Kunnskapsparadokset i algoritmenes tidsalder

Refleksjoner fra AWS re:Invent i Las Vegas: Midt i teknologishowet på AWS-konferansen kjenner jeg på en brutal sannhet: Jeg forstår mindre for hvert år som går. Kunnskapsparadokset er ikke et svik fra menneskets side, men en konsekvens av eksponentiell utvikling. Det viktige er ikke å vite alt, men å vite hva som betyr noe.

Det skjer hver gang jeg deltar på en stor teknologikonferanse. Men i år traff det ekstra hardt. Her jeg sitter i Las Vegas på AWS re:Invent, omringet av keynotes, live-demoer, agent-arkitekturer, skyløsninger og kontinuerlige lanseringer, kjenner jeg igjen en følelse som har vokst over tid: Jeg forstår stadig mindre av alt som skjer.

Og det skjer selv om arbeidet mitt er teknologi. Selv om jeg følger trendene tett, skriver, undersøker, tester og bruker AI i alt jeg gjør. Gapet mellom det jeg vet og det jeg ikke vet, øker, og det blir stadig tydeligere at det ikke lenger er mulig å tette dette kunnskapsgapet.

Heldigvis ser jeg ikke på det som et nederlag, men som et signal om at tiden har endret seg.

Eksponentiell utvikling møter lineære mennesker

I mine foredrag snakker jeg ofte om forholdet mellom eksponentiell teknologiutvikling og vår lineære utvikling som mennesker. Det er her gapet oppstår. Og det er et gap som blir bredere for hver dag. Vi klarer rett og slett ikke å holde oss oppdatert på den måten vi gjorde før.

Tempoet er raskere enn det menneskehjernen er konstruert for.

Når globale hyperskalere som AWS lanserer tjenester i et tempo hvor du knapt rekker å notere navnene, sier det mer om utviklingen enn om din egen kompetanse. Ingen mennesker, ikke engang ingeniørene bak produktene, har oversikt over hele landskapet.

En AWS-arkitekt formulerte det slik for noen år siden:

Du skal ikke forstå universet. Du skal navigere det.

Det er fortsatt en av de mest presise beskrivelsene av vår tids kunnskapsparadoks.

Men det gjør oss også ansvarlige for å lære oss å navigere. Og den utfordringen synes jeg bare blir tydeligere i Norge, et kunnskapssamfunn som står i fare for å miste grep om tempoet som nå driver verden fremover.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Når mer kunnskap gir mindre kontroll

Kunnskapsparadokset bygger på en observasjon om at jo mer vi lærer, desto tydeligere ser vi hvor lite vi faktisk vet. Det er ikke svakhet, men kompetent bevissthet.

Forskningen omtaler dette som «epistemic humility»,  som handler om vår evne til å forstå at også kunnskap har grenser. Og jo mer kompleks teknologien blir, desto viktigere blir nettopp denne ydmykheten.

På årets re:Invent slår det meg igjen hvor absurd ideen om den «allvitende eksperten» egentlig er. Det er en myte vi bør legge bort, både i Norge og globalt.

Rollen min som rådgiver, foredragsholder, forfatter, teknologiekspert og som teknologihumanist, er ikke å mestre alt. Det er å forstå hva som betyr noe.

Det er en helt annen type kompetanse.

Fra teknikk til konsekvens: Den nye ekspertrollen

Ingen som jobber på produksjonsnivå kan være generalister. De må kunne dybden i sitt eget felt. Men for alle oss som jobber med formidling, strategi, politikk, innovasjon, produktutvikling, rådgivning eller samfunnsanalyse, er det noe annet som gjelder.

Vi må kunne:

• se mønstre
• forstå mekanismer
• analysere konsekvenser
• koble teknologi til mennesker
• stille spørsmålene som ikke får plass i en keynote

Det er dette jeg forsøker å gjøre i arbeidet mitt som foredragsholder, skribent og forfatter. Og det er denne innsikten som ligger til grunn for min andre bok, Mennesket vs Maskinen. Ikke for å skremme, men for å gi flere et rammeverk for å forstå hva som egentlig står på spill når teknologien vokser raskere enn forståelsen.

For når mennesket mister oversikten, mister vi også noe av kontrollen.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Den egentlige risikoen ligger ikke i teknologien, men i vår manglende evne til å forstå den

Et fellestrekk ved løsningene som presenteres på re:Invent, og på konferanser verden over, er at stadig mer overlates til autonome systemer, selvjusterende modeller og agentbaserte strukturer. Det er imponerende og nyttig, men det forsterker også det faktum at vi må forstå mye mer enn funksjonene for å beholde kontrollen.

Vi må mest av alt forstå konsekvensene. 

Når vi ikke lenger forstår hvordan systemene fungerer, blir det vanskelig å forstå hvor de kan feile. Det gjelder både for enkeltmennesker, bedrifter og hele demokratier. Derfor trenger vi færre som hevder å vite alt, og flere som kan tenke helhetlig, kritisk og langsiktig.

Generalisten er den nye spesialisten

I en verden som beveger seg raskere enn vår evne til å følge med, blir rollen som generalist stadig viktigere. Som en som kobler trådene, må jeg:

• oversette kompleksitet til mening
• forklare hvorfor noe er viktig, ikke bare hvordan det virker
• se sammenhenger mellom teknologi, politikk, helse, arbeidsliv og samfunn
• tørre å utfordre både teknologioptimistene og teknologipessimistene

Dette er ikke en luksuskompetanse. Det er en nødvendighet.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Ydmykhet som styrke

Midt i støyen fra scener, produktlanseringer og demoer er det én følelse jeg sitter igjen med her i Las Vegas, og det er ydmykhet. Det er en undervurdert, men kraftfull egenskap i teknologibransjen. Ydmykhet gjør det lettere å:

• forstå hva vi ikke vet
• stille bedre spørsmål
• avdekke risiko
• se konsekvenser ingen andre snakker om

Det er hele fundamentet for måten jeg jobber på, og grunnen til at jeg fortsetter å skrive, utfordre, lære og diskutere. For i møtet mellom menneskelig begrensning og teknologisk kraft trenger vi tydelige stemmer, ikke perfekte hjerner.

Vi skal ikke vite alt, men vi må vite hva som betyr noe

AWS re:Invent minner meg kanskje mest av alt om én ting: Teknologien kommer ikke til å sakke farten. Derfor må vi som mennesker, og som samfunn, tenke annerledes.

Vi må slutte å jage etter full oversikt. I stedet må vi stille de viktige spørsmålene, på vegne av oss selv, arbeidslivet, demokratiet og fremtiden. For det er i disse spørsmålene fremtiden formes.

Det er også disse spørsmålene som ligger til grunn for boken min Mennesket vs Maskinen.  Den er nettopp skrevet for å gi deg et klarere, tryggere og mer realistisk kompass i en verden som endres eksponentielt.

Disclaimer: Jeg har for andre gang blitt invitert av AWS for å være med på hele re:invent-konferansen i Las Vegas. AWS har betalt for reise og opphold, men har ikke stilt noen krav til hva jeg skriver og hvordan jeg dekker konferansen.