
Ragnar Sagdahl i Geelmuyden.Kiese (min kollega altså) er første gjesteblogger – med sin første bloggpost noensinne!
Kollega Hans-Petter Nygård-Hansen har lenge mast om at vi i Geelmuyden.Kiese må blogge mer. Det gjelder meg også. Jeg har aldri blogget. Jeg anser meg som en kommunikasjonsekspert, men har aldri blogget. Twitret, ja. Lagt ut bilder på Instagram også. Til og med skrevet noen linjer på Facebook.
Min hverdag blir mer og mer digital. Så hvorfor er jeg ikke mer aktiv i sosiale medier?
Jeg forstår intellektuelt og teoretisk hvor viktig det er å bruke de sosiale kanalene etter hvert som bedrifter blir mer sosiale, altså det Hans-Petter og teamet hans kaller social business. Det er bare å lese bloggposter som «Snakker du med eller bare til dine kunder?» for å skjønne det strategiske utgangspunktet for social business. Men det er liksom så skummelt å tre aktivt inn i den digitale verden.
Risikostyring og minimering av det som kan gå galt
Som gammel journalist er jeg veldig opptatt av risikostyring og minimere sjansene for at noe går galt. For jeg kan jo risikere å skrive noe som blir oppfattet feil. Og det kan skade både meg og selskapet jeg jobber for. Og så er det dette med ordvalgene, da. Jeg må bruke mye tid på formuleringer, velge de riktige ordene, analysere setningene og ikke minst avklare med mitt kritiske jeg om det som er skrevet holder mål.
Alle disse tingene bidrar kun til én ting. Jeg blir reaktiv. Jeg kommer bakpå og lar andre sette agendaen. Andre kommunikasjonseksperter og meningsbærere okkuperer en arena som jeg mener jeg har like mye rett til å være til stede på – om jeg bare hadde tatt sjansen. Jeg taper rett og slett kampen om å synliggjøre min kompetanse for potensielle kunder. Viktige relasjonsøyeblikk forsvinner. Muligheten til å påvirke diskusjoner som jeg mener er viktige glipper.
Stadig vekk nye digitale møteplasser
Det dukker opp stadig nye sosiale apper og digitale møteplasser. Dette skaper forvirring. Det bidrar til usikkerhet blant dem av oss som ikke er først ute med å teste verktøyene og sosialiseringstjenestene. Debatten om hvilken informasjon som samles inn om meg, bidrar også til at jeg vurderer nok en gang om jeg skal poste en twittermelding eller ikke. Jeg føler veldig med studenten som stilte et spørsmål til Morgenbladet i mars i år: «Er jeg en paranoid gratispassasjer?». Jeg registrerer samtidig at en del personer melder seg ut av sosialemedie-samfunnet Facebook.
Jeg, med over 10 års erfaring som kommunikasjonsrådgiver holder derfor tilbake. Dermed bidrar ikke jeg til at Geelmuyden.Kiese fremstår som den sosiale bedriften vi faktisk er (Heldigvis har Hans-Petter og hans team bidratt til å vise frem GKs ekspertise på området). Så jeg har stor forståelse for at bedriftsledere avventer hva social business er. I mellomtiden inntar konkurrentene arenaen. Jeg har sympati med behovet for å kontrollere og sjekke formuleringer til de sitter 100 prosent. Dette utnyttes av andre meningsbærere og merkevarebyggere som vet at 80 prosent ofte holder i massevis.
Nå handler det om å gå fra å forstå teoretisk, strategisk og intellektuelt hvor viktig soscial business er, til faktisk å praktisere det. For deg som leser dette, anbefaler jeg å hente inspirasjon fra Hans-Petters blogg «Skrivesperre, forventningspress og troverdighetskrise»
Den første, men ikke den siste bloggposten
Denne, min første bloggpost, er skrevet uten å sjekke sjansene for risiko. Den er skrevet rett fra hjertet, uten for mange kvalitetssikringsrunder. Den er skrevet for at du som enten er kunde av Geelmuyden.Kiese eller har mange kunder selv innen B2C eller B2B, skal forstå at vi forstår deg. Forstår dine bekymringer og grunner for ikke å delta i den mer digitaliserte verden. Og den er skrevet for at du skal se at det går an, om man forsøker. At det ikke er så farlig. At det handler om å kommunisere oss mennesker i mellom.
Jeg ønsker dere, og meg selv, lykke til med å skape business i sosiale medier.
Så sjekk meg ut på
- LindeIn: https://no.linkedin.com/in/ragnarsagdahl/
- Twitter: https://twitter.com/ragsa