Norsk Redaktørforening og Oslo Redaktørforening arrangerte frokostseminaret «Slik knekker du Facebook-koden» onsdag 27. april. Det var ikke så mange som hadde knekt koden derimot.
Sjefen for VGTV, Helje Solberg, innrømmer til Kampanje at de ikke har knekt Facebook-koden. Det bør ikke komme som en overraskelse. En av forutsetningene for å knekke koden tror jeg er å slutte å se på Facebook som et problem eller en fiende, slik styrelederen i Schibsted, som blant annet eier VG, gjør. For to måneder siden varslet han om felles kamp mot Facebook og Google. Solberg i VGTV skal ha for at hun mener at man som mediehus må tilpasse seg brukeren, og være der de er. Det er ikke et sekund for tidlig, men spørsmålet er om det ikke er for sent – i alle fall for noen.
*Klikk på bildet for å gå til Nored.no for å spille av opptaket fra frokostmøtet.
Mediehusene må først bli enige om Facebook er venn eller fiende, og de bør gå for det første. Facebook er ikke bare verdens største sosiale nettverk, men det er også en av verdens største destinasjoner på internett. For mange er Facebook internett. Det er greit å akseptere det som et faktum. Og det er greit å antageligvis slå seg til ro med at Facebook sin posisjon ikke kommer til å bli truet med det første.
Hør også: MediaPuls spør Even Aas-Eng om Filter Media funker
Take care of the inside first
Før noen mediehus går i gang med å forsøke å knekke Facebook-koden – og jeg tror ikke det er så mye vanskeligere enn at man aksepterer Facebook som det Facebook er: en av verdens største destinasjoner for vår online-tilværelse – bør man knekke egen kode først. «If you take care of the inside, the inside will take care of the outside» sa grunnleggeren av Burson Marsteller, Harold Burson, for mange år siden. Og han har helt rett. «Tear down this wall» sa daværende president i USA, Ronald Reagan, i 1987 da Berlin-muren falt. Han har også helt rett. I min «omgang» med norske mediehus – med de journalister og kommersielle ansvarlige – så fremstår de med svært så store murer rundt seg. I næringslivet snakker vi mye om å rive siloene, slik at informasjon, kunnskap og erfaring kan «få fritt leide».
Når jeg snakker med journalister så klager de ofte over «den talentløse markedsavdelingen» som ikke forstår hva de holder på med. Og når jeg snakker med markedsavdelingen så klager de over hvor vanskelig det er å få journalistene til å akseptere den nye hverdagen. At de også må akseptere den nye hverdagen. Og i mellomtiden renner både tid og penger ut. Og det skjer ikke uten at det går ut over den journalistiske kvaliteten.
Spørsmålet er om det er mulig å knekke koden internt, eller om «båten må synke» eller «huset må brenne» før man aksepterer verden slik den er, og ikke slik man husker eller skulle ønske den var.
Volum, ikke verdi
Det slo meg også under frokostmøtet – jeg var der ikke selv, men så det hele streamet via Facebook Live – at veldig mye av fokuset lå på volum. Veldig lite på verdi. Torry Pedersen har selv uttalt at vi har gått fra «reach to each». At rekkevidde ikke lenger er det viktigste. Det viktigste er å nå de riktige. Den enkelte. Den eller de som nyheten kan ha verdi for. Det er ikke lett å bygge verdi ut av volum, men mye enklere å bygge volum ut av verdi.
Hør også: MediaPuls diskuterer mediehusenes fremtid med Torry Pedersen i VG
I mai 2012, for snart fire år siden, skrev jeg at vi har nådd toppen av sosiale medier hype-kurven. At det fremover ville være mer fokus på verdi, og mindre på volum. Det ser ikke ut til å være tilfelle ennå for mange av mediehusene. Det bør det, og det så raskt som mulig. Det er bedre å være bra for noen, enn å være dårlig for de fleste. «Ola på 8 er ikke opptatt av det samme som Olga på 80» bruker jeg å si. Men hos mediehusene er det fortsatt «one size fits all» som gjelder – og med det skal vi nå så mange som mulig.
Lett å overvurdere effekten, og undervurdere innsatsen
Det kan virke som om mange av mediehusene fortsatt befinner seg i bunnen av desillusjoner. Det er mulig at enkelte har beveget seg til opplysningstiden også, men jeg tør påstå at ingen har beveget seg over til å utnytte sosiale medier fullt ut – slik at de faktisk høster skikkelig av innsatsen. Og skal de klare det, må de først akseptere sosiale medier (og Facebook), dernest bli enige internt om hva som må til – fra både de kommersielle og redaksjonelle avdelingene. Og selv om man kan nå «hele verden» via internett og sosiale medier, så er det ikke dermed sagt at man bør det.
Samarbeid er veien til å knekke koden
Begynn internt med å få på plass en langt mer konstruktiv og offensiv samarbeidskultur. Det får heller bli noen egg å knuse, eller kameler å svelge – og helt sikkert noen ermer å brette opp. Dernest får mediehusene seg i mellom begynne å samarbeide på teknologien. Slik at brukeropplevelsen blir bedre. Så kan dere heller konkurrere på innhold. På verdi. Der ligger koden dere må knekke. Og det begynner som sagt ikke med Facebook, men med dere selv.
