Mens vi konkurrerer om flest sommerferielikes på Instagram, blir barn drept mens de spiller fotball. Det er store kontraster under årets fellesferie.
Tre ”schwære” Suzuki-motorer går på maks. Sjøsprøyten står fra alle tre. Ved siden av meg sitter sønnen min Gustav med Turtle-Ninja-hodetelefoner og ser på en film på sin iPad. I lomma mi ligger Sandisk’en med filmene på. Vi har satt opp vårt eget lille trådløse nettverk her om bord i den lille båten som holder på å frakte oss over fra Bali til Gili Trawangan, eller Gili Tralala som de innfødte (visstnok) kaller øya. Marianne – min kone – leser en bok, fysisk som sådan – mens Hedvig sover til motorduren; halvt liggende, halvt sittende. Turen går bra så langt. Bali ligger bak oss, foran er det kun himmel og hav så langt øyet kan se. Og her – ”in the middle of nowhere” sitter jeg, men min MacBook Air på fanget og skriver litt. En slags meningsløs bloggpost om alt det meningsfulle og meningsløse som skjer rundt oss – nært og fjernt – i løpet av en typisk norsk fellesferie…..
Himmel og helvete
I løpet av de drøye 14 dagene vi har vært på ferie så langt har jeg fulgt med på hva som skjer – både lokalt (i Norge) og globalt. Dagene mine har typisk startet med at jeg har lastet ned dagens utgave av Dagens Næringsliv på min iPad. Det er sommerferie, men det er langt fra alle som opplever sommeren som en ferie. Mens jeg tar et selfie-bilde av meg selv og fruen i solsenga, blir barn som spiller fotball bombet og drept i Gaza. Over Ukraina blir et passasjerfly med nesten 300 mennesker skutt ned. I Norge bli selskaper og ledere anmeldt for korrupsjon og innsidehandel, mens PR-rådgivere og idrettsutøvere forsøker å overbevise oss om at Oslo trenger OSLO2022 for i det minste å ruste opp byens infrastruktur. Samtidig må norske kommuner kutte budsjetter for å ”overleve” – kutte i de samme postene som (visstnok) et OSLO2022 vil løse. Norge har penger nok, samtidig har vi ikke nok i det hele tatt. Mye vil ha mer, og Norge skylder IOC og resten av idrettsverden å invitere til en fest. La det koste – 20, 30, 50 eller 100 milliarder, Norge er verdens rikeste land, tross alt (Merk: ironi)
Færre troll når solen er fremme
Internett, sosiale medier og digitale duppedingser beriker min og resten av min families ferie. Ungene bruker iPaden til å ta bilder med, filme og til å dokumentere ferien. Litt spilling og en film blir det også tid til. Skulle bare mangle, ferie er ferie. Selv er jeg er i gang med min tredje Harry Hole-bok nå. eBok.no er min nye favoritt-tjeneste for norske bøker – ikke like bra som iBooks, men godt nok. eBok.no er den beste også med tanke på å få overført bokkjøpene mine til Kindle. iPad er bra til mye, men Kindle ”rocker” på solsenga og Harry Hole er verdens kuleste «purk» som tar knekken på alle skurker og banditter.
Vi skulle hatt en Harry Hole til å ta rotta på alle digitale troll også, selv om det ikke ser ut til å være så mye trolling for tiden. Troll tar tilsynelatende også ferie. Ser i alle fall slik ut. Solen skremmer trollet, for det har vært langt mindre drittprat i sosiale medier de siste ukene, og halleluja for det. Blir det slengt dritt i sosiale medier nå, så er det først og fremst Israel og Benjamin Netanjahu som får gjennomgå, og det ikke helt ufortjent. På den andre siden har du også dessverre dritten som Mads Gilbert fikk slengt etter seg på Twitter via hashtaggen #NorwegianDrConfirmed. Den har heldigvis også stilnet roet seg ned og godt er det. Selvjustisen som kom opp i etterkant var på sin plass. Mats Gilbert fortjener ikke dritt, men heder og ære.
Jeg forventer ingen postkort og kommer ikke til å sende noen heller
Når jeg ikke gidder å bade, eller lese videre om Harry Hole sitt destruktive liv, eller samtale med fruen og barna, kan jeg oppdatere meg på vær og temperaturer hjemme og ellers i Norge og i resten av verden. Ikke det at jeg må eller vil, men fordi jeg logger meg på. Da kommer alle sol-, vær og temperaturrapportene fortløpende fra familie, venner og bekjente fra hele kloden, for nordmenn reiser over alt i løpet av fellesferien. Ikke fordi vi må, men fordi vi kan.
Jeg forventer meg ikke ett eneste postkort i postkassa mi når vi kommer hjem, og håper ikke noen forventer noen av meg heller – for det kommer i alle fall ikke et eneste ett. Sorry Posten, men postkort er dødt – i alle fall for mitt vedkommende. Nåtidens postkort får jeg uansett – hver dag – på Instagram og Facebook, fortsett med det, det gjør fellesferien enda bedre.
Abandon your post, det er fellesferie
Sommer og sommerferie er kontrastenes tid. Fra ekstrem lykke til ekstrem ulykke. Både nært og fjernt. Jeg forsøker å ta til meg begge deler, selv om det er ferie. Vi er ekstremt priviligerte vi som vant i Norgeslotteriet og ble født, ikke bare i Norge, men i dagens Norge. Det er ikke slik at jeg takker gud og høyere makter hver dag jeg våkner, men det er ikke langt unna heller. Barna til Marianne og meg som i løpet av sine første 8 år har reist mer enn jeg gjorde i løpet av mine første 25 skal forstå hvor heldige de er. At alt de får og alt de får oppleve ikke kommer av seg selv og ikke skal tas for gitt. At bortimot alle mennesker på kloden kunne tenkt seg å bytte plass med de, hvis de bare fikk anledningen.
Vi har det så utrolig godt og trygt i lille Norge og det er ikke mange land som har tid og anledning til å nyte sommer og fellesferie slik vi gjør, for når sommerferien ankommer Norge, stopper hele Norge opp. Det er ikke alle forunt. Norwegians Abandon Their Posts for Fellesferie skrev LA Times for 10 år siden. Det har ikke blitt en mindre sannhet siden den gang. De fleste mennesker er ikke gitt den friheten og de mulighetene vi har fått, vi som er nordmenn. Det vi har i dag kan være borte i morgen, og da er det enda viktigere å kunne sette pris på det – være takknemlig. Klype seg litt i armen og minne oss på at for de fleste er vår hverdag, vår trygghet, vår økonomi og vår fellesferie først og fremst en drøm, ikke en virkelighet.
Tralala i noen dager til
Når båtturen (og denne bloggposten) er over, har vi satt føttene våre på Gili Tralala. En liten øy og en av over 12,000 øyer i Indonesia. Her er det ingen biler eller støyende mopeder. Kun sykler og hest-og-kjærre ….. masse strand, masse god mat og drikke, enda mer fellesferie og litt mindre Internett og sosiale medier.
I dag er det 22. juli. På dagen 3 år siden den grufulle og forferdelige 22. juli 2011.
La oss bruke dagen til å sette pris på det og de vi har, for det vi har i dag kan være borte i morgen.
Ha en fortsatt god fellesferie.
