Fotograf: Trond Heggelund

AI er ikke bare et foredragstema. Det er en realitet du allerede konkurrerer i

Hvordan forbereder du organisasjonen din på en teknologi som allerede er i ferd med å endre hvordan arbeid utføres, beslutninger tas og verdi skapes? Dette foredraget gir ledere og virksomheter konkrete eksempler, realistiske perspektiver og praktiske råd for å ta AI ut av eksperimentfasen og inn i arbeidshverdagen. For deg som planlegger arrangementer før sommeren, er dette en mulighet til å gi deltakerne innsikt de faktisk kan bruke fra neste dag.

Vi tror vi er i gang. Det er vi ikke

De siste årene har jeg reist rundt og snakket med ledere, virksomheter og organisasjoner over hele landet. Mange forteller at de er i gang med kunstig intelligens. De har mest av alt testet gratisversjonen av ChatGPT eller blitt overbevist av Microsoft om å kjøpe CoPilot-lisenser. Kanskje noen har brukt det til å skrive en tale eller oppsummere et møte. Noen har til og med laget en strategi.

Men når jeg graver litt dypere inn i hvordan de faktisk jobber, er bildet et annet.

Kunstig intelligens er ikke integrert i arbeidsprosessene. Det er ikke forankret i ledelsen. Det er ikke koblet til verdiskaping. Det er noe enkeltpersoner eksperimenterer med på siden av det de egentlig gjør.

Dette er ikke nytt. Jeg har både skrevet og holdt foredrag i lang tid om mønsteret fra tidligere teknologiskifter. Da Excel kom, var det ikke nok å teste det. Man måtte endre hvordan man jobbet. Det samme skjedde med internett, sosiale medier, smarttelefoner og skyen. Og nå skjer det igjen med kunstig intelligens, bare fryktelig mye raskere, og med langt større konsekvenser.

I boken min Mennesket vs Maskinen beskriver jeg nettopp dette skiftet som en overgang fra teknologi som verktøy til teknologi som kapasitet og infrastruktur. Det er ikke lenger snakk om hva vi kan gjøre med teknologien, men hva teknologien gjør med oss, våre beslutninger og vår evne til å skape verdi.

Konsekvensene av å vente blir større enn konsekvensene av å handle

Det som bekymrer meg mest er ikke at noen ligger litt bak. Det er at mange undervurderer tempoet i utviklingen.

Forskning fra blant annet McKinsey og MIT viser at virksomheter som klarer å integrere AI i kjerneprosessene sine, oppnår betydelige gevinster i både produktivitet og kvalitet. Samtidig viser de samme studiene at de fleste virksomheter fortsatt befinner seg på et tidlig stadium, hvor bruken er fragmentert og personavhengig.

Det betyr at vi er i en fase hvor forskjellene kommer til å øke raskt.

Det handler ikke lenger om hvem som bruker AI og hvem som ikke gjør det, men om hvem som har integrert det i hvordan de jobber, og hvem som fortsatt tester i randsonen av organisasjonen.

For små og mellomstore virksomheter, for reiselivsaktører, servicebedrifter og kommuner rundt om i Norge, betyr dette noe helt konkret. De konkurrerer ikke lenger bare med naboen. De konkurrerer med aktører som bruker AI til å levere raskere, bedre og mer presist. Etter hvert vil også flere merke seg at de rett og slett konkurrerer med algoritmer, og ikke andre mennesker. 

I min første bok, Tilkoblet og til stede fra 2024, skrev jeg om hvordan teknologien påvirker hvordan vi lever, arbeider og relaterer oss til hverandre. AI forsterker dette ytterligere. Den gjør det mulig å skalere kompetanse, kommunikasjon og beslutninger på en måte vi ikke har sett før.

Og det skjer nå.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

AI må flyttes fra scenen til arbeidshverdagen

Det er her jeg mener vi må endre tilnærming.

Altfor mange ser fortsatt på AI som et foredragstema. Noe man setter på agendaen for å inspirere litt, før man går videre til neste punkt. Det vil jeg påstå er en farlig feilslutning. 

Et godt foredrag om kunstig intelligens skal ikke først og fremst inspirere. Det skal endre hvordan folk tenker om egen arbeidshverdag.

Det skal gjøre det konkret. Relevant. Nært.

Felles for de foredragene jeg har holdt i 2026 om kunstig intelligens er at det er faretruende mange som fortsatt lurer på om kunstig intelligens er noe som angår dem. Jeg har friskt i minnet tilsvarende undring da jeg holdt mange foredrag om digitalisering på midten av 2010-tallet. Som sagt, historien har en tendens til å gjenta seg. 

