Fra Sørkedalen til verdens høyeste fottur – min reise mot Mera Peak i Nepal

Om et halvt år står jeg ved foten av Mera Peak i Nepal, 6.476 meter over havet. Turen markerer slutten på en seks år lang reise fra Sørkedalen til Himalaya – en reise om motstand, mestring og ekte lykke. Dette er ikke bare en fottur, men et oppgjør med vår digitale hverdag og en påminnelse om hva det betyr å være tilkoblet og til stede.

Om et halvt år, 27. mars 2026, setter jeg kursen igjen mot Nepal og Himalaya. Målet er Mera Peak, som ligger på 6.476 meter over havet, og som vil gi meg – hvis været tillater det – en majestetisk utsikt til fem av verdens høyeste fjell. 

Mera Peak er kjent som verdens høyeste fottur. Ingen teknisk klatring, samtidig en krevende tur som vil presse meg til det ytterste. To uker i fjellet, tre uker borte fra Norge og de jeg er aller mest glad i. For meg handler ikke denne turen bare om å bestige et høyt fjell, men om  livsreise som startet våren 2020.

Fra Sørkedalen til Himalaya

Denne livsreisen begynte med en telttur alene ute i Sørkedalen våren 2020. Det ble blant annet starten på min egen jakt etter lykke, og som ufrivillig åpnet døren til en helt ny del av livet mitt. Etter flere kortere og lengre turer i Norge, gikk turen videre til Island og den ikoniske Laugavegur-ruten i 2023. Året etter gikk jeg opp til Everest Base Camp på 5.500 meter over havet sammen med Kristin Harila.

 Og under årets sommerferie gikk jeg fra Chamonix i Frankrike til Zermatt i Sveits sammen med Kraig Adams. Fotturen, som heter Haute Route, er kjent som en av verdens hardeste fotturer. Mera Peak blir det siste kapitlet på denne seks år lange reisen. Et punktum som både markerer slutten på én epoke – og starten på en ny.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Tilkoblet og til stede

Da jeg skrev boken Tilkoblet og til stede høsten 2024, handlet det nettopp om dette: At ekte nærvær og livsglede oppstår når vi kobler oss på naturen, på oss selv – og tør å koble oss av skjermene. En motsetning til vår digitale hverdag hvor lykke altfor ofte forveksles med raske dopamin-kick bestående av likes, varsler, serier på autopilot, falske nyheter og shopping på et tastetrykk. Alt er friksjonsfritt. Alt er designet for å minimere motstand. Men når vi fjerner motstanden, fjerner vi også forutsetningene for mestring. Og hvordan blir man lykkelig uten å kjenne på mestring? 

Lykkeformelen

For meg handler lykke om mer enn å “føle seg bra” i øyeblikket. Og i løpet av reisen fra Sørkedalen i 2020 og frem til Mount Everest Base Camp formulerte jeg min egen lykkeformel slik:

Lykke = forventninger – virkelighet + erfaringer + tilpasningsdyktighet + nysgjerrighet + mestringsfølelse

Jakten på ekte lykke handler ikke om at alle må oppsøke toppturer i Himalaya, men om å aktivt oppsøke motstand. Vi må tåle å være ukomfortable. Vi må minne oss selv på at ekte lykke ikke er en app eller en skjermbetinget rus, men noe som vokser frem gjennom erfaringer, mestring og nysgjerrighet.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Hvorfor dette er viktig

Jeg tror vår tids største paradoks er at vi aldri har hatt det mer behagelig, og samtidig aldri har følt oss mer slitne, stresset og ulykkelige. Vi sitter for mye stille. Vi har mistet kontakten med naturen. Vi får aldri kjenne på mestring fordi teknologien fjerner all friksjon.

Mera Peak blir min måte å minne meg selv på det motsatte: at lykke krever innsats. At vi må møte motstand for å kjenne på ekte mestring. At vi må løfte blikket fra skjermene og finne tilbake til det som virkelig betyr noe.

Neste steg

Derfor vil jeg om nøyaktig et halvt år før jeg setter kursen mot Nepal og Kathmandu. Det blir en reise jeg håper du vil la deg inspirere av. Ikke bare nøye deg med å se bildene og videoen fra, men for å reflektere sammen med meg om hva lykke egentlig er. Reflektere over hva som skjer når vi tør å utfordre oss selv. Og hvordan vi kan – midt i en digital hverdag – igjen bli tilkoblet og til stede.

Bilde: Midjourney