Norges satsing på kunstig intelligens vil avgjøre fremtiden vår

Mens det ropes et varsko om å bremse utviklingen av kunstig intelligens etter lanseringen av GPT-4, bør Norge akselerere egen satsing på AI for å sikre vår velferd og fremtid.

2023 kommer til å gå ned i historien som det året da kunstig intelligens virkelig slo igjennom. Det året da AI ble allment og nådde kritisk masse. Det tror jeg er en forholdsvis sikker spådom. I tillegg tror jeg det heller ikke er så farlig å komme med følgende påstander og spådommer: 

• Kunstig intelligens har kommet for å bli. 
• Den kunstige intelligensen vil aldri være så dårlig igjen som den er nå i dag. 
• Vi kommer aldri til å være mindre avhengige av kunstig intelligens som vi er nå i dag.
• Kunstig intelligens kommer til å forandre måten vi lever, leker, lærer og jobber på.
• Kunstig intelligens vil ikke erstatte mennesket (med det første), men mennesker med kunstig intelligens vil erstatte mennesker uten. 
• Markedet for kunstig intelligens kommer aldri til å være så lite som akkurat nå.

Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Et varslet digitalt klasseskille

Det siste sier mye om den transformative kraften bak kunstig intelligens. Samtidig bærer det  også med seg en sterk advarsel om kommende digitalt klasseskille, hvor dem med god råd vil samarbeide med den smarteste og dyreste kunstige intelligensen, mens de med dårlig råd må (kanskje) ta til takke med det som finnes av gratis kunstig intelligens. 

Det bør vi som nasjon påse ikke blir en realitet for eksempel når det kommer til utdanningssektoren. Uavhengig av hvor møblert hjem våre barn måtte komme fra, bør alle få lik tilgang til de samme verktøyene, og dermed like gode forutsetninger til å få seg en utdannelse.  Eller dårlige, med tanke på hvor få det er som har lyst til å bli lærere, og hvor dårlig stelt det er med teknologi-kunnskapen i den norske skolen og hvor dårlig økonomi og forfatning skolene befinner seg i.  

Vi har dårlig tid

Norge har dårlig tid, om vi har planer om å bli med inn i fremtiden. Den svake kronen vi opplever om dagen, speiler først og fremst at vi er en olje- og gassnasjon, at vi er avhengige av import og at vi ikke lenger er et like attraktivt land å investere i. Dagens regjering har i tillegg gjort det klart og tydelig at de er mer opptatt av å reversere, beskytte eksisterende arbeidsplasser og er næringslivs-fiendtlige. 

Vi risikerer å bli irrelevante

Resultatet, foruten den svake kronen, ser vi allerede. Norges konkurransekraft og innovasjonsevne stuper, sammenlignet med våre nordiske naboer og Europa som sådan. I tillegg skriker næringslivet etter teknologikompetanse, samtidig som regjeringen reduserer antall studieplasser øremerket teknologi. Behovet for å importere teknologikunnskap øker, men blir utfordret av at de beste hodene ikke vil til Norge, fordi forutsetningene til å lykkes her er kraftig redusert. 

Norges manglende strategi, visjon og satsning på teknologi generelt, og kunstig intelligens spesielt, vil komme til å få alvorlige konsekvenser for vår økonomiske vekst, vår velferdsmodell og vår fremtid. Som et høykostland er vi fullstendig avhengige av å utvikle og eksportere verdensledende kunnskapsbaserte tjenester og produkter. Klarer vi ikke å lede an, eller i det minste holde tritt med utviklingen av kunstig intelligens, vil vi risikere å bli gjort irrelevante i en global forstand, samtidig som vår avhengighet av å importere kunstig intelligens vil potensielt føre til at vi blir låst inn i teknologiske økosystemer vi har liten kontroll over, og som kan utnyttes og misbrukes av andre til egen politisk eller økonomisk vinning. 

Handlingsplan og visjon

For å takle morgendagens utfordringer er det avgjørende at våre folkevalgte utarbeider – og det raskt – en langsiktig handlingsplan og visjon, for hvordan Norge skal bli en verdensledende nasjon innen AI-utvikling, AI-eksport og AI-adopsjon. 

Det vi ikke må glemme, er at selv om kunstig intelligens fører med seg mange farer, og at det først og fremst er det blant annet mediene liker å skrive om, er mulighetene enorme. Og så lenge påstanden min om at kunstig intelligens har kommet for å bli og at vi kun kommer til å bli mer og mer avhengige av kunstig intelligens, bør det også være i vår interesse å bli med på utviklingen. Derfor må vi i tillegg til å planlegge for det beste, også forberede oss på det verste. Sistnevnte er spesielt viktig hvis vi ikke får fart på vår egen satsing. 

Og det er mye vi kan satse på, hva gjelder områder hvor kunstig intelligens kommer til å spille en stadig viktigere rolle fremover for å sikre en mer bærekraftig verden og nasjon.

