Kunstig intelligens-debatten er preget av myter og misforståelser

Vi står ved et kritisk veiskille i hvordan vi velger å integrere og forstå AI. Ved å knuse mytene og erstatte dem med en innsiktsfull tilnærming, kan vi påse at fremtiden med AI ikke bare er håndterbar, men også lovende.

Eksponentiell mediedekning

I løpet av de siste tre årene har norske medier skrevet om kunstig intelligens over 35.000 ganger. Men det er enorme forskjeller mellom det halvannet året før og etter at OpenAI lanserte ChatGPT, 30. november 2022. 

Mellom andre kvartal 2021 og frem til og med tredje kvartal 2022, ble kunstig intelligens nevnt 6490 ganger. I de påfølgende seks kvartaler som fulgte etter at bortimot hele verden ble kjent med store språkmodeller, har norske medier skrevet og omtalt kunstig intelligens nesten 29.000 ganger. 

Kilde: Retriever

AI vil utrydde oss

Dessverre er mange av de største riksdekkende mediene fokusert på det sensasjonelle og gjerne dystopiske, og mye av journalistikken bidrar også til å skape myter, misforståelser og ikke minst overdrevne forestillinger om hva kunstig intelligens er og ikke er.

Kilde: Dagbladet 15. mars 2024

I takt med den eksponentielle utviklingen av kunstig intelligens og den eksplosive omtalen og interessen i næringslivet og blant folk flest, har også min andel av oppdrag som handler om kunstig intelligens vokst. Det samme gjelder mine artikler på HansPetter.info, temaer på podkasten Teknologitrender og hva jeg har snakket om med norske medier, det være seg på TV, radio og i avisene. 

En gjengs misforståelse det siste halvannet året er at de aller fleste ser ut til å forveksle generativ kunstig intelligens, som ChatGPT, med kunstig intelligens som et bredere felt. Jeg husker spesielt godt en stund etter at OpenAI hadde lansert ChatGPT, hvor jeg skulle på direktesendt TV og det første spørsmålet nyhetsankeret skulle spørre meg, var om når jeg trodde at Google ville ta i bruk kunstig intelligens. 

Ikke bare har Google vært pionerer i utviklingen av transformer-teknologien som GPT-modellene er basert på. GPT er en forkortelse blant annet for Generativ Pretrained Transformer. Google er også en pioner i bruk av kunstig intelligens i sin søkemotor, noe de har holdt på med siden slutten av forrige årtusen. 

Kilde: MyLens.ai

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

All generativ AI er AI, men ikke all AI er generativ AI 

Kunstig intelligens er ikke en monolittisk teknologi, men en paraplybetegnelse som dekker en rekke teknologier, inkludert algoritmer, maskinlæring, nevrale nettverk, og store språkmodeller.

Allerede her kan det diskuteres om jeg har “tråkket i salaten”. Er en stor språkmodell i seg selv kunstig intelligens, eller er det snakk om systemer basert på en rekke AI-teknologier? 

For å sette det i perspektiv, så kan store språkmodeller som GPT betraktes som kunstig intelligens i den forstand at de utfører oppgaver som typisk krever menneskelig intelligens. Dette inkluderer å forstå og generere naturlig språk, besvare spørsmål, oversette tekst mellom språk, og mer. Disse modellene opererer ved å ta imot, behandle og generere tekst på en måte som mange opplever som intelligent. Faktisk såpass intelligent at ChatGPT 4.0 overgår de fleste menneskers intelligens innenfor de områder hvor GPT-teknologien er spesielt utviklet for. 

På den andre siden, når vi ser på hvordan disse modellene er utviklet og fungerer, er de klart basert på spesifikke AI-teknologier. De store språkmodellene er basert på AI-teknologi som nevrale nettverk, spesielt transformer-arkitekturen, som er dypt inne i feltet maskinlæring. Dette er algoritmer som lærer fra enorme mengder data for å kunne forstå og generere språk. Sånn sett blir det mer riktig, i teknisk forstand, å si at store språkmodeller ikke er en AI-teknologi i seg selv, men basert på implementasjon av flere spesifikke AI-teknologier. Samtidig er det ikke feil å si at store språkmodeller er eksempler på kunstig intelligens. 

