Jonas Gahr Støre sier stadig at vi ikke må være naive. Likevel er det nettopp naiviteten som preger styringen av landet – en blind tillit som undergraver vår egen sikkerhet. Når statsministerens advarsel blir et politisk refreng uten handling, står Norge igjen som det lettlurte landet i en farlig ny tid.
Siden Jonas Gahr Støre ble statsminister, har han gjentatt det samme budskapet til norske medier 170 ganger, ifølge Retriever.
Etter gasslekkasjen i Østersjøen. Etter dataangrep mot departementene. Etter cyberangrep fra Russland og Kina. Og nå nylig, etter granateksplosjonene i Oslo.
Men det hjelper lite å si det. For naiviteten er ikke bare et problem i folket. Den sitter i systemet. Den er en del av styringskulturen. Og Støre selv er symbolet på akkurat denne kulturen.
En nasjon bygget på tillit og naivitet
I 2009 skrev Aftenposten at nordmenn er Europas mest naive folkeslag. Da svarte fire av fem nordmenn at de «stoler på folk flest». Det høres kanskje hyggelig ut, men professor Anders Todal Jensen ved NTNU beskrev det slik:
«Er du tillitsfull, er du selvfølgelig lett å lure. Derfor ser vi også at nordmenn i utlandet lar seg lure. Det har de fleste av oss sett mange eksempler på».
Denne grunnleggende tilliten har vært en styrke for vårt samfunn. Den har bygget samarbeid, velferd og trygghet. Men i møte med digitale trusler, geopolitiske spenninger og teknologisk overvåkning, har den blitt vår største svakhet.
Og Støre leder an.
Naiviteten i praksis
Da Filter Nyheter nylig avslørte at Avinor, midt under et hybridangrep i Skandinavia, sto uten fungerende dronedeteksjonssystem i 19 timer, burde alarmen gått for lengst.
Systemet Avinor bruker, DJI Aeroscope,er utviklet av kinesiske DJI. Siden 2022 har data fra norske flyplasser blitt sendt og behandlet via servere i Singapore, med støtte fra Kina. Norske myndigheter har med åpne øyne overlatt deler av vår nasjonale sikkerhet til et kinesisk selskap underlagt Kinas etterretningslov.
Det er vanskelig å finne et tydeligere eksempel på systemisk naivitet.
Siden 2018 har jeg advart mot den kinesiske trusselen. Ikke bare som økonomisk stormakt, men som et regime med full digital kontroll over egne borgere, og over alle kinesiske selskaper.
I 2018 handlet det om Huawei, som norske teleselskaper hadde installert i sin kritiske infrastruktur. Senere har det handlet om TikTok og den nasjonale sikkerhetsrisikoen bruken av appen innebærer. Nå handler det om sikkerheten i luftrommet vårt.
Når Avinor legger dronedeteksjon i kinesiske hender, er ikke det bare et teknologisk feilgrep. Det er et strategisk svik mot egen beredskap.
Jeg håper Støre forteller Avinor at de heller ikke må være naive.
Et mantra uten mening
Utfordringen er ikke at Støre sier vi ikke må være naive.
Utfordringen er at han ikke gjør noe som helst med det.
Et mantra blir ikke sant bare fordi man gjentar det mange ganger. Det blir et ekko av politisk handlingslammelse.
«Vi må ikke være naive» har blitt regjeringens svar på alt den ikke håndterer.
På cyberangrep. På vold. På hybridkrig. På Kina.
Men så lenge statsministeren selv ikke viser evne til å handle, blir ordene tomme.
Det er som å advare mot brann mens man står og heller bensin.
Naivitet som nasjonalpolitikk
I 2009 skrev Aftenposten at nordmenn «trekker nisselua langt ned over øynene og går i vannet». I 2025 gjør vi fortsatt det samme. Forskjellen er at vannet har blitt dypere og strømmen sterkere.
Vi har blitt så vant til trygghet at vi ikke klarer å forestille oss at den kan forsvinne.
Støre er et barn av denne kulturen. Han forvalter den, ikke utfordrer den.
Han forveksler stabilitet med trygghet, og dialog med handling.
Og han er mer opptatt av å bevare status quo enn å gjøre det som trengs for å beskytte nasjonal sikkerhet.
Vi trenger lederskap, ikke lojalitet til illusjoner
Norge trenger en leder som tør å erkjenne at verden har endret seg. At truslene ikke lenger kommer i form av tanks, men i form av algoritmer, datainnsamling og droner. At tillit uten kontroll ikke er et ideal, men en risiko.
«Vi må ikke være naive», sier Jonas Gahr Støre. Men så lenge han fortsetter å lede som om verden fortsatt er like trygg som på 90-tallet, er det nettopp han som er naiv.
Og det farligste med naivitet, er ikke at den gjør oss godtroende, men at den gjør oss forsvarsløse.
Artikkelen ble først publisert i Finansavisen, 14. oktober.
Bilde: Midjourney
