fbpx
kunstig intelligens

Kunstig intelligens – Er du optimist eller pessimist?

I Norge har diskusjonen rundt kunstig intelligens mest av alt vært overfladisk. Vi har mest av alt vært opptatt av bompenger, #flyskam og Vy. Men den virkelige debatten om kunstig intelligens vil også komme til Norge. Forhåpentligvis før det er for sent.

Så langt i 2019 har kunstig intelligens på mange måter preget mediene. Ikke generelt, men innenfor teknologiutviklingen som sådan, og da gjerne med tanke på fremtidens arbeidsmarked. Vil kunstig intelligens skape flere jobber enn den dreper? Vil kunstig intelligens handle etisk, moralsk og upartisk? Og hvordan skal Norge forholde seg strategisk til kunstig intelligens? Det siste spørsmålet vil vår egen digitaliseringsminister måtte svare på.

kunstig intelligens

* Antall ganger ‘kunstig intelligens’ har blitt nevnt i norske medier siden 2015. Kilde: Retriever.

 

Jeg holder stadig oftere foredrag om kunstig intelligens. Om muligheter, men også om farer. Og spørsmålene er mange. Hvordan vil kunstig intelligens prege Norge, Norden og Europa. På kort og på lang sikt. Hvordan fremtiden vil se ut for oss mennesker, i en hverdag hvor vi i økende grad vil omgi oss med kunstig intelligens, er vanskelig, om ikke umulig å spå. Derfor desto viktigere å diskutere og debattere omkring.

Kunstig intelligens og Norge de neste årene

For det første har det alltid vært vanskelig å spå fremtiden. Og med de raske endringene vi ser som følge av teknologiutviklingen, har det aldri vært vanskeligere (uten at jeg har empiri som kan «backe» opp den påstanden). Det er veldig mye som kan være fundamentalt endret på bare tre år. Samtidig kan det være lite som har endret seg. Årsakene kan for eksempel være politiske reguleringer og relatert til direkte forbud.

For det andre tror jeg det vil være fryktelig mye innenfor kunstig intelligens som vi ikke vil se med våre egne øyne, men som vil påvirke hverdagen vår i stor grad uansett.

Hva er egentlig kunstig intelligens?

Uansett er det en viktig start å ha på plass en god forståelse for hva kunstig intelligens egentlig er. Wikipedia beskriver kunstig intelligens som en teknikk man bruker for å gi datamaskiner og -programmer en mulig intelligent respons. Sagt på en litt mer spesifikk måte kan man si at kunstig intelligens handler om å bruke teknologi for å simulere eller etterligne menneskelig atferd.

Med maskiner som er i stand til å utføre stadig flere operasjoner / kalkulasjoner / algoritmer på stadig kortere tid, vil stadig flere av våre daglige aktiviteter kunne utføres mye raskere, langt mer effektivt og mye billigere ved bruk av kunstig intelligens, enn ved bruk av menneskelig intelligens. På den bakgrunnen frykter mange at kunstig intelligens vil overta – og dermed ta livet av – mange arbeidsplasser fremover. Både ufaglærte og faglærte arbeidsplasser.

Det er også vanskelig å spå om fremtiden, fordi vi ikke kan forutse hvilke grep politikere vil foreta seg. Hvilke reguleringer vil myndigheter i Norge, Norden, Europa, Vesten og verden innføre når det kommer til bruk av kunstig intelligens?

Innføringen av personvernforordningen innenfor EU og EØS begrenser bruken av kunstig intelligens i den grad maskiner vil ta i bruk data fra deg og meg uten vårt samtykke. I California har man for eksempel vedtatt at bruk av ansiktsgjenkjenningsteknologi  i det offentlige ikke er tillatt. Man antar således at Kina vil bli en verdensledende kunstig intelligens-nasjon, fordi de ikke har noen lover som begrenser datafangst fra deg og meg, samtidig som de ikke tar nevneverdige store hensyn til personvern og menneskerettigheter.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

5G, kunstig intelligens og tingenes internett

I løpet av de neste 3 årene er det 3 teknologier som vil være fremtredende og som vil tilrettelegge for nye og smartere tjenester, varer og produkter. Kunstig intelligens er en av disse. 5G-utviklingen og utrullingen den andre. Det kommersielle gjennombruddet for 5G vil ikke komme før etter minimum tre år. Og det tredje området vil være innenfor IoT. Tingenes internett. Nye og smartere tjenester på bakgrunn av disse tre teknologiene, vil først og fremst gjøre seg gjeldende innenfor industrien og offentlige tjenester. Det er grunn til å tro – og håpe – at kunstig intelligens også vil bli brukt i større grad om tre år innenfor helsesektoren. For å raskere kunne stille en diagnose, men også for å kunne utnyttes i preventiv forstand, sammen med «wearables» – som helseklokker, pulsbånd, med mer – for å blant annet forhindre sykdomsutbrudd eller oppdage kreft i tidlig stadium.

På det mer hverdagslige plan kan vi forvente at våre smarttelefoner i enda større grad vil utstyres med kunstig intelligens, og da gjerne i form av personlige assistenter som pro-aktivt hjelper oss med hverdagslige oppgaver som det å betale regninger, booke restauranter, flyreiser, møter, svare på telefoner og e-post, med mer. Innenfor både det offentlige og private, vil kunstig intelligens for alvor om 3 år ha gjort kundeservice betydelig bedre og raskere.

