AWS brukte årets første keynote under re:Invent til å legge frem en fullstendig, vertikalt integrert AI-arkitektur som nå strekker seg fra autonome agent-applikasjoner i toppen, til egenproduserte chips og hyperskalerte datasentre i bunnen. Summen av dette tegner et bilde av en fremtid der Amazon ikke bare deltar i AI-racet, men eier selve motorveien det kjøres på.
Fremtidens AI er ikke modeller, men arkitektur
I teknologibransjen er det lett å la seg fascinere av selve AI-modellene: GPT-4, Claude 3.5, Gemini Ultra, Llama 3.1. Men det som ble tydelig under Matt Garmans keynote under åpningen av det 14. re:invent, er at Amazon spiller et helt annet spill enn konkurrentene.
Der OpenAI bygger modeller, Google bygger algoritmer, Microsoft integrerer produkter og Meta åpner opp modeller for markedet, bygger AWS noe langt mer omfattende, nemlig arkitekturen som alle disse modellene og fremtidens autonome agenter kommer til å leve i.
Og AWS gjør det i et tempo og med en skala som jeg tror veldig få egentlig forstår rekkevidden av.
Matt Garman sa det selv under sin keynote på re:invents første dag, og da nesten som om det var en selvfølge:
To get to a world with billions of agents, we have to push the limits of infrastructure.
Dette er ren ingeniørfaglig realisme. Og for å kjøre milliarder av autonome AI-agenter trenger man:
- en chip-økonomi
- et globalt datasenternettverk
- en modellplattform
- en agentplattform
- en sikkerhets- og styringsplattform
- et orkistreringslag
- og et applikasjonslag
Det AWS viste var en total kontroll over hele dette spekteret. La meg forklare det punktvis, for dette er så omfattende at det er vanskelig å ta det helt inn over seg:
1. Chips: AWS starter helt nederst, og bygger oppover
For å forstå AWS må man starte der ingeniørene starter, og det er med silisiumet. AWS er nå unik blant hyperskalerne ved å:
- utvikle egne KI-chips (Trainium og Inferentia)
- optimalisere modeller spesifikt for disse chipene
- distribuere chipene i datasentre de selv eier
- kjøre både trening og inferens i massiv skala. Med inferens menes det øyeblikket en modell “brukes” til å gi et svar. Ikke når den lærer, men når den resonnerer ut fra det den allerede har lært.
Det betyr i praksis at :
- AWS kontrollerer kostnadene.
- AWS kontrollerer ytelsen.
- AWS kontrollerer skalerbarheten.
Dette er første gang siden CPU- og GPU-markedets barndom at én aktør kontrollerer hele veien fra chip til applikasjon. Og det gjør AWS unikt posisjonert til å eie fremtiden.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
2. Datasentre: AWS bygger verdens råeste AI-infrastruktur
Det neste laget i stacken er datasentre, og her er AWS helt alene på toppen.
Tallene fra keynoten taler for seg selv:
- 38 AWS-regioner
- 120 fysisk separate datasenterklynger
- 3.8 GW ny kapasitet i år
- 9 millioner kilometer fiber, tilsvarende frem og tilbake til månen 11 ganger, og
- flere hundre tusen Trainium/GPU-clustere
Dette handler ikke lenger om at AWS er en leverandør av sky-tjenester, men at de er en global infrastrukturleverandør.
Og ingen annen aktør har noe i nærheten av dette.
Azure er nummer to, men på en helt annen skala.
Google Cloud er sterk i enkelte nisjer, men langt mindre.
Meta har ingen sky.
OpenAI har ingen datasentre.
Anthropic har ingen datasentre. Det har heller ikke StabilityAI.
Og derfor sier Garman det helt rolig at OpenAI, verdens mest kjente AI-selskap, kjører sine tunge arbeids-oppgaver på AWS. Det sier alt.
3. AWS bygger AI-motorer i industriskala
Garman presenterte Trainium 2 og GPU-optimert EC2 Ultra, som er kjernekomponentene i fremtidens AI-operasjoner.
De er designet for:
- ekstrem gjennomstrømning
- ekstrem parallellisering
- minimal tidsforsinkelse
- høy minnebåndbredde
- lavere TCO (Total Cost of Ownership) enn GPU-rivalene
Og de er designet for å kjøre autonome AI-agenter, ikke bare for å trene modeller.
