Ikke kall AI for en kollega. Da river vi vekk det nederste trinnet i karrierestigen
Vi mennesker har alltid hatt en tendens til å overdrive det kortsiktige og undervurdere det langsiktige når det gjelder teknologi. Vi lar oss begeistre av nyvinninger og hypen som følger, men glemmer ofte at de virkelig store samfunnsendringene sjelden kommer med ett eneste brak. De kommer snikende, lag på lag, og først i ettertid forstår vi hvor gjennomgripende teknologien har vært.
Da jernbanen ble introdusert i England på 1820-tallet, var det ingen som kunne ane hvordan dette metalliske nettverket av skinner og dampdrevne lokomotiver skulle endre økonomi, politikk og hverdagsliv i løpet av noen få tiår. På samme måte tok det mange år før internett, sosiale medier og smarttelefonen gikk fra å være eksperimenter og nisjeprodukter til å bli selve grunnmuren i vår moderne tilværelse.
I dag befinner vi oss igjen ved et slikt veiskille, denne gangen med kunstig intelligens.
Jernbanen ble motoren i den industrielle epoken
Jernbanen er et godt utgangspunkt for å forstå hvordan en teknologi gradvis utvikler seg til å bli en revolusjon. Den første jernbanestrekningen i 1825 mellom Stockton og Darlington var mer enn teknisk kuriositet enn et samfunnsfenomen. Selv den berømte linjen mellom Liverpool og Manchester i 1830 ble i starten møtt med skepsis. Mange mente at farten var farlig for menneskekroppen, og bønder fryktet til og med at kuene deres skulle miste melken sin når toget raste forbi.
Det skulle gå noen tiår før jernbanen ble en integrert del av økonomien, og enda lengre tid før man kunne snakke om en global revolusjon. Først på 1850- og 60-tallet, da byer ble knyttet sammen, fabrikker fikk tilgang til nye markeder og folk kunne reise lenger og raskere enn noen gang, ble jernbanen selve motoren i den industrielle epoken. Det tok med andre ord en generasjon før den fulle effekten ble tydelig.
«Internett vil aldri ta av»
Internett fulgte et lignende mønster, selv om tempoet var noe raskere. Da de første nettverkene oppsto på 1970-tallet, var de forbeholdt forskere, akademikere og militære. Det var ingen som kunne se for seg at denne teknologien flere tiår senere skulle bli en av de mest samfunnsendrende oppfinnelsene i menneskehetens historie. Først på midten av 90-tallet, med World Wide Web og e-post, fikk folk flest øynene opp for potensialet.
Men også da tok det tid før internett ble en uunnværlig del av arbeidslivet, politikken og privatlivet. Det var først på 2000-tallet, med søkemotorer, netthandel og digital økonomi, at vi kunne snakke om en virkelig revolusjon. Fra laboratoriene på 1970-tallet til samfunnsendringen på 2000-tallet tok det nærmere tretti år – omtrent like lang tid som for jernbanen.
Vi husker vel fortsatt Leif Osvolds bastante spådom om fremtiden til internett ;)
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Sosiale medier og smarttelefoner
Sosiale medier og smarttelefoner endret derimot tidslinjen dramatisk. Da Facebook ble lansert i 2004, fremsto det som et digitalt leksikon over vennskap, en ny måte å holde kontakt på. Ingen kunne ane hvor raskt det ville forandre både politikk, markedsføring, samfunnsdebatt og psykisk helse. På under femten år hadde sosiale medier gått fra å være lek og moro til å bli en av de mest polariserende og mektige samfunnskreftene i vår tid. Smarttelefonen fulgte samme mønster.
Da Apple lanserte iPhone i 2007, ble den først sett på som en luksuriøs dings for teknologientusiaster. I dag, kun halvannet tiår senere, kan vi knapt forestille oss en hverdag uten. Den har endret hvordan vi kommuniserer, jobber, handler, konsumerer media, finner kjærlighet og oppdrar barn. Tidslinjen fra oppfinnelse til revolusjon ble plutselig kortet ned fra tretti år, til bare ti til femten.
Kunstig intelligens
Og så står vi her, med kunstig intelligens. Da ChatGPT ble lansert på tampen av 2022, ble det en umiddelbar verdensnyhet. Millioner av mennesker tok det i bruk i løpet av uker, og på rekordtid ble det en del av både kontorhverdagen og det private livet. Likevel er det for tidlig å snakke om en revolusjon. Vi er fortsatt i startfasen, i det som best kan sammenlignes med jernbanens Liverpool–Manchester-stadium. Fascinerende, nyttig, kanskje litt skremmende, men langt fra å ha endret selve samfunnsstrukturen.
