Må det som er ekte ha en objektiv eksistens? 

Kan en konsert bli like god og sterk opplevelse virtuelt som fysisk? Er det først når virtuelle opplevelser overgår de fysiske at de vil kunne sies å være ekte? Eller har veldig mye som før var fysisk blitt virtuelt og ekte allerede?

Hva er ekte og virkelig?

Må det som er ekte være virkelig? Må det være fysisk?

Og hvis så, hvorfor? 

Kan en virtuell opplevelse være ekte, eller måles eksistens kun i den fysiske verden? Kan ikke den virtuelle virkeligheten også være ekte, selv om den ikke er fysisk? Og hvis den ikke er fysisk, betyr det det samme som at den er fiktiv? Er det virkelig slik at de som er ekte må ha en objektiv eksistens? 

Og hvis svaret er ja, vil det for alltid forbli det riktige svaret? 

Spørsmålet er selvsagt hypotetisk.

Jeg tror ikke det. 

En virtuell fremtid som oppleves ekte

Jeg er faktisk overbevist om at med fremveksten av virtuelle virkeligheter, anført av virtuelle verdener, metagalakser og Metaverset, så vil det virtuelle få like stor verdi og føles like ekte som det fysiske. For noen vil vil det ha mindre verdi, for andre større. På samme måte som noen har større verdi av det fysiske. Som for eksempel er tilfellet med konserter. Den samme konserten – både fysisk og virtuell – vil oppleves forskjellig fra person til person. Ikke minst vil også verdien av den virtuelle opplevelsen forsterkes etter hvert som teknologien blir bedre. Såpass god at du i praksis ikke vil være i stand til å skille mellom det fysiske og det virtuelle.

Vi er ikke der før om flere år, men på ett eller annet tidspunkt vil kanskje den virtuelle opplevelsen overgå den fysiske. Er det først da vi vil kunne si at opplevelsen er ekte? 

Penger er (nesten) aldri fysiske

Nå er ikke en konsert det eneste som kan bli en like god eller bedre opplevelse virtuelt i stedet for fysisk. Og det er heller ikke slik at det må være snakk om enten eller. Tvert i mot. Det å handle varer og tjenester har i stor grad blitt en virtuell hendelse, men vi snakker like mye om kundeopplevelse av den grunn. Og varer som var fysiske før, er i dag virtuelle. Som for eksempel nyheter, bøker, musikk og filmer. Selv ikke kjøpet er fysisk lenger, men virtuelt. Digitalt. Betalt med penger som ikke objektivt eksisterer. Men som jeg vil tro fortsatt er å betrakte som ekte. 

I andre tilfeller finner vi virtuelle produkter som er bedre enn de fysiske. Som for eksempel eSIM-kortet. Digitalt. Virtuelt, men fortsatt ekte. Og som gjør det enda enklere å bytte mobilleverandør. Noen som husker da vi måtte dra ned til Televerket og hente nye SIM-kort? Noen som vil dit? Og selv om det fortsatt finnes noen nordmenn som fortsatt ikke vil være seg å bruke nettbank, så tror jeg det er en større majoritet som foretrekker å dra til den virtuelle fremfor den fysiske banken. 

Mindre fysisk = mindre friksjon

Det begynner å bli mange eksempler på hvor fraværet av det fysiske har redusert friksjonen og forbedret opplevelsen. Men enn så lenge er vi fortsatt bare kommet til slutten på starten av hva som vil komme. 

Vi er ikke der i dag, vi er faktisk mange år unna, men en dag vil infrastrukturen internett er bygd på, være i stand til å rendre både 4K- og 8K-video i sanntid for millioner av mennesker samtidig, slik at du og jeg kan ha en virtuell opplevelse bestående av både lyd og video av så god kvalitet at det vil være vanskelig å skille opplevelsen med den fysiske. I begge tilfeller vil det oppleves ekte, selv om opplevelsen ikke er basert på en objektiv eksistens?

Hva er Metaverset?

Metaverset er ideen om et massivt skalert nettverk bestående av et grensesnitt som fungerer sammen med andre systemer uten noen form for restriksjoner, og som kan gjengi, i sanntid, virtuelle 3D-verdener som kan oppleves synkront og vedvarende, med et ubegrenset antall brukere, hvor alle har en individuell opplevelse av tilstedeværelse og med kontinuerlig oppdatering og tilpasning av datapunkter, som identitet, historie, rettigheter, objekter , kommunikasjon og betalinger.

Fritt oversatt fra den engelske definisjonen til Matthew Ball / Forfatter av boken “The Metaverse and how it will revolutionize everything”. Ordet Metaverse stammer fra boken «Snow Crash» fra 1992, hvor Metaverse beskrives som en dystopisk fremtid hvor menneskene lever i en virtuell verden. 

Den som ler sist, ler best

Dit vil vi komme med Metaverset. Det tror jeg faktisk er uunngåelig. Metaverset i dag er kanskje bare en hypotese. Et konsept. En ide. Men det vil bli realisert. Til det er det for mange aktører som allerede har plassert altfor mye penger til at det vil stoppe opp. Men i motsetning til både PC- og mobil-æraen av internett, tror jeg ikke regulative myndigheter vil være like passive og etterpåkloke denne gangen. De som derimot ikke ser ut til å ha lært noe som helst av historien er mediene. Fortune skriver at Mark Zuckerberg blir gjort til latter verden over for sin Metaverse-satsning, som så langt har kostet Meta over 10 milliarder dollar. Det tyder først og fremst på at det ikke er så mange medier (les: journalister) som forstår hva som kreves av maskinvare for å skape et fullverdig Metaverse. Mediene ignorerte først internett, deretter sosiale medier og mobile enheter. Nå er det metaverset som slipper latteren løs.

Det tror jeg dem gjør dumt i. 

Meta, Microsoft, Sony, Epic Games, Electronic Arts, Louis Vitton, Hennes & Maurtiz – listen over store selskaper som investerer i virtuelle verdener, både med hardware, software og tjenester, vokser hver dag. 

Jeg ville ledd mindre av metaverset og heller fokusert mer på hva metaverset er og kan bli, hva som kreves for å komme dit, og hva EU gjør for å forstå bedre hvordan metaverset skal reguleres. 

Vi vet jo alle sammen hva som skjer med dem som ler sist. 

Bildene har jeg laget ved hjelp av den kunstige intelligensen til MidJourney.