Dette er viktig å forstå, for fremtidens agenter krever maskinvare som ikke finnes i forbrukerprodukter. Og det er AWS som bygger den maskinvaren. Derfor er det også AWS som bygger (og eier) fremtiden.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
4. Bedrock: Modellenes metallag. Ikke en modell, men en økologi
I motsetning til mange av konkurrentene, som låser brukerne til én bestemt modell eller én bestemt teknologisk arkitektur, har AWS valgt en helt annen strategi. De åpner systemet sitt slik at virksomheter kan bruke alle de store modellene som finnes på markedet, samtidig som de tilbyr sine egne.
I tillegg støtter de såkalte RAG-løsninger, det vil si systemer hvor KI-modellen ikke bare svarer basert på det den ble trent på, men først henter oppdatert informasjon fra bedriftens egne dokumenter, databaser eller rapporter, før den gir et endelig svar. Dette gjør at svarene blir langt mer presise og relevante enn når modellen bare stoler på sin interne kunnskap.
Samtidig bygger AWS inn robuste sikkerhetslag, verktøy som lar modeller utføre handlinger, og et orkestreringslag som koordinerer hele arbeidsflyten. Til sammen betyr dette at AWS ikke tvinger kundene sine inn i én teknologisk retning, men gir dem full fleksibilitet til å sette sammen akkurat den kombinasjonen av modeller, data og verktøy som passer deres behov.
Det gjør i realiteten Bedrock til AI-operativsystemet for bedrifter. Og derfor bygger både startups og Fortune 500-selskaper agent-strategier på Bedrock.
Det er intet mindre enn en genial strateg, fordi AWS ikke er avhengig av å vinne modellkrigen, de eier i stedet plattformen som modellene “bor” på.
5. Nova: AWS sin egen modellfamilie er optimalisert for arbeid, ikke “show”
Nova-modellene til AWS er ikke laget for å imponere på benchmarks. De er laget for å:
- være ekstremt raske
- være billige
- være lette å fine-tune
- fungere perfekt i Bedrock, og
- kjøre optimalt på Trainium
Det gjør Nova til arbeidsmodeller, ikke markedsføringsmodeller. Dette er modeller designet for agentiske prosesser, ikke TikTok-demonstrasjoner.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
6. Kiro: Det mest undervurderte og viktigste som AWS lanserte
Hvis jeg skulle oppsummert keynoten til Matt Garman i ett ord, så ville det vært: Kiro.
For Kiro er AWS sitt operativsystem for agenter, noe som betyr at AWS nå kontrollerer:
- hvordan agenter planlegger
- hvordan agenter samarbeider
- hvordan agenter bruker verktøy
- hvordan agenter lagrer minne
- hvordan agenter lærer av erfaring
- hvordan agenter feiler og retter opp
- hvordan agenter distribueres
- hvordan agenter skaleres
Ingen andre i verden har dette.
Jeg vil gå så langt som å påstå at det ikke finnes et annet selskap i veden som jobber med dette på samme skala. Og det gjør at AWS har lagt et fundament for et fremtidig globalt agent-samfunn som ingen andre kan matche.
7. AI Factories: Hyperskalerte “private AWS-regioner” hos kunden
Dette var kanskje den mest subtile lanseringen, men også den mest betydningsfulle rent geopolitisk. For det betyr at AWS for første gang kan tilby en fullverdig AWS-region inne i kundens eget datasenter, og da med:
- AWS-chips
- AWS-nettverk
- AWS-sikkerhetsarkitektur
- AWS-modellinfrastruktur
- AWS-agent-OS, og
- AWS-styringsmekanismer
Dette er, i mangel på et bedre begrep, digital suverenitet, men på AWS sine premisser.
Europa ønsker seg digital selvstendighet. AWS tilbyr noe langt mer effektivt, men også mer bindende. Det AWS har bygget er “NATO for AI”.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
8. Applikasjonslaget: Der agentene materialiserer seg i praksis
På toppen av hele denne stacken finner vi det brukerne faktisk ser:
- Amazon Q
- Q Business
- Q Developer
- S3-automatisering
- agentbasert sikkerhetsanalyse
- agentbasert drift
- planleggingsagenter
- bioanalyse-agenter
- medieproduksjonsagenter
Det er her AWS viser hvor omfattende agent-økonomien blir, med autonome agenter som:
- leser dokumenter
- analyserer kode
- planlegger leveranser
- estimerer risiko
- automatiserer støttefunksjoner
- produserer media
- utfører undersøkelser
- optimaliserer prosesser
Ikke én gang, men kontinuerlig, og uten menneskelig hjelp (eller forstyrrelser).
