Kunstig stemme i podkasten «Teknologitrender» – Og ingen har merket noe ennå
Googles forretningsmodell disruptes av kunstig intelligens.
130 milliarder dollar borte på noen timer
6. februar mottok jeg en e-post fra Google om at Sundar Pichai, adm dir i Google og morselskapet Alphabet, hadde publisert en bloggpost hvor han omtalte og forklarte selskapets visjon for Bard, Google sin utgave av ChatGPT fra OpenAI, som gikk fra 0 til 100 millioner brukere på to måneder. Microsoft nylig bestemte seg for å investere ytterligere 10 milliarder dollar i. Samtidig som de også bestemte seg for å si opp 10.000 medarbeidere.
7. februar sto Microsoft sin toppsjef, Satya Nadella, på scenen og la frem deres visjon for Bing, søkemotor-konkurrenten til Google, som globalt er en mygg sammenlignet med Google, med kun 3 prosent markedsandel. For Microsoft kan OpenAI sin ChatGPT-teknologi ikke bare ødelegge forretningsmodellen til Google, men noen få prosent økning i markedsandelene innenfor søk, kan raskt tilbakebetale investeringen på 10 milliarder dollar og legge til noen kroner på topplinjen.
8. februar satt jeg på første rad i auditoriet i Googles Paris-kontor, for å overvære deres Bard-lansering. Et event Google hadde invitert meg til, og betalt både flyreise og hotellopphold for. Som eneste nordmann ble jeg vitne til et event som i liten grad handlet om Bard, men som i stor grad handlet om kunstig intelligens, og hvor mye kunstig intelligens det er i Google sine produkter og tjenester, samt hvor viktig Google mener det er at utviklingen av kunstig intelligens blir gjort på en trygg og ansvarlig måte fremover.
9. februar sto aksjekursen til Alphabet på rett under 95 dollar. På noen timer frem mot ukeslutt, hadde om lag 130 milliarder dollar forsvunnet fra selskapets børsverdi, tilsvarende omtrent 30 milliarder dollar mer enn verdien på det norske oljeselskapet Equinor.
Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Frykt og psykologi
Nå sier ikke en aksjekurs altfor mye om et selskaps fremtid, for aksjekurser handler veldig mye følelser og psykologi, og er i stor grad preget av frykt for eventuell kortsiktig avkastning. Samtidig kan utviklingen si endel om den reelle trusselen ChatGPT-teknologien kan ha å si for forretningsmodellen til Google. Men også til selskaper og publisister. Til deg og meg.
Hver dag googles det om lag 8,5 milliarder ganger. Med Google sin markedsandel skulle det tilsi at vi søker på tvers av dagens søkemotorer ca 9 milliarder ganger.
Hvert eneste søk koster penger
Hvert søk koster penger. Penger i form av utstyr til alle datamaskiner som kjører søkene, infrastrukturen i form av svitsjer, rutere, brannmurer, kabler, osv, samt strøm for å kjøre hele alle datasentrene. Sjefanalytiker Dylan Patel ved Semi Analysis estimerer at hver gang du og jeg gjør et google-søk, koster det Google ca 11 øre. Samtidig generer det samme søket ca 16 øre i inntekter, tilsvarende en deilig margin på 45 prosent. Til sammenligning har den norske matvarebransjen et marginbilde på ca 3 prosent.
Med 9 milliarder søk hver dag, hvor nesten alle går til Google, blir det ganske mange kroner i fortjeneste. 425 millioner kroner, for å være nøyaktig. Hver dag. Hele året.
GPT-søk koster enda mer
Et GPT-søk eller -spørsmål krever fryktelig mye mer datakraft. Ifølge Dylans estimater vil hvert eneste forespørsel til ChatGPT legge på 3 ekstra øre på Google sin kostnad.
