdt mer enn gråstein, skriver vår digitaliseringsminister, Nikolai Astrup i Aftenposten 22. april.

Det har han helt rett i. Dessverre er det nok tilfellet for mange at det er mer gråstein enn gull. Det er mye data, men den forblir ustrukturert og ikke utnyttet riktig. Det gjelder både i det private næringsliv, men ikke minst i det offentlige.

Data printet ut på papir

Sistnevnte opplevde jeg selv da jeg var på tannlege-besøk med min sønn på 13 år som muligens trenger tannregulering. Lang historie kort så hadde vi to år tidligere vært hos en reguleringstannlege – eller mer presist – en kjeveortoped. Årsaken var at tannlegen til min sønn var usikker på om han ville måtte komme til å gå med tannregulering eller ikke. Kjeveortopeden skulle sende over bilder og anbefaling til skoletannlegen og vi ville høre fra tannlegen hva konklusjonen ble.

Men vi hørte ingenting. Ikke ble sønnen min innkalt til ny tannlegetime eller, så etter hvert bestemte jeg meg for å bestille en time til han. Tannlegen svarte aldri på telefon, men etter litt googling fant jeg frem til en epost-adresse, som til min store overraskelse, tannlegen svarte på.

Lang historie kort – vi fikk booket en tannlegetime. Tannlegen tok bilder av tennene til sønnen min, og satt så opp en ny time. Derimot ville de gjerne at vi skulle ta en tur til en kjeveortoped igjen, for å få en ny vurdering av hvorvidt han kom til å trenge tannregulering eller ikke.

En felles database for alle tannleger (og kjeveortopeder)

Og her kommer jeg til sakens kjerne. Her kommer jeg til de store digitale hullene i norsk tannlege-bransje. I stedet for at tannlegen kunne brukt seg av en felles database hvor de kunne raskt funnet ut hvilken kjeveortoped som hadde ledig time før neste tannlegebesøk, printet tannlegen heller ut fire fulle A4-sider med til sammen 65 forskjellige kjeveortopeder som jeg fikk i oppgave å ringe til, for å booke en time.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Og i stedet for å sende den aktuelle kjeveortopeden de bildene av tennene til min sønn – som var digitale – printet i stedet tannlegen disse ut, og da de til meg som en del av en papirbunke på til sammen 12 sider. Disse skulle jeg så kjøre ned med til den aktuelle kjeveortopeden – så fort jeg hadde fått booket en time for min sønn – slik at kjeveortopeden kunne se på disse i forkant.

Alt dette – foruten det fysiske besøket til kjeveortopeden – kunne blitt løst utrolig mye smidigere, hvis alle hadde brukt dataene i stedet for å sitte på dem selv.

Mindre friksjon, mer tid

Erna Solbergs uttalelse om at Norge er langt fremme innen digitalisering står seg, hvis vi begrenser definisjonen av den til å handle om hvor mange av oss som er på nett og hvor mange av oss som har en smarttelefon, nettbrett eller datamaskin tilkoblet internett.

Men digitalisering handler om hvordan man tar i bruk teknologi for å gjøre mer med mindre, raskere og billigere. Og til det bedre. Det handler om å fjerne – i det minste, redusere friksjon, og gi tid tilbake. For tannlegebransjen er realiteten det motsatte. Man har tatt i bruk mye teknologi og sitter på mye data, men alle sitter på sine dataer i stedet for å dele det – slik at det blir gull og ikke bare hull.

– Data kan, hvis vi foredler og forvalter dem riktig, legge grunnlaget for bedre og mer effektive offentlige tjenester, nye industrisuksesser og arbeidsplasser, skriver digitaliseringsministeren avslutningsvis i sin kommentar i Aftenposten.

Tannlegeindustrien er bare ett av veldig mange eksempler på at vi har et stort uforløst potensiale for bedre og mer effektive offentlige tjenester!

Bilde: Alex via Unsplash