
Slik brukte jeg kunstig intelligens for å lage en reklamefilm for Lofoten
Influencer marketing – eller på godt norsk – markedsføring gjennom opinionsledere eller påvirkere, er ikke noe nytt. United Influencers, Nettavisens blogg.no, Aller konsernets AdLink Media og Nordic Screens har holdt på med dette lenge, og gjort blant annet Caroline Berg Eriksen, Sophie Elise Isachsen, Anna Rasmussen, Prebz og Dennis, Noobwork, Trine Sandberg, Espen Hilton, med flere både kjente – og velstående.
Influencere er opinionsledere eller påvirkere, som blogger, youtuber, instagrammer, snapchatter og podkaster, og som via sin kjendisstatus, når frem til et stort publikum. Et publikum som mange merkevarer hekter seg på, for å få markedsført sine produkter, varer og tjenester.
Mens det tradisjonelt har vært de største påvirkerne som har markedsført merkevarene, ser det ut til at dette nå er i ferd med å endre seg – til de små. Til mikro-påvirkerne.
Så langt ser det ut til at tilbudet er større enn etterspørselen. Og jeg er usikker på om mange norske merkevarer vil flytte fokus (og markedsføringsmidler) vekk fra de tradisjonelle kanalene (Facebook og Google inkludert) i 2016, og over på mikro-påvirkere i 2017.
Markedsføring via påvirkere hjelper virksomheter å generere positiv – forhåpentligvis – «word of mouth»-markedsføring av egne produkter og tjenester. Markedsføring gjennom mikro-påvirkere handler derimot om å benytte seg av «mannen i gata» og ikke av de store profilene eller kjendisene. Økt effekt og troverdighet er argumentet. I en amerikansk undersøkelse fra mars 2016 av Keller Fay Group konkluderte de med at “mikro påvirkerne” er de beste å samarbeide med for å få størst effekt.
I undersøkelsen registrerte man at mikro-påvirkerne hadde 22,2 ganger flere samtaler hver uke, sammenlignet med den gjennomsnittlige forbruker som anbefaler en merkevare til andre. Videre viste at 82% av respondentene at de var “svært sannsynlige til å følge en anbefaling” fra en mikro-påvirker.
– For å svare på veksten i markedet må vi gi kundene mulighet til å få bedre oversikt, samt gjennomføre mindre kampanjer de ønsker selv. Derfor har vi investert over 10 millioner i vår egne åpne markedsplass hvor både kunder, nettverk og influencers kan jobbe sammen på en mer effektiv og profesjonell måte, sier Thomas Moen i UI International.
United Influencers er siste tilskudd av selskaper og tjenester som satser på markedsføring gjennom mikro-påvirkere, via tjenesten Mikz.
I Norge har det dukket opp jevnt og trutt slike tjenester i løpet av 2016. Peersway (Peer influencers – som på godt norsk kan oversettes til likemenn) ble lansert i mars, og mottok én million kroner fra Forskningsrådet, samt etablererstipend fra Innovasjon Norge, og skriver på hjemmesiden deres at de er «Norges største Word of Mouth Marketing plattform».
I mars 2016 dukket også Inzpire.me-tjenesten opp. I motsetning til Peersway, som satser på Instagram, har Mats Lyngstad, som står bak Inzpire.me, lagt opp til en plattform som støtter mer eller mindre alle former for plattform – inkludert podkast.
Aller Media ville ikke være noe dårligere, og inngikk en kommersiell avtale høsten 2016 med The Influencer. Derimot ble det stille etter lanseringsfesten. Jeg registrerte meg selv når tjenesten dukket opp, men har ikke hørt noe siden.
En annen mikro-påvirker-tjeneste som har fått mye (negativ) oppmerksomhet, er AdSocial.
– AdSocial har fått 300.000 kroner i kommunal støtte og massiv medieomtale for gründer Simen Vatne. Så langt er alt de har lansert en Facebook-side med 640 følgere, skrev Medier24 i september 2016.
BylineMe (Disclaimer: Jeg har investert i selskapet) har også en løsning for markedsføring via mikro-påvirkere. Merkevarer kan legge ut innholdsmarkedsføring, som påvirkere kan velge å publisere på sin nettside eller blogg – i form av native advertising, og tjene penger på antall ganger innholdet fra merkevaren blir lest, sett eller hørt.
Om du som merkevare og annonsør ikke ønsker å gå til en mikro-påvirker-tjenste som nevnt over, er det andre måter å finne ut hvem som kan være aktuell å markedsføre seg gjennom. Du kan for eksempel begynne med å se på dine egne fans. Har du en Facebook-side, Instagram-konto, Snapchat-, LinkedIn- og/eller Twitter-profil fra før av, kan ett sted være å sjekke hvem det er som er dine største fans. Kanskje noen av disse kan være potensielle mikro-påvirkere.
Med Fanpagekarma kan du raskt få en oversikt over dine største fans på Facebook og Twitter. Via SproutSocial får du for eksempel oversikt over dine største fans på Instagram. For Snapchat og LinkedIn må du sjekke manuelt (hva meg bekjent). Du kan selvsagt også google etter «influencers» – innenfor din geografi og/eller områder, eller kikke på topplister fra andre tjenester som:
Og ønsker du ikke å bruke norske tjenester, finnes det også en rekke internasjonale aktører som kobler merkevarer mot mikro-påvirkere:
I en mediehverdag som er svært fragmentert, og hvor publikum konstant beveger seg mellom de forskjellige mediene og kanalene, har det blitt viktigere og vanskeligere enn noensinne å være tilstede der hvor publikum er. Samtidig har også markedsføring (spesielt ovenfor de yngre) blitt en stor utfordring. De tradisjonelle markedsføringsmetodene har ikke den samme effekten. De yngre forholder seg ikke til medier på samme måte som de eldre, og de misliker sterkt forstyrrende markedsføring. Markedsføringsmakten har på mange måter flyttet seg fra de store redigerte mediene, og over til «bloggerne». Og nå er det «mikro-bloggerne» – eller mikro-påvirkerne som står for tur.
Enn så lenge er det derimot en (enorm) stor avstand mellom hvor mange påvirkere som vil tjene penger på sin «word of mouth»-markedsføring, og antall merkevarer som vil markedsføre seg på denne måten. Har jeg tro på at dette vil endres radikalt i løpet av 2017?
– Tja, er min konklusjon. Tilbudet er så langt mye større enn etterspørselen.