Vi må skape en riktig balanse mellom teknologiske fremskritt og etiske verdier for å sikre en bærekraftig utvikling av biologiske mennesker.
Teknologiutviklingen er godt på vei til å fjerne skillet mellom menneske og maskin. Her vil transhumanismen spille en viktig rolle i å overgå våre biologiske begrensninger ved hjelp av teknologi slik at vi kan forbedre vår fysiske, mentale og emosjonelle kapasitet.
Med teknologiutviklingen og i det siste spesielt utviklingen av kunstig intelligens, er det mange som frykter for at både jobber og mennesker blir overflødige. Og én dag kan til og med menneskelige livmorer bli overflødige for å kunne føde barn. Allerede tilbake til 2016 klarte et forskerteam i Cambridge, England, å dyrke menneskelige embryoer i form av ektogenese.
Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Ektogenese og kunstig livmor
Ektogenese er en prosess der menneskefoster utvikles og vokser i et kunstig miljø, som for eksempel i en kunstig livmor. Denne teknologien har potensial til å transformere reproduksjonsarbeid og redusere risikoer forbundet med reproduksjon. Teknologien har i så måte også potensial til å gjøre det unødvendig – og dermed overflødig – med kvinner og deres livmor, til å føde nye mennesker.
I 2017 hadde forskere ved Children’s Hospital of Philadelphia utviklet en grunnleggende kunstig livmor kalt Biobag. Biobagen hadde klart å holde fostere av lam, tilsvarende størrelsen og utviklingen av et menneskefoster på 22 uker, i live frem til levedyktig fødsel.
I 2022 hadde forskere ved Weizmann Institute of Science i Israel klart å skape verdens første syntetiske embryoer fra stamcellene til mus. Kort tid etterpå hadde forskere ved University of Cambridge brukt stamceller til å lage en syntetisk embryo som hadde et bankende hjerte og en hjerne.
Fordelene med ektogenese og kunstige livmorer er mange. Ved å erstatte det naturlige svangerskapet med ektogenese, kan i praksis alle mennesker av alle kjønn og kjønnsidentiteter få barn, uten å måtte ty til ulovlige tiltak som for eksempel surrogati.
Abonner på YouTube-kanalen min nå
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Etiske og moralske hensyn
Så blir selvsagt spørsmålet om ektogenese vil bli ulovlig av etiske og moralske hensyn, fordi det blant annet rokker ved vår biologiske oppfattelse av hva reproduksjon er, og hvordan mennesker skapes. Samtidig har vi allerede beveget oss stadig lenger vekk fra opprinnelige oppfattelser av hva mennesker er, hva som definerer en kvinne og mann, og hvem det er som kan være gravid eller ikke. Den diskusjonen skal jeg ikke ta. Ei heller alle nye abort-diskusjoner som garantert vil dukke opp, ettersom ektogenese i praksis vil bety at fostere på alle stadier vil være levedyktige, og at kunstige livmorer vil gjøre det mulig for mannen å bli far, selv om kvinnen (eller den andre personen i forholdet som normalt bærer frem barnet) i utgangspunktet vil ta abort. Da vil en kunstig livmor kunne bære frem barnet, uten at en biologisk livmor (eller personer som kan være gravid) er involvert.
Reproduksjon uten biologiske foreldre
Når teknologiutviklingen fremover vil kunne åpne opp for en fremtid der mennesker kan reproduseres uten involvering av biologiske foreldre, vil det få en dyp innvirkning på hvordan vi forstår reproduksjon. I tillegg vil det også introdusere nye etiske og moralske spørsmål innen transhumanismen. Ikke minst fordi en av de mest alarmerende konsekvensene av denne teknologien vil være muligheten for nasjonalstater å produsere mennesker med det formål å være soldater. Soldater som da ikke vil ha biologiske foreldre som bekymrer seg for deres helse og sikkerhet, og som kan potensielt bli skapt, hjernevasket og programmert med egenskaper som gjør dem til effektive krigsmaskiner. Dette scenarioet alene vil reise mange etiske dilemmaer rundt menneskeverd og hva det vil bety å være et biologisk menneske.
Dilemmaer
Nye religiøse dilemmaer vil også oppstå, ettersom mange trosretninger anser livets opprinnelse og reproduksjon som hellige prosesser. Ektogenese og syntetiske embryoer kan utfordre grunnleggende religiøse overbevisninger om livets verdi og opprinnelse, og kan føre til konflikt mellom tradisjonelle verdier og fremtidige teknologiske muligheter.
Det er mange etiske og moralske spørsmål som har dukket opp i det siste relatert til utviklingen av kunstig intelligens, og teknologiutviklingen som sådan. Med transhumanismen og den eksponentielle teknologiutviklingen, som allerede er politisert og våpenisert, vil det bli ekstremt viktig å diskutere disse etiske og religiøse dilemmaene nøye fremover. Å finne en balanse mellom teknologiske fremskritt og etiske og moralske verdier vil være avgjørende for å sikre en bærekraftig og rettferdig utvikling av oss som biologiske mennesker fremover.
