Kan iPad redde den norske skolen?

Norske elever får ikke bøker til skolegangen sin i verdens rikeste land – kan en digital fjøl være starten på redningen?

I tiendeklasse på Huseby skole får ikke elevene bøker til de fleste fagene, og av de bøkene de får, så kommer de ofte uten perm, løse ark, gamle utgaver, kan vi lese her: Må klare seg uten skolebøker. Denne skolen og klassen er ikke noe unikt i norsk skole – tvert i mot. Burde ikke Norge som et av de rikeste landene i verden ha råd til en god skole, som gir en god utdannelse basert på faglig oppdatert innhold?

Undervisningstiden blir brukt til å kopiere læreboka

Siden skolen ikke har råd til bøker får i stedet elevene utdelt enorme mengder med løse papirkopier. Dette må lærerene selv stå for – og man kan jo selv tenke seg hvor effektiv bruk dette er av en lærer-ressurs. Bare i papir koster det her skolen flere hundre tusen i året. Skylden plasserer skolen på kommunen, som videre sender skylden til staten.

I 2007 var det forlagene som ikke trykte opp nok bøker, i 2010 er det skolen som mangler penger.

Det er alltid noen å skylde på – manglende økonomi i verdens rikeste land synes jeg er pussig. Det betyr rett og slett at den norske skolen IKKE prioriteres. Så enkelt er det! Vi har pengene, vi vet at kunnskap er makt – og vi vet også at den norske kunnskapen i skolene faller, sammenlignet med våre Europeiske nabo-land. Men fortsatt så gjør vi altså ingenting?

I USA (hvor ellers) har man derimot tatt i bruk iPad som erstatning for skolebøker. Er det ikke snart på tide at vi får litt alvor bak lovnadene om en sterk norsk skole?

Hvor lenge skal vi akseptere at stat og kommune, etat og kommune, osv kun skylder på hverandre mens norsk skoleungdom sitter igjen som den store taperen?

Om det er iPad eller andre former for elektroniske hjelpemidler er meg klekkende likegyldig, men det kan ikke være slik at vi kun skal høre om hvor mye bedre den norske skolen skal bli hvert fjerde år; med fylte svømmebassenger, varm mat hver dag og nye, oppdaterte skolebøker.

Fra 2008 kan jeg lese om det norske forfallet i vår skole på Frp sine nettsider, og 23. august kunne vi lese på Nettavisen at Arbeiderpartiet og SV lover at Norge skal få verdens beste skole.

Og nå – et par uker etterpå, så er det samme historie igjen.

• 2003: Skolens forfall avspeiler samfunnets forfall
• 2007: en skole i forfall
• 2009: barneskole ikke råd til bøker
• 2009: Lekkasjer og rotter på Bergen-skole

Fra Barneombudets nettsider så finner jeg følgende svar på et innlegg som også går på manglende bøker i skolen:

Elever har krav på “Læremidler”. Dette kan være både lærebøker, digitale læringsressurser, tekster, lyd og bilde. Det kan være for eksempel avisartikler, spillefilmer eller skjønnlitteratur. Læremidler som brukes skal være motiverende og aktiviserende og medvirke til at elevene utvikler gode arbeidsvaner. De skal være til hjelp i selvstendig arbeid og i samarbeid mellom elevene. Læremidlene skal ta hensyn til variert og tilrettelagt opplæring og må velges ut fra det. Elever med særlige behov trenger læremidler som tar hensyn til deres forutsetninger. Dersom det er vanskelig å dele bøker så hør med læreren din om dere kan finne en bedre løsning. Det å dele bøker må ikke gå ut over opplæringen.

iPad-en kan ikke redde den norske skolen alene

Kan en liten fjøl fra Apple redde den norske skole? Nei, det er helt sikkert at den ikke kan, men den kan være et steg i riktig retning. Skolen må pusses opp – både bygg- og utdanningsmateriale. Det kan ikke være slik at lærere skal kopiere 1000-vis av A4-ark basert på gamle bøker som har utdatert kunnskap, når vi uansett går mot en digital tidsalder hvor informasjonen oppdatereres hele tiden.

Politikere er den eneste folkegruppen vår hvor det å bryte et løfte er helt normalt og allmenn akseptert – Det å juge er altså greit hvis man er politiker. Hvor har det blitt av verdens beste skole? Hvor har det blitt av satsningen i vår utdanningssektor? Hvor stor er “olje-puta” vår, og hvor lenge kan vi ligge å kule’n før det virkelig går opp for oss at handling er viktigere enn tåkeprat?