
Over 1,4 millioner nordmenn følger de største selskapene i sosiale medier, men det er ikke så mye å følge med på hos de fleste.
For omtrent ett år siden publiserte jeg en liten analyse over hvordan det stod til med noen av Norges største B2B- og B2C-selskapers digitale innsats.
Siden den gang har det skjedd veldig mye, men fortsatt er det slik at selskapene er langt mer «sosiale» enn hva lederne er. I tillegg er det også langt flere som «følger» de største selskapene enn hva innholdet skulle tilsi. For de ALLER fleste selskapene ser det mer ut som at «innsatsen» i bruk av sosiale medier strekker seg til en ren oppføringsjobb. Sosiale medier er nok mye mer enn en oppføring på Gulesider eller i en telefonkatalog….
Spørsmålet er selvsagt om det spiller noen rolle.
I Geelmuyden.Kiese jobber vi fortsatt etter et enkelt utgangspunkt; at norske selskaper ikke har utnyttet de sosiale mekanismene som Internett har åpnet for – for organisatoriske, omdømmemessige og økonomiske formål. Derfor har jeg ikke bare kikket på veksten fra fjorårets undersøkelse, men også sett på selskapets børsutvikling det siste året oppimot Oslos hovedindeks, antall ledige stillinger de har annonsert på egne hjemmesider, på Finn.no og på LinkedIn, samt hvordan virksomhetens egne hjemmesider har utviklet seg.
DNB er best på sosiale medier og har økt mest på Oslo Børs
Som sist har jeg tatt for meg Statoil, Norsk Hydro, Yara International, Orkla, Aker Solutions, Statkraft, Seadrill Norge, Atea, Reitangruppen, DNB, Posten Norge, Tine, Storebrand, If, Telenor, Coop Norge og Komplett.
Når jeg skriver «best» så legger jeg i dette at DNB har vist den bredeste innsats i forhold til egen tilstedeværelse. De er å finne i alle kanaler og er ikke bare «oppført» slik mange ellers er – som i en telefonkatalog – men tatt i bruk kanalene for å skape dialog og nærhet til sine målgrupper. I tillegg er sjefen selv tilstede, aktiv som både blogger og bidragsyter i sosiale nettverk som Twitter, Facebook og LinkedIn.
På nesten alle områder er det vekst, og det er også tydelige forskjeller hvor veksten i de sosiale nettverkene kommer i fra når vi ser på B2B- mot B2C-selskapene, selv om det er to nettverk som vokser langt kraftigere enn alle de andre – og det er YouTube og LinkedIn.
Vekst i prosent er en ting, men det er selvsagt interessant å se på tallene bak veksten, og her er det virkelig store forskjeller.
Tallene over viser klart og tydelig at Facebook er den primære kanalen for B2C-selskaper, mens LinkedIn den mest populære for B2B. På Facebook varierer det også veldig mye – både i antallet følgere, aktivitet og derfor også engasjement. Jeg har brukt LikeAlyzer til å lage en liten «puls» over Facebook-sidene til disse selskapene og her varierer det fra 0 til 83 poeng – hvor 100 er maks.
Felles derimot for alle selskapene er at aktivitetsnivået på LinkedIn-sidene er relativt begrenset og at aktivitetsnivået på Google+-sidene er mer eller mindre fraværende. Til eksempel kan det nevnes at Komplett.no er det klart største selskapet på Google+ med nesten 800 følgere, men de har fortsatt ikke postet en eneste gang. DNB er det nest største selskapet på Google+ med nesten 700 følgere, men har ikke oppdatert sin Google+-side siden juni.
Sosiale knapper og mobiltilpassede nettsider
Halvparten av disse selskapene har nå fått mobiltilpasset sin hjemmeside, noe som er en vekst fra 35% året før. Den største veksten står B2B-selskapene for, hvor INGEN av disse selskapene hadde tilpasset sine hjemmesider på samme tid i 2012. Derimot er det kun 22% av de største B2B-selskapene som har lagt til rette for sosiale deling- og følgeknapper på sine hjemmesider, men også dette er en «kraftig» vekst fra 2012 hvor ingen av selskapene hadde dette på plass.
Hva gjelder blogging så er dette fortsatt ganske så fraværende og uten markante endringer fra 2012. Rune Bjerke i DNB har begynt å blogge, men det er også det hele. De fleste bedrifter har ikke satset på blogging og de fleste nettsider er ganske så statiske og kjedelige med mye tekst og veldig få bilder av ansatte. Faktisk er det vanskelig å finne mange ansatte i det hele tatt, noe som gjør det bortimot umulig for potensielle kunder eller arbeidstagere å «bli kjent» med virksomheten så fremst man ikke møter ansatte «face2face». Dette er ganske overraskende, men ikke minst skuffende med tanke på hvor mye mange av disse virksomhetene «sloss» om de beste hodene i landet vårt.