Faksimile fra Kampanje.com. Klikk på bildet for å lese artikkelen.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Foreløpig ser vi mest eksperimentering og små gevinster i arbeidslivet. Politikken har knapt rukket å formulere sine første reguleringer. Skolen prøver å finne ut om dette er en «juksemaskin» eller et pedagogisk verktøy. Bedriftene tester løsninger i avgrensede prosjekter, men snakker ennå ikke om fullstendig omlegging av forretningsmodeller.
Den egentlige revolusjonen ligger derfor foran oss, ikke bak oss. Men forskjellen denne gangen er at tempoet er mye høyere. Jernbanen brukte 30 år, internett 20, mens sosiale medier og smarttelefoner bare halvparten.
Kunstig intelligens kan bli den første teknologien som går fra gjennombrudd til samfunnsomveltning på under et tiår. Det betyr at vinduet for å forstå, tilpasse og regulere er kortere enn noensinne.
Den eksponentielle teknologien vs det lineære mennesket
Dette peker på det underliggende dilemmaet: teknologi utvikler seg eksponentielt, mens vi mennesker utvikler oss lineært. Datakraften dobles, algoritmer blir mer avanserte, og nettverkseffekter gjør at adopsjonen skjer raskere og raskere. Samtidig tilpasser våre institusjoner – arbeidslivet, utdanningssystemet, politikken – seg gradvis, treigt og forutsigbart.
Gapet mellom disse to utviklingskurvene er selve definisjonen på disrupsjonen. Ikke fordi teknologien i seg selv er destruktiv, men fordi vi ikke klarer å tilpasse oss i samme tempo.
Vi så det med sosiale medier. Det ble en global informasjonsinfrastruktur før vi i det hele tatt rakk å forstå hva som skjedde. Resultatet ble ekkokamre, radikalisering, manipulasjon av demokratier og en ny folkehelsekrise knyttet til mental helse. Vi så det med smarttelefonen, som gjorde oss mer produktive, men også mer avhengige, mer stillesittende og mer distraherte enn noen generasjon før oss.
Med kunstig intelligens risikerer vi å gjenta de samme feilene, men i en skala og i et tempo vi aldri har sett maken til.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Endringene er uunngåelige – vil toget forlate perrongen uten oss?
Derfor må vi lære av historien. Den viser at teknologi ikke endrer verden over natten, men at endringene kommer – og de kommer uunngåelig. Og den viser at hver ny bølge kommer raskere enn den forrige. Vi har ikke lenger tretti år på å forberede oss. Kanskje har vi bare fem.
Faksimile fra Tek.no. Klikk på bildet for å lese artikkelen.
Dette stiller store krav. Bedrifter må slutte å se på AI som en eksperimentell tilleggsteknologi og begynne å bygge om sine forretningsmodeller i grunnmuren. Utdanningssystemet må endres fundamentalt, ikke bare tilpasse seg på overflaten. Politikere må utvikle reguleringer som både beskytter samfunnet og fremmer innovasjon, og de må gjøre det raskt. Og vi som enkeltmennesker må stille oss selv de vanskelige spørsmålene: Hvordan vil vi bruke denne teknologien? Hvilke oppgaver vil vi overlate til den, og hvilke vil vi beholde for oss selv?
For til syvende og sist er det ikke teknologien som avgjør om dette blir en suksesshistorie eller en tragedie. Det er vår evne til å tilpasse oss. Hvis vi undervurderer tempoet, kan vi våkne opp til et arbeidsliv, et utdanningssystem og en samfunnsstruktur vi ikke lenger forstår eller kontrollerer. Jernbanen gjorde det mulig å flytte varer og mennesker raskere enn noensinne.
Internett gjorde det mulig å flytte informasjon. Sosiale medier gjorde det mulig å endre følelser og adferd. Smarttelefonen gjorde alt tilgjengelig til enhver tid. Kunstig intelligens vil gjøre det mulig å flytte selve tanken, og det kommer til å skje raskere enn vi tror.
Spørsmålet er derfor ikke om AI blir en revolusjon. Spørsmålet er om vi klarer å møte den, eller om vi denne gangen blir overkjørt av et tog vi selv har bygget.
Bilde: Midjourney
