25 år etter at Cisco toppet verden under dotcom-boomen, har Apple, som det tredje selskapet i historien, passert 4.000 milliarder dollar i markedsverdi. Internett skulle desentralisere makt, men har i stedet skapt et nytt digitalt oligarki der noen få selskaper kontrollerer både dataene og intelligensen. Nå står vi midt i et nytt teknologisk skifte, der AI ikke bare er verktøyet, men aktøren.
I mars 2000, bare tre år etter at jeg begynte i Cisco, ble selskapet verdens mest verdifulle. Markedsverdien passerte 500 milliarder dollar. Det var en uvirkelig sum den gangen. Vi trodde vi var vitne til en ny økonomisk æra drevet av internett. Bare måneder senere sprakk dotcom-boblen, og enorme verdier forsvant over natten.
I dag, 25 år senere, har Apple, som det tredje selskapet i historien etter Nvidia og Microsoft, passert 4.000 milliarder dollar i markedsverdi.
Det tok Cisco 15 år å bygge seg opp til 500 milliarder. Apple har altså vokst åtte ganger så mye, på en fjerdedel av tiden.
Kilde: Jeg benyttet ChatGPT for å lage en graf basert på de siste 25 årene og de respektive milepælene.
Fra desentralisering til ekstrem sentralisering
Internett skulle desentralisere makt, kunnskap og kommunikasjon. Tre tiår senere står vi igjen med en ekstremt konsentrert økonomi der noen få selskaper kontrollerer mesteparten av den digitale infrastrukturen og dataene, og i økende grad intelligensen.
Apple, Microsoft og Nvidia utgjør i dag en ny form for digital oligarki. Når man inkluderer Amazon, Google, Meta og Tesla, står sju selskaper for størstedelen av den globale teknologi- og innovasjonskapitalen.
Det betyr at den digitale fremtiden, inkludert utviklingen av kunstig intelligens, formes av en håndfull private selskaper som ikke er demokratisk valgt, men økonomisk uerstattelige.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Historien gjentar seg – men med ny teknologi
I artikkelen min “Sprekker AI-hypen?” skrev jeg om hvordan parallellene til dotcom-æraen blir stadig tydeligere. Bank of England har advart mot “strukne” verdsettelser, og mange finansanalytikere ser på Nvidia som AI-æraens Cisco. Begge steg til himmels drevet av visjoner om en ny teknologisk revolusjon.
Den gangen var internett infrastrukturen for alt som skulle komme. Nå er AI den samme infrastrukturen, men med potensielt langt større konsekvenser. Forskjellen er at denne gangen er teknologien ikke bare verktøyet, men også aktøren.
En ny type makt – algoritmisk og kognitiv
Mens Cisco, Sun og Yahoo bygget nettet, bygger dagens giganter intelligensen som skal drive det. Når Apple nå verdsettes til over 4.000 milliarder dollar, er det ikke bare for iPhone, men for evnen til å eie økosystemet rundt oss, det vil si dataene, oppmerksomheten og snart også de personlige AI-agentene som vil representere oss.
Der internett skapte informasjonsrevolusjonen, skaper AI en beslutningsrevolusjon. Den vil bestemme hvordan vi handler, lærer, stemmer, reiser og kommuniserer. Og jo mer vi overlater disse beslutningene til algoritmer, desto mer makt får de som eier algoritmene.
Er AI-hypen realøkonomi eller en illusjon?
Verdien av de tre selskapene på toppen er i dag 12.000 milliarder dollar, tilsvarende hele EUs samlede BNP. Det er verdier som hviler på forventninger om at AI vil drive neste tiårs vekst. Men som jeg skrev i nevnte artikkel, finnes det mange tegn til en boble som vil sprekke.
Vi ser nå et mønster som minner om 1999: sirkulære investeringer, ekstreme verdsettelser og selskaper som kjøper sine egne kunder for å holde veksten i gang.
Nvidia investerer i OpenAI som igjen kjøper Nvidias egne brikker, akkurat slik Cisco finansierte sine kunder under dotcom-boblen.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Hva nå?
Hvis historien lærer oss noe, er det at teknologiske bobler alltid ender på to måter: med en smell, og med et gjennombrudd. Internett overlevde boblen og ble viktigere enn noensinne. Det samme vil skje med kunstig intelligens. Spørsmålet er ikke om den overlever, men hvem som gjør det.
Akkurat nå ser vi et teknologisk maktskifte som er vanskelig å ignorere. Fra nettverk til nevralnett, fra desentralisering til dominans, og fra menneskelig kreativitet til maskinell kapital.
Når Apple nå runder 4.000 milliarder dollar, er det ikke bare en økonomisk milepæl. Det er et symbol på hvordan teknologi, som en gang skulle frigjøre oss, i økende grad binder oss tettere til noen få selskaper som kontrollerer fremtiden.
Bilde: Midjourney
