Hvor stort blir programmatic i 2015?

Markedet for automatisert handel av online-annonser gjør det mulig å fokusere på hvem du vil nå og ikke hvor du vil annonsere. Programmatic er fremtiden.

Reklame er ikke det det en gang var. Ikke reklamekanalene heller. I løpet av 2015 er det mye som tyder på at online-annonseringen vil passere TV-reklamen i verdi, og med programmatic (automatisert handel av online-annonser) som den dominerende forretningsmodellen. Ifølge rapporten fra Delta Projects fra august 2014 forventes det at hver fjerde digitale mediekrone vil legges i denne annonseformen i 2016.

Den norske (og selvsagt også den internasjonale) reklamebransjen er allerede under hardt press. Det samme gjelder annonseselgeren. For ikke å glemme de norske medieselskapene. Sistnevnte har ikke bare store utfordringer med å håndtere overgangen fra papir til pixel, men med fremmarsjen av programmatic vil de med stor sannsynlighet se ytterligere annonseinntekter forsvinne – enten til andre nettsider, eller i form av lavere priser.

Les også: Nå kommer robotene, sier Google-sjefen i Norge, Jan Grønbech til Kampanje

Hva er programmatic?

CMO Council definerer programmatic som …..

…. anvendelsen av data, intelligens og teknologi for å automatisere muligheten til å identifisere relevante forbrukere og levere svært relevant innhold. 

Programmatic flytter med andre ord fokuset fra nettside eller publisist, og over til bruker – deg og meg. Gjennom bruk av big data og budgiving i sanntid utført av roboter som byr på annonser i sanntid, vil programmatic finne frem til det beste og billigste stedet å annonsere for å nå riktig målgruppe med riktig innhold.

Les også: Super Bowl er Bortkastede Penger, av Arve Øverland

Slik fungerer programmatic

Tenk det at du er administrerende direktør for et CRM-selskap her i Norge. Du ønsker selvsagt å selge mer av dine egne CRM-løsninger og for å gjøre det har du og ledelsen bestemt dere for å ikke bare drive med tradisjonelt salg, men også digital markedsføring. Du har skrevet en knakende god bloggpost om viktigheten av CRM fra et lederperspektiv. Du ønsker selvsagt at andre ledere skal finne bloggposten din såpass interessant at de ønsker å kjøpe CRM-løsninger fra deg.

Bloggposten er skrevet slik at andre ledere skal finne den verdiøkende (innholdsmarkedsføring), og bloggposten er – sammen med resten av nettstedet ditt – søkemotoroptimalisert, slik at andre ledere som søker etter CRM og relaterte emner skal finne din artikkel (inbound marketing). Dere har også installert cookies (sporingsdata) på nettsiden, slik at dere blant annet kan kjøre remarketing-annonser på Facebook, Twitter og via Google Adwords. Remarketing vil derimot kunne begrense eksponeringen av reklamen for din bloggpost til de som har besøkt deg tidligere, og gjennom en analyse av egen trafikk viser det seg at ikke altfor mange har vært innom nettsiden deres i løpet av det siste halve året.

De lederne du ønsker å markedsføre bloggposten din ovenfor er de som typisk leser Dagens Næringsliv, Aftenposten og Finansavisen. I stedet for å ta kontakt med de respektive avisene for å forhandle frem en banner-annonse-avtale, kan programmatic være løsningen for deg.

100,000 visninger på mobilutgaven av DN.no koster (før rabatter) 25,000 kroner. Skal du ha samme annonse på nettbrett og desktop må du ut med 53,000 kroner til. Da vil du med stor sannsynlighet nå ut til svært mange riktige mottagere, men så koster det også. Tenk om det var mulig å annonsere på langt billigere nettsider hvor de samme lederne som leser DN.no også surfer på. Det er hele poenget med automatiserte annonsekjøp. I stedet for å tenke på HVOR annonsene skal plasseres, så vil en programmatic tilnæring være mer fokusert på å annonsere  hvor MÅLGRUPPEN dine surfer – og det til en pris du har budsjett til.

Forrester, Business Insider og IAB tror markedet for automatiserte annonsekjøp vil doble seg i løpet av det kommende året. Fra 10 milliarder dollar i 2014, til over 20 milliarder dollar innen utgangen av 2015.

Hvordan tror du programmatic-markedet vil utvikle seg i Norge i 2015?

photo credit: Instagram: Brunobrunan via photopin cc