
Politikere vil endelig satse på «koding» i skolen. Men ambisjonene er små, få og kommer altfor sent. Nå vil kunstig intelligens kode programmene selv.
«Kidsa må lære seg å kode» har vært et gjennomgående tema i flere år. Primus motor har i stor grad vært IT-bransjen, og spesielt IKT-Norge.
Og endelig ser «kravet» ut til å bli (til en hvis grad) imøtekommet. Skoler skal få koding inn som valgfag. Arbeiderpartiet slår på «valgkamp-stortromma» og har ambisjoner om å gjøre Norge best i verden på å utnytte mulighetene i ny teknologi. I deres alternative budsjett til 2017 satt Arbeiderpartiet av hele 10 millioner kroner til start av prøveprosjekter på dette.
Start av prøveprosjekter.
10 millioner?
I 2017 er det for sent å prøve. Og 10 millioner er ingenting.
IKT-Norge har i en årrekke snakket om hvor viktig det har vært å sette koding på dagsorden for den norske skolen. Når politikere (endelig) våkner, er ikke bare tiltakene for små, og for få. De er med stor sannsynlighet også for sent ute.
Før barna kan lære seg koding på skolen, må lærere lære seg IT. Det må på plass flere studie-plasser. Infrastruktur og datamaskiner må oppgraderes. Men der hvor det bør investeres i store brød, blir det kun foreslått brødsmuler.
Koding i går, kunstig intelligens i dag
Jeg tror de fleste politikere har akseptert at den teknologiske utviklingen går raskt, men jeg tror de færreste er klar over hvor raskt.
Innen koding på skolen er en realitet, og dagens skoleelever er på vei ut i arbeidslivet, er det stor sannsynlighet for at det ikke vil være et like stort behov for «kodere». Innen den tid er det derimot større sannsynlighet for at vi vil trenge inngående kunnskap om kunstig intelligens.
Norge må ta kampen om kunstig intelligens, skriver administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli, i Dagsavisen 10. april.
– Snart vil alle tjenester basere seg på kunstig intelligens. Dersom Norge vil høste fordelene av utviklingen må vi satse. Gjennom økt kompetanse kan vi sikre fremtidige kunnskapsarbeidsplasser i Norge.
Kunstig intelligens vil fundamentalt endre samfunnet vårt. På alle mulige måter. Veldig mange arbeidsoppgaver og -plasser vil forsvinne. Nye vil også dukke opp. Men hvilken posisjon skal Norge ta her? Utvikle tjenester basert på kunstig intelligens, eller kjøpe fra de store internasjonale selskapene? Vil politikere bruke like lang tid på å finne ut om de skal sette av 10 millioner kroner i et alternativt statsbudsjett til kunnskap om kunstig intelligens?
Kunstig intelligens er en utfordring for Norge, skriver Forskningsdirektør Bjørn T. Sandberg, i Telenor, i Aftenposten 4. april
– Å ta i bruk kunstig intelligens betyr i praksis å lære den opp med egne data for å løse egne problemer. Det er arbeid som krever ekspertise det er lite av i Norge. Telenor har landets kanskje største enkeltmiljø med færre enn 20 eksperter på kunstig intelligens. Microsoft har fem tusen.
Om det investeres 800,000 kroner i måneden på å lære «kidsa å kode» eller forstå kunstig intelligens hjelper ingenting. Norge må være villig til å investere milliarder.
Doble økonomisk vekst i 2035 med kunstig intelligens
Accenture skriver i rapporten «Artificial Intelligence is the future of growth» at kunstig intelligens kan doble årlig økonomisk vekst i 2035, og at virkningene av kunstig intelligens kan øke arbeidsproduktiviteten med opptil 40 prosent. Da hjelper det svært lite at ungene våre går ut av skolen med litt kunnskap om koding. Spesielt hvis den kunstige intelligensen har blitt såpass smart at den har lært å skrive koder, og lage programmer selv. Og nettopp det har Microsoft sine 5000 eksperter på kunstig intelligens begynt å eksperimentere med.
Møt Microsoft DeepCoder
Forskere ved Microsoft og University of Cambridge har utviklet DeepCoder – et kunstig intelligens-system som lærer å skrive sin egen kode og programmer fra bunn av. DeepCoder bruker en teknikk som forskerne kaller “Program Synthesis” til å stykke opp eksisterende kode fra andre programmer, og til å gjenbruke koden til å lage nye.
Med DeepCoder skal det bli mulig å beskrive en idé til et program, også vil DeepCoder «kode» programmet for deg.
«Data er den nye oljen»
Hvis noe vil være i nærheten av å bli den nye oljen så er det data. I store mengder. Som samles, analyseres og forståes – og utnyttes. Som Bjørn T. Sandberg i Telenor skriver i sin kronikk i Aftenposten:
– Undertegnede og mange med meg, tror at kunstig intelligens sannsynligvis blir den viktigste enkelt-teknologien i dette århundre. Det finnes ingen generell, kunstig intelligens som kan kjøpes og settes til å løse et vilkårlig problem. Kunstig intelligens-programvare er gratis tilgjengelig på internett, men er verdiløs uten data.
Det er flott om vi lærer ungene å kode på skolen. Men vi må ikke tro at det holder. I alle fall ikke om det blir / forblir et valgfag. Det er ikke slik at enkelte deler av samfunn og næringsliv er avhengig av teknologi. Verden «kjører» på teknologi. Det må også skolen gjøre. Og da holder det ikke med et par millioner «her og der».
Som Eric Schmidt, styreformann i Googles morselskap Alphabet, uttalte til CNBC for kort tid siden – og som Dagens Næringsliv skrev en sak om:
– Jeg tror en grunnleggende forståelse av dataanalyse er utrolig viktig for neste generasjon av unge mennesker. Det er denne verdenen dere går inn i. Jeg mener en grunnleggende forståelse for hvordan statistikk virker, en grunnleggende kunnskap om hvordan folk trekker konklusjoner fra stor-data.
Altfor små ambisjoner
Arbeiderpartiet har muligens ambisjoner om å gjøre Norge best i verden til å utnytte mulighetene i ny teknologi. Derfor foreslår de i sitt alternative budsjett for 2017 å omdisponere 20 millioner kroner til IKT-forskning.
Microsoft har 5000 eksperter på kunstig intelligens, og bruker årlig nesten 100 milliarder kroner på forskning og utvikling.
Det er mulig noen tror at 10 millioner på å starte et prøveprosjekt på å lære «kidsa å kode», samt 20 millioner i ekstra bevilgning til IKT-forskning vil gjøre Norge best i verden på å utnytte mulighetene i ny teknologi. Jeg tror mest av alt ny teknologi kan bli en en stor utfordring for Norge, spesielt hvis vi ikke våger å tenke større – og agere raskere.
Og bare så det er sagt; Det er fortsatt viktig å lære kidsa koding. Det gir barna nettopp den grunnleggende forståelsen (men også nysgjerrigheten) for hvordan datamaskiner virker, og hva data og dataanalyse kan brukes til.