Det å sende ut faktura nummer 1.000 er mer enn et rundt tall. Det er et bevis på at jeg har klart å holde meg relevant, oppdatert og etterspurt gjennom en tid der både teknologi, publikum og marked har endret seg dramatisk. For meg markerer denne milepælen ikke bare antallet oppdrag, men summen av alt jeg har lært, skapt og stått i siden 2014.
Det finnes milepæler som betyr litt mer enn andre. Nylig sendte min regnskapsfører ut faktura nummer 1.000 – tusen betalte oppdrag siden jeg tok sats våren 2014 og etablerte KommFrem, mitt eget lille AS. Det kan høres trivielt ut å telle fakturaer, men for en selvstendig næringsdrivende er det alt annet enn trivielt. Det er beviset på at noen der ute har hatt tillit til meg. Ikke én gang, men tusen ganger.
Tallet står også i skarp kontrast til statistikken. De fleste som starter for seg selv, kommer aldri så langt. Mange nyetableringer går over ende lenge før de når faktura nummer 100. Derfor kjennes dette som mer enn en administrativ milepæl, men et symbol på overlevelse, utvikling og relevans over tid.
Talerlisten er min profesjonelle familie
At faktura nummer 1.000 gikk til Talerlisten føles helt riktig. De har vært managementet mitt, sparringpartneren min og støttespilleren min helt siden de startet i 2016. De har utfordret meg, forhandlet på vegne av meg og sendt meg rundt i hele landet, til alt fra interne samlinger, til de største konferansene i Norge.
Talerlisten har åpnet dører til folk og virksomheter i hele bredden av norsk arbeidsliv. Jeg er oppriktig takknemlig for reisen vi har gjort sammen, og for at de fortsatt mener jeg har noe viktig å bidra med.
Relevans er ikke noe man får, men noe man gjør
Jeg står ikke her etter 1.000 betalte oppdrag fordi jeg har lent meg på gamle meritter. Teknologi står ikke stille. Samfunnet står ikke stille. Publikum står ikke stille. Og da kan heller ikke jeg det.
At jeg fortsatt får tre opp på scener over hele landet handler ikke om flaks. Det handler om mye hardt arbeid. Om å følge med på alt som skjer innen teknologi, digitalisering, sosiale medier, kunstig intelligens, automatisering, mediemakt og geopolitikk. For å nevne noe. Det handler om å oppdatere foredragene mine igjen og igjen, slik at ingen opplevelse er helt lik den forrige.
Det handler om nysgjerrighet, og om viljen til å lære på nytt når virkeligheten endrer seg. Som teknologiekspert, kommunikasjonsrådgiver og innholdsskaper har jeg sett hvor raskt kunnskap blir ferskvare. Skal jeg være relevant for andre, må jeg først være relevant for meg selv.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Alt jeg har skapt underveis
Derfor er også den viktigste årsaken til at jeg har holdt meg attraktiv og relevant i alle disse årene, ikke i oppdragene som sådan, men i alt jeg har gjort mellom dem. Jeg har skrevet tusenvis av artikler, kronikker og analyser på HansPetter.info. Jeg har produsert hundrevis av videoer og podkastepisoder, og bidratt som ekspertkommentator på TV godt over 100 ganger. At jeg er omtalt mer enn 1.500 ganger i norske medier, handler ikke om synlighet for synlighetens skyld, men at mitt virke som kommunikasjonsrådgiver har lært meg å formidle kompliserte og komplekse temaer på en måte folk faktisk kan forstå og bruke.
I tillegg har jeg skrevet to bøker de siste årene: “Tilkoblet og til stede”, om forholdet mellom teknologi, digitale liv og lykke, og “Mennesket vs maskinen”, som handler om fremtidens arbeidsliv i møte med kunstig intelligens, automatisering og global omstilling. Også bokarbeidet har vært en del av min måte å holde meg faglig våken og ærlig på – ved å dykke dypere enn overskriftene og forsøke å forstå hva utviklingen faktisk betyr for mennesker.
For meg er innholdsproduksjon et verktøy, ikke et utstillingsvindu. Det holder meg faglig skjerpet, tvinger meg til å oppdatere perspektivene mine og gjør at foredragene mine følger utviklingen, ikke motsatt.
Hvis jeg ikke skaper, stagnerer jeg. Så enkelt og så nødvendig er det.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Krisene som formet meg
Veien til oppdrag nummer 1.000 har på ingen måte vært lineær. Pandemien slo beina under hele foredragsbransjen. Noen år senere sto jeg midt i en livskrise, min egen skilsmisse. To situasjoner som på hver sin måte tok fra meg kontrollen, og samtidig minnet meg på hvorfor jeg startet for meg selv: Jeg trengte friheten til å stå i motbakke, og likevel fortsette å gå. Å finne mening i det som føles meningsløst.
At jeg i dag står støtt i meg selv, både sterkere, klokere og mer takknemlig, skyldes både teknologien jeg jobber med og menneskene rundt meg. Men mest av alt skyldes det at jeg ikke gav meg.
En milepæl og et ansvar
Faktura nummer 1.000 er på ingen måte en avslutning. Det er snarere en påminnelse om at jeg står midt i et arbeid som fortsatt er viktig, og stadig mer nødvendig. Jeg ser ikke fremover med barnslig entusiasme, men med en tydelig forståelse av ansvaret som følger rollen min.
Jeg ser på det som mitt personlige ansvar å formidle både mulighetene og truslene som følger teknologiutviklingen. For å vise hvordan digitale systemer former liv, arbeidsliv og samfunn, og da på godt og vondt.
Det handler ikke om at jeg er så viktig, men om at budskapet mitt er det. Kunnskapen min, refleksjonene og analysene mine hjelper virksomheter å orientere seg i et landskap som endrer seg raskere enn de fleste klarer å følge med på.
Og fordi jeg kan formidle dette på en forståelig og konkret måte, kan jeg bidra til at norske virksomheter ikke bare planlegger for det beste, men også forbereder seg på det verste, og da med mennesket i sentrum.
Gleder meg til å møte deg på en norsk scene i nær fremtid.
