Verdens viktigste rettssak: Vil norske selskaper og medier gjøre det rette?
Reuters har dokumentert med Metas egne interne papirer at svindelannonser og forbudte produkter er en stor del av omsetningen. Avkastningen er så høy at bøter ikke truer regnskapet. Derfor stiger også aksjekursen hver gang EU gir Meta en ny bot. Så lenge gevinsten er større enn straffen vil forretningsmodellen bestå. Ikke minst så lenge medier og virksomheter aksepterer det.
Dette er Metas egne tall
Reuters har gått gjennom dokumenter fra 2021 og frem til i år som er skrevet av Metas egne fagmiljøer. Dokumentene beskriver både omfanget av misbruk og en tydelig vilje til å skjerme inntektene selv når risikoen for brukerne øker. Meta har beregnet at rundt ti prosent av inntektene i 2024 kom fra svindelannonser og forbudte varer. Selskapet anslår at brukerne ser femten milliarder høyrisiko svindelannonser hver eneste dag og at denne kategorien alene gir om lag sju milliarder dollar i årlig omsetning. Dette er inntekter i industriskala.
Slik belønnes mistenkte annonsører
Annonsører stenges først når algoritmene er minst 95 prosent sikre på at det er svindel. Vurderes sannsynligheten lavere økes bare prisen i annonse-auksjonen. Mistenkte aktører betaler mer i stedet for å bli stanset og brukere som klikker på svindel får mer av det samme fordi systemet tolker klikk som engasjement og interesse.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Bøter biter ikke når regnearket vinner
Meta selv anslår at de vil motta bøter på opptil én milliard dollar. Samtidig viser dokumentene at Meta tjener om lag tre komma fem milliarder dollar hvert halvår på svindelannonser som medfører høy juridisk risiko. Når gevinsten er så mye større enn straffen, er det åpenbart hva som vinner.
I løpet av første halvår i år fikk teamet som skal stanse mistenkelige annonsører ikke lov til å gjøre tiltak som kunne koste mer enn 0,15 prosent av inntektene. Integritet ble dermed gjort til et budsjettspørsmål. Målet til Meta er angivelig å redusere andelen inntekter fra svindel og forbudte varer fra over 10 prosent i 2024 til 6 prosent i 2026. Det er en langsom nedtrapping som beskytter omsetningen mer enn den beskytter publikum.
Brukerne betaler prisen
Interne tall viser at Facebook og Instagram i 2023 overså eller avviste feilaktig 96 prosent av gyldige rapporter om svindel fra brukere. Reuters beskriver også en kanadisk rekrutterer som fikk kontoen kapret mens over hundre varsler ikke ga effekt og venner tapte store beløp. Slik ser et tillitsbrudd ut i praksis.
Hver markedskrone som går inn i Metas annonseauksjoner kan i praksis belønne mistenkte annonsører gjennom høyere priser i stedet for stans. Plattformen tjener da mer nettopp der kvaliteten tilsier stopp. Norske aktører bør lese dokumentene nøye og trekke sine egne konklusjoner.
Fra et myndighetsståsted må man kreve uavhengig innsyn i målt svindel og gjøre sanksjoner langt større enn gevinstene. Dokumentene viser at ledelsen planlegger å handle mest når regulatorer presser på, noe som i praksis betyr at tydelige krav og reelle konsekvenser er nødvendig.
Metas egne tall viser at svindel gir god avkastning og at bøter ikke er nok til å endre kurs raskt. Så lenge regnearket belønner risiko vil skaden fortsette. Norske virksomheter og medier bør spørre seg hva de faktisk er med på å finansiere.
Bilde: Midjourney