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Hvorfor dette betyr noe for Norge og Europa
For Norge og Europa har utviklingen som AWS nå leder an, konsekvenser som det er på høy tid at vi forstår alvoret i.
Mens AWS bygger fundamentet for fremtidens arbeidsliv, fra chipdesign og datasentre til modellplattformer og agentteknologi, står Europa nærmest tomhendt igjen.
Vi har ingen hyperskalere, ingen egen chipproduksjon, ingen agentplattformer, ingen industrielle AI-modellmiljøer og ingen datasenterflåter i hyperskala. Vi har med andre ord verken teknologien, infrastrukturen eller innovasjonstakten som kreves for å hevde seg i den nye AI-økonomien.
I stedet har Europa lagt nesten all energien sin i lover og reguleringer, som om det skal gi oss digital suverenitet. Men regulering skaper ikke kapasitet.
Regulering bygger ikke datasentre.
Regulering designer ikke chips.
Regulering konkurrerer ikke med hyperskalere.
Resultatet er at Europa, inkludert Norge, outsourcer stadig mer av sin teknologiske robusthet, sin arbeidslivsstruktur, sin prosessautomatisering, sin beslutningsflyt og til syvende og sist sin digitale selvstendighet til én global aktør, og det er Amazon Web Services.
Når EU presenterer sin strategi for digital suverenitet samme dag som Norges digitaliseringsminister offentliggjør en omfattende samarbeidsavtale med AWS, viser det hvor dyp avhengigheten allerede er. Det er ikke først og fremst fordi vi ikke vil være selvstendige, men fordi vi ikke har noe å være selvstendige med.
Den europeiske virkeligheten består av reguleringer uten infrastruktur, mens den amerikanske består av infrastruktur som definerer fremtiden.
Det var nettopp dette Matt Garman gjorde så tydelig fra scenen i Las Vegas: AWS leder ikke bare an i AI-kappløpet, de er i ferd med å bli hele den underliggende infrastrukturen som resten av verden må bygge sitt digitale samfunn på.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Den viktigste teknologiske virkeligheten vi knapt har begynt å snakke om
Når man ser på AWS sin totale AI-strategi i sammenheng, blir det tydelig at de ikke bare bygger produkter, tjenester og modeller. De bygger selve grunnmuren som fremtidens digitale samfunn kommer til å hvile på.
Det AWS sin toppsjef viste frem på scenen i Las Vegas, var ikke en visjon, men en realitet som allerede rulles ut, og da i form av en infrastruktur som gjør det mulig å trene, drifte og skalere autonome AI-systemer i en skala ingen andre aktører i verden er i nærheten av.
Det er denne infrastrukturen som vil bære agentene, modellene, beslutningene og arbeidsflytene som former økonomien vår, arbeidslivet vårt og mange av de offentlige tjenestene vi tar for gitt. Dermed står vi i Norge, og i Europa, overfor et valg som er større og mye viktigere enn hvilken modell vi skal bruke, eller hvilke retningslinjer skolene skal ha for bruk av AI-verktøy.
Spørsmålet er om vi ønsker å være en aktiv del av den digitale infrastrukturen som verden nå bygges på, eller om vi godtar at vi blir stående på utsiden og forholder oss til teknologi andre har kontroll over.
Det handler ikke om entusiasme eller frykt, men om evnen til å forstå at makten i AI-æraen ligger i infrastrukturen, ikke i applikasjonene.
Hvis vi ikke evner å gripe dette perspektivet, kommer vi til å møte en fremtid der de mest avgjørende systemene, både i det private næringslivet og i staten, er styrt av teknologi vi ikke har bygget, ikke forstår og ikke kan påvirke. Det betyr ikke at utviklingen er negativ i seg selv, men det betyr at vi mister innflytelse over hvordan den former oss.
Derfor er spørsmålet vi nå må stille oss ikke om vi skal bruke AI, men hvem sin AI-infrastruktur vi ønsker å være avhengig av.
Og kanskje enda viktigere er at vi må spørre oss selv om vi vil være med å forme den, eller bare ta imot det vi blir gitt.
For én ting står klart etter Garmans keynote under årets re:Invent, og det er at AWS bygger fundamentet for fremtidens digitale samfunn.
Det vi må spørre oss om er om vi skal forholde oss til den realiteten som deltakere eller tilskuere.
Disclaimer: Jeg har for andre gang blitt invitert av AWS for å være med på hele re:invent-konferansen i Las Vegas. AWS har betalt for reise og opphold, men har ikke stilt noen krav til hva jeg skriver og hvordan jeg dekker konferansen.