«Alle» er på LinkedIn, men ikke de ledige stillingene?
De største bedriftene virker veldig så tradisjonelle. Statiske og ganske så kjedelige nettsider. Lite bruk av bilder for å bli kjent med selskapet og begrenset bruk av de sosiale kanalene til å endre vår kjennskap, kunnskap, holding eller handling.
Jeg har også sett på hvor mange ledige stillinger disse selskapene har og her er det feks ikke store forskjellen mellom antallet stillinger utlyst på Finn.no og de jeg finner på deres respektive hjemmesider. Derimot er det veldig stor forskjell på hvordan det ser ut på LinkedIn. Tilbake til hva jeg skrev innledningsvis – alle bedrifter er på LinkedIn, men det brukes ikke til noe mer enn å oppføre selskapet der.
Bare så det er sagt – sosiale nettverk må ikke forveksles med en digital telefonkatalog!
Ledere er fullstendig fraværende på sosiale medier
Som i 2012 er det svært få ledere i våre store norske selskaper som bruker sosiale medier. Selv kommunikasjonssjefene er mer eller mindre fraværende.
Det finnes noen unntak og også her er det DNB som skiller seg ut. Rune Bjerke finner jeg på Facebook, Twitter og LinkedIn og det samme gjelder også sjefen i Atea – Dag Fodstad, som i tillegg til de tre nevnte nettverkene også kan finnes på Google+ – dog uten en eneste oppdatering. 44% av toppsjefene har en profil på LinkedIn, mens kun 1 av 4 er å finne på Facebook og Twitter. På Google+ er det ingen som er…
For markedssjefene i de samme selskapene ser det bedre ut, 8 av 10 er å finne på Facebook, mens bare 53% har en Twitter-konto. Derimot er hele 87% tilstede på LinkedIn. Ingen er på Google+.
Jeg har også – som i 2012 – sjekket ut hvordan det er med IT-sjefene, og her er det kun 1 av 4 som har en Facebook-profil, 4 av 10 som er på Twitter og 9 av 10 som har en LinkedIn-profil. For alle tre grupperinger er det svært få som bruker LinkedIn til noe som helst utover å «nettverke» og som for toppsjefene og markedssjefene så er det ingen som bruker Google+ – til tross for at IT-folk gjerne er mer tekniske enn topp- og markedssjefer. LinkedIn er mest populært, men felles for alle nettverk er at de blir lite brukt til å formidle noe som helst. Mulig at toppsjefene er mest opptatt i ineffektive internmøter.
Børsen vokser kraftigere enn de største selskapene!
I løpet av det siste året har Oslo Børs «gått som en kule» og lagt på seg over 23%. De største norske selskapene (de som er børsnotert) har vokst med 13%, og størst vekst har DNB hatt med omtrent 50%. Best på sosiale medier = Best på Oslo Børs?
DNB har nesten 30% av alle «følgere» blant B2C-selskapene jeg har sett på hva gjelder YouTube, Facebook, Twitter, LinkedIn og Google+. DNB har mobiltilpasset nettsiden sin, de er mange som blogger – inkludert deres egen toppsjef Rune Bjerke, som også deltar i stor grad i sosiale medier.
Det blir å spekulere om det å være synlig med leder og ledelse i sosiale medier har noe som helst påvirking, selv om vi kan lese at folk har liten tillit til selskapers pressemeldinger og offisielle talspersoner, men større til ledere som deltar i sosiale medier.
Det blir å spekulere om synlighet i sosiale medier bidrar til økt salg, selv om vi kan lese at selskaper i større grad vil bruke sosiale medier aktivt i HR-arbeidet med å beholde sine ansatte og til å rekruttere nye.
Det blir å spekulere om det er viktig å ha et godt innhold tilpasset mobile flater selv om vi kan lese at vi Googler mellom 10 til 15 millioner ganger hver dag og at halvparten av nettrafikken i dag kommer fra mobile enheter.
Det er uansett flott å se at de største selskapene er på vei mot en mer åpen kommunikasjonskultur.
Nesten 1,4 millioner følgere har noen av de største selskapene «samlet» inn over de mest populære 5 sosiale nettverkene. Enn så lenge er det begrenset hva publikum får igjen for å følge disse virksomhetene. De selskapene som vet å utnytte dette – for organisatoriske, omdømmemessige og økonomiske formål vil ikke bare oppleve økt kjennskap, kunnskap og holdning, men også økt handling – det er ikke spekulativt, det er fakta!