Smartringer og smartklokker: Teknologiens neste helseboom – og snart en naturlig del av hverdagen
Det er det komplette kaoset som råder i mediebransjen om dagen. Disrupt, or be disrupted – adapt or die.
Dagen startet som den så ofte gjør – mobilen vekker meg. Slåbrokk (noen omtaler dette gjerne som morgenkåpe), en kopp kaffe og dagens aviser konsumeres – på min iPad selvsagt – nyheter på papir er jo bare så «ut» – mens «huset» sakte, men sikkert våkner til liv. Utenfor er det mørkt klokken 06:00 nå – og mørkt er det tilsynelatende også hos landets mediebyråer.
Redaksjonell gjøkunge
I dag stikker jeg tidligere enn normalt hjemmeifra. Schjærven har invitert til frokostseminar, og «haien» – altså Jan Grønbech fra Google står på menyen. På vei til T-banen tikker det inn en tweet fra Toril Nag – Anders Gjæver har skrevet om journalistikk på tilbud og sikter til avisenes nyeste inntektsplan: De skal selge redaksjonelt innhold – ikke som en ren annonse, men en annonse som innholder … innhold.
#ContentMarketing kaller Anders det, og han liker det ikke.
– Content Marketing, en redaksjonell gjøkunge som er ikledd et fjollete navn fra den anglofiserte språket i PR- og konsulentbransjen, og som på norsk like godt kunne ha fått navnet reklamejournalistikk. For det er det det er, reklame maskert som journalistikk.
Det er ikke riktig tolkning av innholdsmarkedsføring, men det er greit – det er slik Anders oppfatter det, og jeg deler hans syn på problemstillingen. Men nok om det, for denne gang.
Les også: Ryktet om journalistens død er sterkt overdrevet
Disrupt or be disrupted – Adapt or die
På vei til Schjærvens lokaler i Bygdøy Allé sjekker jeg Facebook – over 300 har meldt seg på, og selv om det kanskje bare er en tredjedel som dukker opp, er det stinn brakke. Sånn i er det i hovedstaden – det mangler ikke på tilbud, og er det gratis så dukker man opp om det passer.
I minuttene før Jan Grønbech starter med sitt innlegg sitter de fleste begravd i mobilen sin, mens foredragsholderen selv leser Dagens Næringsliv – på papir. «Vurderer å kutte ut papir» står det på side 42 i dagens utgave. Reklameomsetningen for riksavisene falt med 45 prosent i september. Det er krise, og det er kanskje i krisesituasjoner man blir desperat. Det er sjeldent de beste strategier legges i krisetider.
To sider lenger ut i samme avis dukker dagens «beste» annonse opp, og ganske nøyaktig samtidig blir jeg varslet om en ny post fra Jørgen Helland på Facebook: «Avisannonsen er drita viktig». Artikkelen står på trykk – sorry, den er lagt ut digitalt – hos Kampanje.
[fb_embed_post href=»https://www.facebook.com/jorgen.helland/posts/10152367910171231/» width=»620″/]
De gamle vet best
Bransjeveteran Ingebrigt Steen Jensen og hans reklamebyrå Alle Gutta (det jobber forøvrig en del damer der også) vil slå et slag for avisannonsen. Til kampanjen har de fått med seg – ikke overraskende Schibsted, Amedia og Polaris – De som lever av at vi betaler for annonsene, og som mest av alt sliter med å konvertere de fallende papir-inntektene til Internett.
Rammen er satt, kaoset er totalt. Det er mediekrise 24 timer i døgnet nå. Journalistikken er til salgs, innholdsmarkedsføring er det samme som journalistikk, papiravisene dør, annonsørene flytter seg til nettet og sosiale medier er det store monsteret, selv om det er der nyhetene i nesten alle tilfeller starter nå – og blir diskutert.
Litt sånn «høna og egget».