Gjennom konkrete eksempler fra min egen hverdag demonstrerer jeg i dette foredraget hvordan jeg bruker AI til å analysere, skrive, produsere og ta bedre beslutninger. Ikke som en gimmick, men som en integrert del av hvordan jeg jobber.

Jeg viser hvordan jeg bruker AI til å transkribere og analysere kundemøter, slik at jeg kan levere mer presise råd. Hvordan jeg bruker verktøy som Claude til å forbedre nettsiden min på timer, noe som tidligere ville tatt uker og kostet betydelige beløp. Hvordan jeg bruker AI til å produsere innhold, musikk og video, ikke fordi jeg er ekspert på alt dette, men fordi teknologien gir meg kapasitet til det.

Poenget er ikke at alle skal gjøre det samme. Poenget er at alle kan gjøre noe. Poenget er at alle må gjøre noe. Alle må erstatte følelser og antagelser om kunstig intelligens til fakta og konkrete eksempler på hvordan dette er i ferd med å transformere næringslivet. På rekordtid. 

Ledelse i en AI tid handler om ansvar, ikke teknologi

En av de viktigste innsiktene jeg forsøker å formidle, både i foredragene mine og i det jeg skriver, er at AI ikke først og fremst er et teknologispørsmål. Det er et ledelsesspørsmål.

Hvem eier hvordan AI brukes i virksomheten? Hvem tar ansvar for hvilke data som deles? Hvem bestemmer hva som er god kvalitet, og hva som er godt nok?

Altfor ofte blir dette overlatt til enkeltpersoner. En entusiast. En i IT. En som “kan litt”.

Det holder ikke.

AI påvirker hvordan vi tar beslutninger, hvordan vi utvikler kompetanse og hvordan vi skaper verdi. Det må derfor forankres på toppnivå.

Samtidig må det gjøres forståelig for alle.

For hvis AI oppleves som noe komplisert, teknisk eller fjernt, vil det ikke bli brukt riktig. Hvis det derimot oppleves som en støtte i arbeidshverdagen, noe som gjør jobben litt enklere, litt bedre, litt mer interessant, da begynner det å skje noe.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

De som tar dette på alvor nå vil ha et forsprang etter sommeren

Vi er nå i en fase hvor mange planlegger arrangementer, samlinger og strategiprosesser før sommeren. Det er en gyllen mulighet.

Ikke fordi man trenger enda et inspirerende foredrag, men fordi man trenger å skape en felles forståelse for hva dette faktisk betyr for virksomheten.

Et godt AI foredrag i dag bør gi deltakerne konkrete eksempler de kjenner seg igjen i, en tydelig forståelse av hvorfor dette ikke er valgfritt, og en enkel vei videre for hvordan de kan ta det i bruk i egen arbeidshverdag.

Når det treffer, skjer det noe interessant. Samtalene etterpå endrer karakter. Det handler ikke lenger om teknologi, men om arbeidsprosesser, kunder, kvalitet og konkurransekraft.

Det er der verdien ligger.

Fra eksperimentering til reell konkurransekraft

Vi står midt i et skifte hvor kunstig intelligens går fra å være noe vi tester til noe som definerer hvordan vi jobber.

Det er ikke et spørsmål om man skal hoppe på eller ikke. Det handler om hvor raskt man klarer å bevege seg fra eksperimentering til faktisk bruk.

For eventbyråer, næringslivsforeninger og ledere som nå planlegger aktiviteter frem mot sommeren, er dette en mulighet til å gi deltakerne noe som faktisk betyr noe. Ikke bare der og da, men i hverdagen etterpå.

For i en tid hvor teknologien utvikler seg raskere enn organisasjoner klarer å tilpasse seg, er det én ting som blir avgjørende: Om vi klarer å ta i bruk verktøyene på en måte som styrker mennesker, ikke bare effektiviserer prosesser.

En konkret invitasjon

Hvis du kjenner deg igjen i dette, og ønsker et foredrag som faktisk gir deltakerne noe de kan bruke i egen arbeidshverdag, er du velkommen til å ta kontakt.

Du kan booke meg via Talerlisten, eller ta direkte kontakt med meg her.

Alle som booker foredrag får med fem signerte eksemplarer av boken Mennesket vs Maskinen, samt en rabattkode til Teknologirapporten for første kvartal 2026, som gir konkrete råd for hvordan virksomheter bør navigere i 2026 og 2027.

Dette handler ikke om å være tidlig ute. Det handler om å være med.

 

Foto: Trond Heggelund