Før regjeringen krever enda mer av norske eiere, bør den forklare hvorfor den krever så lite av Meta.
Fraværende handlekraft overfor tekoligarkene
Under Jonas Gahr Støre har minst 100 velstående nordmenn flyttet ut, mens gevinster på 180 milliarder kroner er tatt med ut av landet. Regjeringen har møtt utviklingen med hardere retorikk, høyere skatter og stadig nye tiltak mot norske eiere.
Overfor de globale teknologigigantene er handlekraften derimot påfallende fraværende.
GroupM anslo at Meta ville omsette for 4,8 milliarder kroner i Norge i 2025. Facebook Norway (eid av Meta) bokførte 202 millioner, hvorav bare rundt 40 millioner kom fra annonsering. Det norske selskapet gikk med underskudd, og har siden 2023 samlet gått mer enn 112 millioner kroner i minus, skriver Kampanje 6. august.
Dette er ikke et uforklarlig «avvik». Det er en internasjonal konsernmodell der kundene, annonsemarkedet og verdiskapingen befinner seg i Norge, mens kontrakter, inntekter og overskudd i stor grad plasseres i andre land. Lignende strukturer er utbredt blant globale teknologiselskaper.
Selv om dette er lovlig, er det ikke rimelig.
Politikerne finansierer Meta
Det mest absurde er at norske politikere selv finansierer systemet. Metas eget annonsebibliotek viser at norske partier brukte drøyt 30,3 millioner kroner på Facebook og Instagram fra 2021 til 4. august 2026. Arbeiderpartiet alene brukte nær 9,4 millioner kroner.
Partier som mottar betydelig offentlig støtte, bruker dermed partimidler – finansiert blant annet av skattebetalerne – til å kjøpe oppmerksomhet fra en amerikansk tekoligark som henter milliarder fra det norske markedet, men etterlater seg et skattemessig fotavtrykk som står i et påfallende misforhold til omsetningen.
Politikerne kjenner også til samfunnskostnadene. Metas plattformer er gjentatte ganger blitt kritisert for å forsterke desinformasjon, polarisering, avhengighet, psykisk uhelse og svekket tillit til demokratiske institusjoner. Likevel fortsetter partiene å gjøre seg mer avhengige av dem for å nå velgerne.
Kontrasten er brutal. Mens norske gründere, investorer og eiere møtes med formuesskatt, utflyttingsskatt og moralske pekefingre, blir Meta møtt med annonsekroner, politisk taushet og et skattesystem utviklet for en analog økonomi.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Næringspolitisk selvskading
Dette er ikke bare inkonsekvent. Det er næringspolitisk selvskading.
Norge trenger krav om land-for-land-rapportering av digitale inntekter, større åpenhet om hvem som fakturerer norske kunder, og regler som flytter mer av skatteinntektene dit markedet og brukerne faktisk befinner seg. Offentlige midler og partistøtte bør heller ikke brukes ukritisk på plattformer som svekker den norske offentligheten.
Før regjeringen krever enda mer av norske eiere, bør den forklare hvorfor den krever så lite av Meta.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Finansavisen, 9. august.
Bilde: ChatGPT