Midt opp i det hele smiler Jan Grønbech – fra øre til øre faktisk. Google og Facebook går så det griner. Vi annonserer som aldri før, men vi gjør det i nye kanaler, på nye flater og vi gjør det selv. Avisene prøver desperat å løse inntektsfallet med betalingsmurer, som først og fremst legger til hinder for at vi faktisk leser det de skriver, fordi betalingsløsningene er dyre og kompliserte. Jeg vil med glede betale for nyheter, men la meg gjøre det raskt og enkelt – og rett fra mobilen.
Les også: Slik vil jeg betale for nyheter
Disruptive selskaper disrupter markedet
– Får du sjansen MÅ du prøve Über!
Jan Grønbechs favorittapp og -tjeneste er Über – taxi-tjenesten som på mange måter personifiserer den forandringen som vi opplever om dagen. Über er på vei til Norge, enn så lenge er det en ulovlig tjeneste, men Über selv tar det visstnok med knusende ro, de har satt av bøtter med penger for å håndtere bøter. Bøter de betaler frem til opinionen har fremtvinget Über som en lovlig virksomhet. Sånn er det om dagen, markedet bestemmer, og markedet er deg og meg.
Utfordringen er at mange av innholdsleverandørene ikke har tatt de enormene endringene innover seg ennå. Avisbransjen og taxi-næringen er på ingen måter de eneste. TV-vanene våre har også fundamentalt endret seg. I dag står 33 prosent av den norske befolkningen for 67 prosent av TV-tittingen, og samtidig er det (i følge Jan Grønbech) den minst interessante målgruppen som ser mest på TV- de som ikke nødvendigvis er de mest kjøpesterke.
Barnas TV-vaner har også endret seg radikalt. Fortsatt er det nærmere 500,000 unger som får med seg barne-TV hver dag, men til forskjell fra «i går» ser 400,000 av disse barna TV på iPad – og ikke nødvendigvis klokken 18:00. Med Apple TV eller en Google Chromecast kan unge og eldre nyte AKKURAT det innholdet de vil, og når de vil det på sin 65 tommers flatskjerm.
– Hva er det da du skal med Get og andre kabelselskaper, spør Jan Grønbech?
- Les også: Syv av åtte dropper TV
- Les også: Get-sjefen tjener en halv milliard på salget
Endringer i lysets hastighet
Mens faren til Jan Grønbech – som ble født på 20-tallet – opplevde teknologien på kroppen i form av at hest-og-kjerre ble erstattet med bil, og at han akkurat rakk å få seg en datamaskin før han gikk av med pensjon, vil teknologiske nyvinninger som tidligere tok et helt arbeidsliv å oppleve, gå unna på en uke i tiden fremover.
I en slik hverdag blir det enda viktigere å forstå hvilke endringer vi står ovenfor – eller midt i. Det blir kritisk viktig for både de som lever av å selge annonser og de som kjøper annonseplass å forstå sitt publikum – og hele kundereisen. Elisabeth Berglie – også fra Google – tok over der hvor Jan Grønbech sluttet og fokuserte sitt innlegg rundt øyeblikk.
– Slutt å snakke om kampanjer, snakk heller om øyeblikk. Merkevarebygging i 2014 er noe annet enn å «brøle» ut en logo!
Elisabeth har lyst til å dra ut til BI, Markedshøyskolen og andre høyskoler og rive i stykker mye dårlig (og utgått) pensummateriale. Tilbud og etterspørsel er et helt nytt «ballgame» hvor det viktigste er å fange opp alle «signaler» som kunder og brukere legger igjen.
Lars Bratsberg – sistemann ute fra Google – rundet det hele av med
– Det handler om å vinne øyeblikkene ved å se innholdet fra brukernes ståsted, ikke ditt eget. La det du har lyst til å formidle diktere formatet, i stedet for at formatet dikterer.
Fra Google sitt ståsted er alt krystallklart, men for resten av mediebransjen er det høstmørket som råder. Da blir man kanskje så desperate at avishusene selv hyrer inn «reklameguruer» for å kjøre en annonsekampanje. Og da blir responsen kanskje tilsvarende den Jørgen Helland kom med:
– Er de bare drita fulle?
