Norge trenger en teknologidiktator

Vi trenger en teknologidiktator som er partipolitisk uavhengig, og som forstår konsekvensene av å stå igjen på perrongen i fremtidens arbeidsmarked!

«Teknologien har drept flere jobber enn den har skapt». Sitatet kommer fra Don Tapscott. Han er 68 år, forfatter av en rekke bøker, og var første foredragsholder på #aptech – Aftenpostens konferanse om «Teknologi og fremtidens arbeidsmarked» som ble holdt på Folketeateret i Oslo, onsdag 27. januar .

Don er en strålende foredragsholder, og mottok stor applaus fra salen. Litt rart å applaudere egentlig, for budskapet til Don er på mange måter veldig dystert. I alle fall for mange. «Innen 20 år er 30% av dagens arbeidsplasser borte»,  kunne Don avsløre. Erstattet av teknologi, roboter og kunstig intelligens i en «salig miks».

Jeg klappet også da Don avsluttet sitt foredrag. For han var farlig god og skarp. En perfekt start på konferansen tenkte jeg. Det var kanskje det som skulle til for at vi virkelig skulle få se hva vi har i vente, og ikke minst hva vi skal gjøre for å imøtekomme fremtidens arbeidsmarked. Det er flere grunner til å være bekymret. Teknologi erstatter arbeidsplasser raskere enn vi kommer opp med nye arbeidsplasser. Og endringene vil bare fortsette å akselerere, slik det har gjort siden vi samfunnet begynte sin digitaliseringsreise for snart 50 år siden.

*Kilde: Moores Law

Ferdig snakka: Vi er digitale sinker

Det snakkes mye i dag at endringene kom så mye raskere enn vi trodde. Det kan nok stemme hvis man ikke har fulgt med i timen, eller valgt å se bort fra Moores Law om dobling av prosessorkraft hver 18. måned, samtidig som størrelse og pris halveres.  så går det raskt etter hvert. Nå som alle i praksis har tilgang til internett via smarttelefoner, har endringstakten ytterligere akselerert.

«Alle vil ha endring, ingen vil endre seg»

Realiteten er at vi er sinker på det meste. Digitalt lederskap i Norge er svakt. Styrene er digitale sinker. Lederne også. Og jeg mistenker det var mange ledere i salen som applauderte i det ene øyeblikket, men som i sekundene etterfulgt krysset fingrene og håpet endringene ikke ville rekke å innhente de før de selv skal gå av med pensjon.

• Les også: Norske styrer er digitale sinker
• Les også: Norge og norske bedrifter er sinker på det meste
• Les også: Reaktive av natur

Politisk #tåkeprat er mager trøst

På #aptech-programmet var det også politikere som skulle si sitt. Jonas Gahr Støre var ikke bekymret. Han var optimist. «Jeg er ikke redd for ny teknologi, men gammel teknologi» kunne han slå fast. Hva nå enn det betyr? Han har stor grunn til å være bekymret, for er det noe det er mye av på Stortinget og i offentlig sektor, så er det gammel teknologi. Gammel teknologi kombinert med gammel måte å drive «sjappa» på. Småkonger spredt rundt i vårt kongerike, hvor alle vet best hva som bør og ikke bør gjøres.

*Paneldebatten fra #aptech-konferansen, ledet av Trine Eilertsen.

Mot slutten av dagen ble bekymringen min igjen bekreftet. Trine Eilertsen var debattleder, men det ble aldri noen debatt. Til det var det satt av for liten tid, og panelet bestod av altfor mange personer. Derfor ble det kun tid til en kommentar per debattant. I panelet satt blant annet LO-lederen, Gerd Kristiansen. I korte trekk var hennes kommentar preget av absolutt optimisme:

– Det her skal vi klare. Jeg er optimist. Vi har omstilt oss før, og skal klare å omstille oss igjen. 

Jeg har til gode å se klartog tydelige tegn på at vi vil klare å omstille oss tilstrekkelig raskt. Like lite som jeg ble overbevist av eNorge-initiativet til daværende statsråd, Grete Knudsen tilbake til 2001.

*Faksimile fra Digi.no i 2001

«All talk, no action»

Det blir som med mye annet politikk; mye snakk og veldig lite handling. Politikere våger ikke å tenke lengre enn to år fremover i tid etter at de har kommet til makten. De to neste handler om å vinne neste valg, og da er det ingen som våger å ta upopulære valg og avgjørelser. Samtidig er det store satsinger og avgjørelser som kreves nå. Den omstillingen vi skal igjennom nå, er intet mindre formidabel, mye takket være at vi har «sovet altfor lenge på oljeputen». NHO-direktøren er i alle fall ærlig nok til å innrømme at vi famler nå.

– Norge står igjen på perrongen, mens digitaliseringen tvinger frem endringer i stadig raskere tempo, skriver Bente Sollid Storhaug på digital.hverdag.

Og det har hun helt rett i. Vi står igjen på perrongen, og vi kommer til å bli forlatt der også, om vi ikke får på plass en satsing som ikke er underlagt den til enhver tid sittende regjering. Derfor trenger vi en teknologidiktator og det så raskt som overhodet mulig.

«Torgeir Waterhouse for president»

Teknologi-diktatoren, Torgeir Waterhouse

Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge var også deltager i panelet. Han har ingen politisk agenda, og våger derfor å kalle en spade for en spade. God «peiling» på teknologi har han også. Mitt forslag er å gi han cart blanche til å «gjøre det som trengs».

Gi han all makt. Plassere han midt i makten som en diktator. En teknologidiktator som er partipolitisk uavhengig. En person som ikke bryr seg om popularitets-konkurranser, men som våger (og har mandat) til å ta de riktige kortsiktige og langsiktige grepene. En teknologisk tungvekter som forstår fordelene, men ikke minst konsekvensene av å stå igjen på perrongen.

En teknologi-diktator rett og slett.

Og den beste diktatoren i mitt hode er Torgeir Waterhouse!