Arendalsuka 2025 viste et tydelig skille mellom hva fagmiljøene og politikerne snakker om. Mens ekspertene debatterte kunstig intelligens og digitalisering, holdt partilederne seg til gamle valgkampsaker. Hvis vi ikke tar teknologisk styring nå, risikerer vi å styre Norge baklengs inn i fremtiden.
Arendalsuka 2025 var den største noensinne. Over 2.000 arrangementer, en smeltedigel av politikk, næringsliv og organisasjonsliv. På fagscenene var kunstig intelligens, digitalisering, kompetansebygging og fremtidens arbeidsliv sentrale temaer. Ifølge arrangørene handlet svært mange debatter om kunstig intelligens, fra etiske rammer til næringsutvikling, og digitaliseringsministeren deltok på flere av dem.
Men da partilederne entret NRKs direktesendte debatt, var det som å skru tiden tilbake. Skatt, skole, sykehus, distrikt og veier dominerte. Viktige saker, men også valgkampens trygge klisjeer som kan oppsummeres i tre setninger i en lokalavis og sikre applaus på torget.
Teknologiutvikling ble knapt nevnt. Kunstig intelligens kom kun opp i forbifarten, og da som et problem som måtte reguleres, ikke som en strategisk mulighet til å skape nye arbeidsplasser, bedre tjenester og økt verdiskaping.
Vi styrer Norge på kort sikt i en langsiktig verden
Politikerne liker å si at vi må rustes for omstilling. Men hvor er planene for å faktisk drive den omstillingen? Under Arendalsuka hørte vi om lærertetthet, melkekartonger og bompenger. Vi hørte Sylvi Listhaug snakke om skattekutt og motstand mot havvind, Trygve Slagsvold Vedum forsvare distriktspolitikk med melkekartong i hånden, Jonas Gahr Støre snakke om by og land hand i hand, og Erna Solberg minne om ansvarlig økonomi.
Men vi hørte ikke én konkret plan for hvordan Norge skal håndtere et arbeidsmarked der kunstig intelligens og automatisering kan fjerne eller endre halvparten av dagens stillinger. Ingen snakket om hvordan vi bygger nasjonal kompetanse på kunstig intelligens, eller beskytter demokratiet mot manipulerende algoritmer, økt polarisering, psykisk uhelse, falske nyheter og deepfakes.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Gapet mellom virkelighet og politikk
Norge står midt i en global teknologirevolusjon. Kunstig intelligens, robotikk, helseteknologi og automatisering vil endre arbeidsmarkedet, utdanningssystemet og velferdsstaten. Likevel er det enklere å snakke om en ny vei eller et lokalsykehus enn om en nasjonal strategi for digital kompetanse, datasikkerhet eller teknologidrevet innovasjon.
Å bygge digital infrastruktur og fremtidsrettet utdanning gir ikke nødvendigvis gevinst i neste meningsmåling, og det er nettopp her problemet ligger. Politikerne styrer etter fireårsperioder i en verden som krever visjoner på 20 til 30 år. De beslutningene vi tar nå vil avgjøre om vi har arbeidsplasser, velferd og frihet i fremtiden.
Fagmiljøene ser alvoret. TEK Norge (tidligere IKT-Norge) fant at selv de mest fremoverlente partiene mangler konkrete planer for langsiktig teknologisatsing. Agenda Magasin kalte det et mysterium at det er så bred enighet om å forholde seg passivt til en av de viktigste endringene i vår tid.
I mellomtiden tar EU, USA og Asia grep. AI-lovgivning, investeringer i digitale ferdigheter og nasjonale strategier for teknologisk konkurransekraft. Norge lever fortsatt godt på en oljerikdom som gradvis mister verdi, mens vi investerer for lite i næringene som skal ta oss videre. Fortsetter vi slik, risikerer vi å bli akterutseilte teknologimportører i stedet for fremoverlente innovatører.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Hva vi trenger nå
Vi trenger politikere som tør å snakke om teknologi, ikke bare som risiko, men som nøkkelen til fremtidig velstand og livskvalitet. Det krever målrettede satsinger på:
- Kompetanse gjennom utdanning og etterutdanning i teknologi og kunstig intelligens for alle yrkesgrupper
- Innovasjon med bedre rammevilkår for å starte og skalere teknologibedrifter
- Etikk og regulering som håndterer risikoer uten å kvele utviklingen
Dette er ikke luksusprosjekter vi kan vente med. Det er selve fundamentet for Norges fremtid.
Et valg om mer enn neste periode
Høstens stortingsvalg er en mulighet til å utfordre politikerne. Ikke bare om eiendomsskatt og sykehusstruktur, men om hvordan de vil sikre at Norge fortsatt er et av verdens beste land å bo i, med et produktivt og konkurransedyktig samfunn i en verden der teknologi endrer alt.
For hvis svaret uteblir, vet vi hva vi får: Politikk for neste valg. Ikke for neste generasjon.
Bilde: Midjourney
