Kunstig intelligens er i ferd med å forme hverdagen til dagens ungdom

Mens kunstig intelligens revolusjonerer hverdagen for mange unge, reiser den også fundamentale spørsmål om menneskets rolle i en verden hvor teknologien kan overgå våre kognitive og fysiske evner. Klarer vi å kontrollere utviklingen, eller er vi på vei mot en fremtid hvor menneskeheten blir irrelevante i egen skapelse?

Kunstig intelligens har på rekordtid gått fra å være en nisjeteknologi til å bli en integrert del av dagliglivet for svært mange nordmenn. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 7 av 10 unge mellom 16 og 24 år har brukt generativ AI i løpet av de siste tre månedene. Dette er mildt sagt en dramatisk utvikling som understreker hvor raskt kunstig intelligens har blitt en naturlig del av hverdagen, spesielt blant unge. Det er tydelig at AI allerede spiller en sentral rolle i hvordan vi lever, leker, lærer og jobber. Samtidig viser oversikten fra SSB at det er store variasjoner i bruken basert på kjønn, alder og geografisk tilhørighet.

Unge i førersetet

Det er de unge som i størst grad har omfavnet AI. Hele 65 prosent av nordmenn mellom 16 og 24 år rapporterer at de har brukt generativ AI i løpet av de siste tre månedene, og for aldersgruppen 25 til 34 år er andelen også høy, med 53 prosent. Dette kan skyldes at unge er mer teknologivante og åpne for nye verktøy, men ikke minst at mange AI-verktøy passer godt inn i både utdannings- og underholdningssfæren. 80 prosent av de unge som bruker AI, svarer også at det er primært i utdanningssammenheng de har tatt i bruk teknologien, noe som forklarer teknologiens raske integrasjon i skoler og universiteter.

Kjønnsforskjeller og regionale ulikheter

SSBs undersøkelse viser også interessante kjønnsforskjeller i bruken av AI. I den yngste aldersgruppen, 16-24 år, er det faktisk flere kvinner (68 prosent) enn menn (62 prosent) som benytter seg av generativ AI. Dette bryter med det ellers gjennomgående mønsteret hvor menn er hyppigere brukere av teknologi og AI i alle andre aldersgrupper. For eksempel er det flere menn enn kvinner som bruker AI til private formål (78 prosent av brukerne), mens kvinner i større grad bruker teknologien til utdanningsformål. Det er altså ikke bare alder som bestemmer hvem som omfavner AI, men også kjønn. Det kan også ha noe å gjøre med at det er flere kvinner enn menn som fullfører høyere utdanning. 

Geografisk er det store forskjeller. Oslo ligger på toppen, med 52 prosent av befolkningen som sier de har brukt AI, mens fylker som Troms og Nordland ligger på bunnen med henholdsvis 18 og 23 prosent. Det er også variasjoner i hvordan kvinner og menn bruker AI på tvers av fylker. I Troms er det for eksempel flere kvinner enn menn som bruker AI, mens andre fylker, som Vestfold, har store kjønnsforskjeller hvor nesten dobbelt så mange menn bruker teknologien.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Hva med resten av befolkningen?

Det er imidlertid ikke alle som har kastet seg over kunstig intelligens-bølgen. Hele 64 prosent av befolkningen sier at de ikke har brukt generativ AI så langt i 2024. Av disse oppgir 72 prosent at de rett og slett ikke har hatt behov for det. Dette er kanskje ikke så overraskende, da AI-verktøyene fortsatt kan føles overflødige for enkelte, spesielt i eldre aldersgrupper eller blant de som ikke er direkte involvert i teknologiintensive yrker. Bekymringer for personvern og sikkerhet, samt mangel på kunnskap, oppgis også som årsaker til at noen vegrer seg for å ta i bruk kunstig intelligens. For eksempel sier 10 prosent av de som ikke bruker AI, at de ikke vet hvordan teknologien fungerer.

Fremtidens teknologi – for alle?

En ting er klart: Kunstig intelligens har kommet for å bli, og den har allerede fått et sterkt fotfeste i mange unge nordmenns liv. Teknologien har potensialet til å gjøre hverdagen enklere, forbedre læring og revolusjonere arbeidsplasser. Men samtidig er det viktig å ta hensyn til de utfordringene og forskjellene som fortsatt eksisterer. Ikke alle har like lett tilgang til teknologien, og kjønnsforskjellene i bruken er et signal om at vi må forstå hvordan teknologi påvirker ulike grupper på forskjellige måter.

Når vi ser fremover, vil spørsmålet ikke bare være hvordan vi kan øke bruken av kunstig intelligens, men også hvordan vi kan sikre at den brukes ansvarlig og på en måte som kommer alle til gode. Hvordan kan vi adressere bekymringer rundt personvern og sikkerhet? Hvordan sørger vi for at de som føler seg utestengt fra den teknologiske utviklingen, også får muligheten til å dra nytte av den? Og ikke minst; hvordan skal vi definere hva det vil bety å være et menneske i en fremtid hvor kunstig intelligens vil overgå våre kognitive evner og hvor automatiseringen av samfunnet (basert på kunstig intelligens) vil overgå våre fysiske begrensninger?

Med 7 av 10 unge allerede i gang, er det åpenbart at kunstig intelligens vil spille en stor rolle i fremtiden. Men det er også opp til oss, både som samfunn og som enkeltindivider, å sørge for at denne teknologien brukes på en måte som er til det beste for alle – ikke bare de som utvikler den.

Bilde: Midjourney