Nordmenns cybersikkerhetsbevissthet er i fritt fall

Samtidig som cybertrusler og -angrep vokser i et tilnærmende eksponentielt tempo, blir vi stadig dårligere til å beskytte oss selv. Trøsten er at dette ikke kun er et norsk fenomen, men en global trend.

Norge har nylig falt fra femte til syvende plass i NordVPNs nasjonale personverntest, en global undersøkelse som måler kunnskap og bevissthet om cybersikkerhet og personvern. Dette er ikke bare et norsk fenomen, men en del av en bredere global trend der cybersikkerhetbevisstheten svekkes. Dette kan få store konsekvenser etter hvert som kunstig intelligens blir stadig mer integrert i hverdagen.

Norge vs. Norden

Til tross for at Norge fortsatt har høy cybersikkerhetskompetanse, faller vi ned til syvende plass i undersøkelsen, bak land som Finland, som ligger helt i toppen globalt. Det er spesielt verdt å merke seg at Finland, med sin sterke fokus på digital utdanning og personvern, har oppnådd en betydelig bedre posisjon. Hint, hint kjære politikere: legg større vekt på utdanning og bevisstgjøring rundt cybersikkerhet fra tidlig alder. 

Konsekvenser for Fremtiden

Den fallende trenden i cybersikkerhetsbevissthet kan få flere alvorlige konsekvenser for Norge, spesielt når vi beveger oss inn i en tid hvor AI-teknologier blir stadig mer fremtredende i arbeidslivet og privatlivet. Kun 4 prosent av de norske respondentene svarte at de vet hvilke personvernspørsmål de bør vurdere når de bruker kunstig intelligens på arbeidsplassen. Dette er en spesielt alvorlig utfordring ettersom AI-teknologier ofte håndterer store mengder sensitiv data, noe som gjør dem til attraktive mål for cyberkriminelle.

Med økende bruk av AI, fra enkle chatbotter til avanserte beslutningssystemer, blir det viktigere enn noensinne å forstå hvordan data behandles, lagres og beskyttes. Manglende kunnskap og bevissthet kan føre til at vi ikke tar de nødvendige forholdsregler for å sikre våre digitale eiendeler og personlige data. I verste fall kan det føre til økte tilfeller av datatyveri, identitetstyveri og andre former for cyberkriminalitet som kan få store økonomiske og personlige konsekvenser for både oss privat, for næringslivet og samfunnet som sådan.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Utfordringer og løsninger

Norge har også utfordringer med digitale risikofaktorer som kan få store konsekvenser. Eksempelvis har det vært en markant nedgang i antallet som oppdaterer apper regelmessig, en praksis som er essensiell for å tette sikkerhetshull som kan utnyttes av nettkriminelle. Når vi i tillegg vet at det er en generell mangel på kunnskap om hvordan man sikrer sitt Wi-Fi-nettverk eller hva man skal gjøre når en tjenesteleverandør blir hacket, blir bildet av et sårbart digitalt landskap tydelig.

Løsningen på disse utfordringene krever en todelt tilnærming: økt utdanning og en sterkere nasjonal strategi for å håndtere cybersikkerhet. Økt bevissthet rundt digital hygiene bør innføres på alle nivåer i samfunnet, fra skole til arbeidsplass. Dette innebærer ikke bare opplæring i tekniske ferdigheter, men også i kritisk tenkning og forståelse for hvordan digitale trusler utvikler seg, spesielt i en tid hvor AI blir mer utbredt.

Fremtidens digitalisering er et to-egget sverd

Mens digitalisering og AI gir enorme muligheter for effektivisering og innovasjon, kan de samme teknologiene også forsterke eksisterende sårbarheter hvis de ikke håndteres riktig. Teknologiene kan skape nye angrepsflater, der dårlig cybersikkerhet kan utnyttes på måter vi kanskje ennå ikke fullt ut forstår. En nasjonal satsing på styrket bevissthet og kompetanse innen nettsikkerhet er derfor ikke bare ønskelig, men nødvendig.

Det er også viktig at vi i Norge tar lærdom fra land som Finland, hvor digitale ferdigheter og bevissthet om personvern er integrert i utdanningssystemet og arbeidslivet. En slik satsing kan hjelpe oss å snu den negative trenden og sørge for at Norge står sterkere rustet til å møte fremtidens digitale utfordringer.

I tillegg er det viktig å huske at Norge har over 600.000 såkalte ikke-digitale individer—personer med svake digitale ferdigheter eller som mangler interesse for livslang læring. Med tanke på hvor raskt teknologiutviklingen går, vil andelen av ikke-digitale og de uten nødvendige cybersikkerhetsferdigheter sannsynligvis øke. Dette vil eksponere enda flere for konsekvensene av cybertrusler og angrep, og skape større risiko for både individer og samfunn. I tillegg kan denne utviklingen føre til økt digitalt utenforskap og et digitalt klasseskille, noe som truer ikke bare den individuelle sikkerheten, men også den sosiale tilliten og dermed også demokratiet​.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Dette understreker behovet for en målrettet innsats for å inkludere alle i den digitale fremtiden, hvor styrking av digitale ferdigheter og sikkerhetskompetanse må være en prioritert oppgave for å sikre at vi som nasjon står sterkere rustet til å møte fremtidens utfordringer.

Kort sagt, mens Norge gjør det bedre enn mange land, er det rom for forbedring, spesielt sammenlignet med våre nordiske naboer. Med riktige tiltak og en helhetlig tilnærming kan vi styrke vår posisjon og sikre at vi ikke bare tar i bruk nye teknologier som AI på en effektiv måte, men også på en sikker og ansvarlig måte som beskytter både individet og samfunnet som helhet.

Bilde: Midjourney