Isolert sett høres ikke det ut som et spesielt stort problem. Men 3 øre ganget med 8,5 milliarder ganger, hver eneste dag, blir noen kroner. Nærmere bestemt rett i underkant av 100 milliarder kroner. I økte kostnader.
Den største utfordringen til Google, er derimot ikke de marginale økte kostnadene. Og så lenge ingen av oss har testet ut Bard, vet vi heller ikke om deres tilnærming er en mer eller mindre kompleks utgave enn den OpenAI kjører i dag. Og bare så det er sagt, den åpne ChatGPT-løsningen er forholdsvis begrenset. Både i omfang og i kompleksitet. Den er ikke engang onlinebasert, men redusert ned til en database datert frem til og med juni 2021.
Og med GPT 4 som sannsynligvis blir lansert i løpet av dette året her, er det snakk om at den ikke bare vil være litt kraftigere enn 3,5-versjonen vi gjør oss kjent med nå, men hele 500 ganger kraftigere.
Abonner på YouTube-kanalen min nå
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Hva om vi slutter å klikke?
Google tåler en liten nedgang i marginene sine, selv om børsen selvsagt ikke liker det. Den største trusselen for Google sine marginer er derimot på inntjening-siden. For hva skjer om Bard gir oss svaret på spørsmålene våre der og da? Da vil vi ikke klikke oss inn på en eller annen nettside for å lese mer om det vi lurte på, mer om det produktet vi ville vite mer om.
Da tjener ikke Google plutselig 16 øre for hver gang vi bruker Google. Hver gang Google sin Bard gir oss akkurat det svaret vi var på jakt etter, vil ikke Google tjene noe som helst. Det vil kun koste dem penger.
Jeg spurte under pressekonferansen i Paris hvordan de så for seg å blande søkemotormarkedsføringen inn i Bard, men i stedet for et skikkelig svar, forsøkte Googles leder for kunstig intelligens, Prabhakar Raghavan, å berolige oss med at “Google aldri vil kompromisse annonseinntekter med verken sannheten eller brukeropplevelsen”.
Det er betryggende. I alle fall for oss som bruker Google for å finne svar på våre spørsmål.
Men hva med dem som lager svarene som Bard baserer seg på og presenterer til oss?
Hvordan vil GPT påvirke trafikken?
Det har allerede vært mange søksmål mot hvordan Google presenterer metainformasjon når vi gjør et søk. I mange tilfeller får vi såpass mye informasjon i meta-beskrivelsen at vi ikke trenger å klikke oss inn på publisistens nettside. Som for eksempel kan være min nettside.
Hva om min nettside blir brukt som kilde til et svar du har stilt og som Bard svarer på, uten at kilden kommer frem. Og hva om svaret består av 100 kilder? Hvordan skal de 100 kildene få sin del av “æren” for jobben? Sagt på en annen måte, hvordan skal jeg bli betalt?
Og hvordan skal Google kunne ta seg betalt, slik at de også tjener på det? Spesielt hvis det fortsatt er meningen at vi som brukere skal få alt gratis.
For Microsoft sin del er ikke spørsmålet like stort. De trenger ikke flytte altfor mange brukere over fra Google til Bing eller fra Chrome til Edge, før kronene begynner å rulle. 10 milliarder dollar, som hørtes ut som mye penger da Microsoft kunngjorde sin videre investering i OpenAI, hørtes først mye ut. Men Google tapte 120 milliarder dollar mer i børsverdi, da markedet ikke ble overbevist om at Bard var svaret 8. februar.
Og enn så lenge ser det ikke ut til at noen har svaret. Verken Microsoft, Google, publisister, kunder eller brukere. Det eneste vi vet er at Google sin forretningsmodell, som har gjort Google og Alphabet til et av verdens største og rikeste selskaper, er i ferd med å nå sin endestasjon. Den er i ferd med å bli disrupted.
Det vi er vitne til nå i disse dager er, som det så pent heter, innovatørens dilemma.