Her er det ekstremt viktig å legge til at kunstig intelligens ikke er begrenset til store språkmodeller, som ChatGPT, Google Gemini, Microsoft CoPilot og Perplexity, eller til andre former for generativ AI, inkludert Midjourney som lager bilder, Udio som lager musikk, ElevenLabs som lager syntetiske stemmer eller HeyGen som lager video. 

Mens alle disse generative AI-tjenestene er eksempler på kunstig intelligens, så er ikke alle eksempler på kunstig intelligens basert på generativ AI. Når man leser, ser eller hører om kunstig intelligens i mediene er det derimot det man får inntrykk av. Og det er stort sett det alle vil høre mer om, når jeg holder foredrag om teknologi og den eksponentielle AI-utviklingen vi har vært vitne til i løpet av de siste 18 månedene. 

Derfor er jeg heller ikke overrasket over at kun 25 prosent av medlemsbedriftene til NHO svarer at de har tatt i bruk AI.

Kilde: NHO, 8. januar 2024

Men denne statistikken skjuler det faktum at nesten alle virksomheter faktisk bruker en eller annen form for AI. Fra automatiserte søkealgoritmer til annonsekjøp på Google og sosiale medier, bruk av biometriske data for å låse opp mobile enheter, response nettsider, automatiserte nyhetsbrev, autofokus og digitale portrettbilder i dagens smarttelefoner, og rettskriving i Microsoft Word eller Google Translate. Sannsynligheten er stor for at samtlige medlemsbedrifter til NHO bruker kunstig intelligens i en eller annen forstand. Så kan det være at kun én av fire virksomheter har tatt i bruk generativ kunstig intelligens. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Ord er viktig

Hver dag interagerer vi med AI uten nødvendigvis å være bevisst på det. Enten det er snakk om algoritmer som styrer hva vi blir eksponert for og engasjerer oss i på sosiale medier, eller mer komplekse AI-systemer som hjelper med alt fra bilnavigasjon til personlige assistenter på våre smarttelefoner, er AI allerede en integrert del av vår hverdag. Dette skjer imidlertid ofte uten vår fulle anerkjennelse, ettersom mange ikke har en klar og tydelig forståelse av hva kunstig intelligens er. 

Og det er en utfordring. Hvordan kan vi ta riktige teknologiske valg når vi ikke har en god forståelse og definisjon av selve teknologien? Da blir mye av debatten preget av følelser, antagelser, myter og misforståelser. Det ser vi i skoledebatten hvor kjendiser og skuespillere uttaler seg i stor grad basert på følelser. Tilsvarende opplever vi når kunstnere, forfattere og andre kreative mennesker uttaler seg bastant og konstant om kunstig intelligens. Engasjement er bra, men da bør også engasjementet i større grad være basert på kunnskap og fakta, fremfor følelser og frykt.

Kilde: Adressa.no, 12. oktober 2023

Kunnskap er makt

Her bidrar dessverre også norske redaktørstyrte medier til å helle fyr på frykt-bålet. Kunstig intelligens-teknologiene er sannsynligvis det mest transformerende og revolusjonerende vi har opplevd – og vil oppleve – siden oppfinnelsen av elektrisitet.

Derfor er det også avgjørende at vi flytter debatten fra en som er dominert av frykt og spekulasjoner til en som er forankret i kunnskap, fakta og realistiske vurderinger av både muligheter og risikoer. Dette krever en forpliktelse til utdanning og åpenhet, slik at vi kan dra nytte av fordeler kunstig intelligens fører med seg, mens vi samtidig blir mer årvåkne overfor de reelle utfordringene og truslene som teknologien kan medføre. Det er vanskelig å planlegge for det beste og forberede oss på det verste, hvis forståelsen av teknologien er basert på myter og misforståelser. 

Vi står ved en kritisk korsvei i hvordan vi velger å integrere og forstå AI. Ved å knuse mytene og erstatte dem med en innsiktsfull tilnærming, kan vi sikre at vår fremtid med AI ikke bare er håndterbar, men også løfterik. Det er gjennom kunnskap og faktabasert dialog vi best kan håndtere de store teknologiske endringene som AI bringer med seg, og sikre at vi lever, leker, lærer og jobber på måter som er bærekraftige og berikende for alle.

Bilde: Midjourney