Urbanisering og klasseskille

Samtidig kan vi forvente at utviklingen vil også ha ført til et større klasseskille. 5G-utrullingen vil for eksempel ha kommet mye lengre i de store byene, enn i de mindre. Velstående familier og virksomheter vil i større grad enn de mindre velstående ha råd til å kjøpe seg teknologi som gjør hverdagen smartere og enklere. Og kunstig intelligens, i form av personlige assistenter og andre former for tjenester, vil også differensieres på pris. Nordmenn med dype lommebøker vil ha råd til å kjøpe seg de beste algoritmene, slik rike nordmenn i dag har råd til å kjøpe seg bedre hus, bedre biler, bedre ferier, bedre utdanning, osv.

Jeg tror på mange måter at utviklingen av kunstig intelligens, supplert med tingenes internett og akselerert av 5G-utrullingen vil skape økt klasseskille, og bidra til økt og akselerert urbanisering av Norge. 

Optimist eller pessimist?

Det er veldig mye positivt som kan komme ut av kunstig intelligens. Det gjør det ikke mindre viktig å snakke om hvilke negative konsekvenser det kan få. Spesielt ikke i en globalisert verden. I løpet av det siste året har regjeringen gått fra å mene at vi ikke trenger å ha en kunstig intelligens-strategi, ei heller en dedikert digitaliseringsminister, til at vi nå har begge deler.

I tillegg har handelskonflikten mellom USA og Kina, som på mange måter er en teknologikrig som på mange måter handler om kunstig intelligens (5G og IoT), ført til at vi nå har begynt å snakke om de negative konsekvensene, og at vi må forsikre oss om at utviklingen av kunstig intelligens skjer i tråd med våre egne etiske og moralske verdier. Utfordringen er at vi har forskjellige syn på hva «riktig» etikk og moral er.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Bra for Norge betyr ikke bra for alle andre

Vi kan utvikle etisk og moralsk forsvarlig kunstig intelligens her i Norge, som får store positive ringvirkninger for oss nordmenn. Samtidig kan det ha svært negative konsekvenser for arbeidsplasser og verdiskapning i andre land. Og da gjerne andre land uten samme velstand som oss. Er det etisk og moralsk forsvarlig?

Hackernes beste venn

Kunstig intelligens vil også bli hackerens beste venn. Kunstig intelligens i feil hender kan koste (velstående og naive) nordmenn mange penger. Angrep kan bli utført uten at vi engang er klar over. Kunstig intelligens vil også bli et uvurderlig verktøy i spredningen av falske nyheter. Falske nyheter i form av DeepFakes. Videoer av kjente og ukjente som sier noe de ikke har sagt. Men som oppleves så ekte – at vi ikke lenger vil klare å skille mellom hva som er ekte og falskt.

Hvordan skal vi forsikre oss om at kunstig intelligens vil handle etisk og moralskt – og uten noen form for partiskhet? Vil myndigheter kreve at alle skal få tilgang til den samme kvaliteten av kunstig intelligens, eller blir det som nevnt de rike som får de beste tjenestene basert på kunstig intelligens? Og dermed også de beste betingelsene i banken, den beste utdannelsen, de beste jobbene, de beste feriene og det beste livet?

Alle skal ikke med

Arbeiderpartiets slagord om at «Alle skal med» spiller på det siste verset. Alle skal ikke med. Det er mange som vil falle fra. Det kan være at kunstig intelligens vil på sikt skape mange flere arbeidsplasser enn den vil ta livet av. Men de arbeidsplassene som forsvinner, vil i mange tilfeller skape arbeidsledige som er i en alder hvor det er utenkelig at de skal rekke å komme seg tilbake på en skolebenk for å bli AI-, Web- eller App-utviklere før de går av med pensjon.

Det er mange muligheter, men også mange utfordringer. Noen er etiske, andre er partiske. Noen er nasjonale, andre er globale. Men alle vil påvirke deg og med på en eller annen måte. Hverdagen vil uansett preges i årene fremover av kunstig intelligens. På ett tidspunkt vil den omdefinere hva det vil si å være et menneske også. Derfor er det ekstremt viktig at vi snakker om alle aspekter ved kunstig intelligens. Ikke bare de «kule» og de inntektsbringende.

De rike vil bli rikere. De fattige vil bli fattigere

Hvis jeg skal komme med en spådom, så er det at velstående nasjoner vil bli enda rikere som følge av kunstig intelligens, mens fattige nasjoner vil bli enda fattigere. Det – kombinert med så mye annet som skjer i verden – er starten på en aldri så liten (eller stor) perfekt storm – i en global skala.

I Norge har diskusjonen rundt kunstig intelligens mest av alt vært overfladisk. Vi har mest av alt vært opptatt av bompenger, #flyskam og Vy.

Men den virkelige diskusjonen og debatten om kunstig intelligens vil også komme til Norge.

Forhåpentligvis før det er for sent.

Bilde: Franck V. via Unsplash