Mastergrad i hva, egentlig?

Vi utdanner unge til jobber som AI snart kan overta, mens samfunnet skriker etter folk med praktisk kompetanse. Er det ikke på tide at utdanningssystemet vårt justeres etter virkeligheten – ikke gamle idealer?

Hva bør man utdanne seg til i en AI-dominert verden?

En gang var en bachelorgrad billetten inn i arbeidslivet. I dag er det en mastergrad. Men i en tid der kunstig intelligens snart vil utkonkurrere mennesker på rene kognitive ferdigheter, hvor langt skal vi egentlig strekke utdanningskravene? Skal vi kreve doktorgrad for å sikre jobb i fremtiden? Eller er det på tide å stille et helt annet spørsmål: Hvilke ferdigheter vil faktisk være verdifulle i en AI-dominert verden?

Hvert år utdanner vi tusenvis av unge til jobber som kanskje ikke eksisterer om et tiår. Samtidig sliter vi med kritisk mangel på sykepleiere, lærere, elektrikere, snekkere og kokker – yrker AI ikke kan erstatte med det første. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil en tredjedel av dagens jobber i Norge kunne automatiseres i løpet av de neste 20 årene, og særlig yrker innen salg, administrasjon og kontorarbeid er utsatt. Samtidig viser prognoser fra NAV at vi innen 2035 vil mangle over 28 000 sykepleiere og 5 000 elektrikere, mens vi utdanner langt flere innen økonomi og administrasjon enn det arbeidsmarkedet har behov for.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Et utdatert utdanningssystem

Hvorfor? Fordi utdanningssystemet vårt fortsatt opererer som om det er 1995. Vi er programmert til å tro at suksess måles i studiepoeng, ikke i relevans. Men virkeligheten endrer seg raskere enn studieplanene. De fleste AI-verktøyene som nå revolusjonerer arbeidslivet, fantes ikke engang for fem år siden. Likevel utdannes det fortsatt flere økonomer, jurister og kommunikasjonsrådgivere enn samfunnet trenger.

Burde myndighetene ta større grep? Vi vet hvilke yrker som er avgjørende for samfunnet, og vi vet hvor AI vil skape utskiftninger. Likevel lar vi ungdom velge utdanning basert på hva som er «spennende», ikke hva som faktisk trengs. Hva med å differensiere studielån og stipender basert på samfunnets behov? Hva med å kreve obligatorisk praksis i yrker der mangelen er størst?

Utdanningsparadokset

I dag er vi på vei mot et paradoks: Mens vi tvinger unge til å studere i årevis for jobber som snart er overflødige, vil fremtidens viktigste yrker være de som ikke krever mastergrad, men praktisk kompetanse. NAV anslår at vi vil ha et stort underskudd av fagarbeidere innen 2040, spesielt innen bygg og anlegg, helse og industri. Samtidig viser tall fra World Economic Forum at over 85 millioner jobber globalt kan forsvinne til automatisering innen 2025, mens 97 millioner nye jobber skapes – men disse krever ofte spesialisert kompetanse.

Utdanning bør ikke handle om antall år på skolebenken, men om hva som faktisk skaper verdi. Vi trenger et nytt paradigme – før det er for sent.

Artikkelen ble først publisert i Dagsavisen.no, 27. februar

Bilde: ChatGPT