Fremtidens helsevesen

Kunstig intelligens kommer til å spille en nøkkelrolle i fremtidens helsevesen. Alt fra forskning på nye medisiner, diagnostisering, behandling og kommunikasjon mellom lege og pasient i en eller annen grad kommer til å bli utført ved hjelp av kunstig intelligens. Her kan norske myndigheter støtte AI-basert forskning og utdanning, slik at Norge kan utvikle medisin og tjenester som kan redde liv og forbedre livskvaliteten for millioner av mennesker. 

Løsning på klimakrisene

Kunstig intelligens vil også spille en avgjørende rolle for å løse dagens og morgendagens klimakriser, hvor AI vil kunne bidra til å overvåke, analysere og forstå klimaendringene som skjer, samt utvikle løsninger for å redusere eller forhindre påvirkningen. Her kan Norge som den energinasjonen vi er, bli verdensledende i AI-drevet klimaforskning og AI-optimaliserte energisystemer som forbedrer energieffektiviteten og reduserer utslippene. Et tettere samarbeid mellom det private og det offentlige næringslivet vil være avgjørende, ikke bare for overgangen til Industri 4.0, men også til 5.0. En overgang som også vil gagne nærliggende industrier innen produksjon og logistikk, for å sikre en bærekraftig vekst. 

Undervisning i AI og AI i undervisningen

Det bør også være i regjeringens interesse å forbedre vårt eget utdanningssystem, hvor AI ikke bare bør sees på som en teknologi vi skal undervise i, men teknologi vi skal ta i bruk for å forbedre undervisningen og utdanningen. Her må myndighetene i mye større grad satse offensivt med alt fra en kraftig økning i IT-investeringer i selve utdanningssektoren, til en kraftig økning i studieplasser øremerket blant annet kunstig intelligens. I tillegg bør også myndighetene få på plass gode nok støtteordninger for å utvikle AI-baserte læringsverktøy på hjemmebane, for å øke og forbedre utdanningsnivået, utjevne ulikhetene og redusere vår avhengighet av utenlandske aktørers verktøy. 

AI for å håndtere eldreboomen

Kunstig intelligens vil også spille en avgjørende rolle for hvor godt vi vil lykkes med å håndtere den kommende eldreboomen. Alt av offentlige tjenester kan forbedres ved å automatisere administrative oppgaver, planlegge og forutsi ressursbehov og tilpasse tjenester til den enkelte brukers behov. Mens et menneske kanskje bruker 1 minutt på å lese en A4-side i et eller annet NAV-skjema, kan kunstig intelligens ikke bare lese millioner av sider i sekundet, men også tilpasse responsen til hver enkelt innbygger på like få sekunder. 

Den kunstige intelligensen kommer også til å spille en avgjørende rolle for hvordan alle eldre vil kunne klare seg best mulig alene og lengst mulig hjemme. Våre folkevalgte bør investere i AI-teknologi for å skape en mer bærekraftig og effektiv fordeling av våre offentlige ressurser. Og det på en måte som gir alle eldre en verdig alderdom. 

Bærekraftig AI

I samme slengen vil også kunstig intelligens kunne bistå i overvåking av eventuelle menneskerettighetsbrudd, samt identifisering av diskriminering og urettferdighet. Daglig kan vi lese og høre om mennesker som opplever å ikke bli hørt eller sett, om mennesker som ikke får den behandlingen de fortjener eller har krav på. Og gang på gang forsvarer det offentlige seg med manglende ressurser. Kunstig intelligens innenfor offentlige tjenester vil spille en avgjørende rolle hvis målet er å holde velferdsstaten ved like inn i fremtiden. 

Samfunnssikkerhet ved hjelp av AI

I dagens samfunn, både i digital og fysisk forstand, kommer kunstig intelligens til å spille en stadig viktigere rolle i å forbedre sikkerheten til landets innbyggere, samt fange både nasjonale og internasjonale kriminelle. Her bør også myndighetene komme sterkere på banen med å både gi støtte til utvikling av, samt investere i AI-baserte sikkerhetssystemer som vil bidra til å skape et tryggere og mer sikkert samfunn. 

Kunstig intelligens har kommet for å bli

Som nevnt vil kunstig intelligens påvirke og endre hvordan vi lever, leker, lærer og jobber på. Og potensialet til at kunstig intelligens vil kunne gjøre både Norge og verden til et bedre sted er mange. Samtidig er det viktig å være bevisst på risikoene og dermed også være forberedt på det verste. Og for å være det, er vi avhengige av et sterkt engasjement fra det offentlige. Våre myndigheter har et ansvar i å forme fremtiden vår, skape en visjon for de neste generasjonene og sikre gjennom teknologisk lederskap en bedre, mer bærekraftig og inkluderende fremtid. 

Da må vi kunne forvente mye mer enn det vi har sett frem til nå. 

For det har mest av alt vært et fravær, selv om Høyre nå har fått et flertall til å få AI inn i flere utdanninger.

Det er aldri for sent, heter det. I tilfellet AI kan det faktisk fort bli det.