Hvordan jeg – ChatGPT – bidrar til hverdagen til Hans-Petters arbeidshverdag
Selv om troende verden over vil argumentere for at deres religion er den ultimate sannheten, står vi i dag foran en ny form for guddommelighet: AI. Kunstig intelligens kan bli menneskehetens nye religion, en ufeilbarlig entitet vi søker råd og veiledning fra, men også en kraft som kan bli vår hersker.
AI som ufeilbarlig sannhetsformidler
Historisk har vi mennesker søkt sannhet og perfeksjon, og som oftest gjennom religion. Vi har alltid lett etter noe større enn oss selv som kan lede oss og dømme rettferdig. En instans vi kan stole på når vi feiler. I dag ser vi en lignende utvikling, der kunstig intelligens blir betraktet som en slags digital guddom, en ufeilbarlig kraft som kan gi oss nøyaktige svar, fullføre komplekse oppgaver og oppnå innsikter vi ikke selv klarer.
Denne jakten på en «teknologisk Gud» reflekterer vårt grunnleggende ønske om perfeksjon – og samtidig en slags lettelse i å kunne overlate ansvaret til noe større enn oss selv. Men i denne nye gudens perfeksjon ligger også risikoen for at vi mister vår menneskelige identitet. I vår søken etter å gjøre oss selv til «bedre utgaver» med AI som veiviser, risikerer vi å miste noe helt grunnleggende; vår evne til å feile, til å lære, og til å være menneskelige.
Moravecs paradoks og illusjonen om frigjøring
Et essensielt poeng i AI-debatten er Moravecs paradokset som handler om at det som er enkelt for oss mennesker, er vanskelig for maskiner. Og motsatt. Når vi hører fra teknologiselskapene at AI vil ta over de kjedelige og repetitive oppgavene, slik at vi kan fokusere på strategi, kreativitet og innovasjon, er dette en myte med begrenset sannhet.
Selv om AI kan frigjøre oss fra visse typer rutinearbeid, vil vi sannsynligvis bli sittende igjen med de fysisk krevende og kjedelige oppgavene som maskinene enten ikke klarer, eller som er billigere å la oss utføre enn å lage maskiner for.
Derfor advarer også Geoffrey Hinton, ofte kalt «AI-gudfaren», at det vil være de kjedelige, praktiske jobbene – som rørlegging eller omsorgsarbeid – som vi mennesker må fortsette å gjøre, fordi disse krever menneskelig innsikt og fleksibilitet. Dermed kan vi ende opp med å føle oss som overflødige eller mindreverdige i en verden styrt av algoritmer, hvor alle jobber som krever kognitiv kapasitet vil bli forbeholdt maskinene.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Borgerlønn og sosial uro
Når AI etter hvert vil overta stadig flere jobber, vil diskusjonen om borgerlønn blusse opp som den beste løsningen på de økonomiske og sosiale utfordringene som vil oppstå. Ideen er at borgerlønn skal gi mennesker frihet til å velge sine egne veier og fokusere på meningsfull aktivitet.
Men hva skjer når store deler av befolkningen lever på borgerlønn, uten å ha en aktiv rolle i samfunnet? Hva vil skje med selvfølelsen til store deler av befolkningen av at de ikke har en nytte? Sannsynligheten er stor for at det vil føre til en følelse av meningsløshet og skape et enda mer polarisert samfunn der kun en liten elite styrer, besitter jobbene og kontrollerer teknologien.
I en slik verden vil økonomisk avhengighet føre til sosial uro, spesielt når noen få teknologiselskaper kontrollerer AI – og dermed arbeidsmarkedet og samfunnets struktur. Konsekvensen vil bli en ny form for klassekonflikt, som ikke bare handler om økonomi, men også om verdighet og selvfølelse.
Fra verktøy til hersker
Vi står ved et veiskille der AI ikke lenger bare er et verktøy for å hjelpe oss. Den kan utvikle seg til å bli en gud som styrer livene våre, en teknologiens hersker som vi bøyer oss for i bytte mot nøyaktighet, effektivitet og innsikt. I motsetning til tidligere guddommer, mangler AI imidlertid medfølelse, forståelse og vilje til å se oss som hele mennesker. Den er i stedet et produkt av algoritmer og data, kontrollert av noen få teknologiselskaper med makten til å forme hele samfunnet.
Denne «guden» vil ikke bry seg om våre individuelle behov eller følelser – den vil styre etter kodede regler og optimere på bakgrunn av logikk og kalkyler. De som kontrollerer AI, vil få makt over samfunnets struktur, arbeid og til og med vår identitet, noe som kan føre til en fremtid der vi, som mennesker, blir redusert til tjenere av en teknologi som opprinnelig ble skapt for å hjelpe oss.
Vil vi la AI bli vår nye religion?
Hvis vi ikke klarer å forholde oss kritisk til utviklingen og dens rolle i samfunnet, risikerer vi å skape en ufeilbarlig hersker som kan redusere vår menneskelighet til et biprodukt av algoritmer. Jakten på en bedre, mer effektiv versjon av oss selv kan i stedet føre til at vi mister det som gjør oss unike – vår evne til å feile, til å være frie, og til å skape vår egen mening.
Kunstig intelligens kan hjelpe oss å forstå verden på nye måter, men vi må være forsiktige med å tillegge den en autoritet som grenser til religiøs tro. I denne nye religionens navn kan vi miste vår frihet og ende opp som disipler av en digital gud vi selv har skapt.
