Er vi klare for eksponentiell vekst?

Verden har alltid vært i endring. Men den har aldri endret seg så raskt som nå. Og den vil aldri endre seg så sakte fremover. Den vil endres eksponentielt. Er vi klare for det vi ikke forstår?

Vi leser om det daglig nå – at kunstig intelligens og roboter vil ta jobbene våre. Og mens norske toppledere har begynt å varsle kraftig nedbemanning, ser det ut til at våre politikere er samstemte om at det er «business as usual». Men er det det? Vil fremtiden fortsette å endres i samme tempo, og vil den teknologiske utviklingen – som går i et tempo vi aldri før har opplevd – gjøre det mulig å opprettholde samme lave arbeidsledighet? Hva vil skje hvis vi planlegger lineært, mens realiteten er eksponenstell?

Eksponentiell vekst

Hva er egentlig eksponentiell vekst? Wikipedia forklarer det slik:

Eksponentiell vekst eller eksponentiell økning er når en størrelse øker med en fast prosent over like store tidsrom. Adjektivet eksponentiell viser til eksponent, det vil si det tallet i en potens som viser hvor mange ganger grunntallet skal tas som faktor. Ved lineær vekst øker størrelsen jevnt.

Normalt har vi forholdt oss til en lineær vekst. Men ikke i alle sammenhenger. Moores Law er for eksempel et unntak. Moores lov ble fremsatt i 1965 av Gordon Moore som var en av Intels grunnleggere. Den sier at antall transistorer på et areal dobles hver 24. måned (ofte feilaktig oppgitt som hver 18. måned) som medfører reduserte kostnader og høyere effektivitet i en prosessor.

* I eksempelet over starter den eksponentielle og den lineære veksten på det samme utgangspunktet, som er 100 millioner. La oss kalle det omsetning. I tradisjonell forstand kunne vi sagt at vi ønsker oss en lineær vekst på 10 prosent år-over-år. Med en lineær vekst, ville vi endt opp i 2025 med en omsetning på 418 millioner kroner. Er veksten derimot eksponentiell ved at den dobles hvert år, ville omsetningen endt opp på hele 3,3 milliarder kroner – eller 3,276 millioner. 

Datakraft er snart gratis

Datakraft har ikke vokst lineært. Ei heller størrelse og kostnad. Og etter hvert som datakraften har vokst, samtidig som teknologien har blitt rimelig, har det også ført til at tilgangen har økt. Mens tilgang til teknologi tidligere var et konkurransefortrinn i seg selv – og forbeholdt de med stor-kapital – er det utnyttelsen av teknologien som skaper fortrinnene i dag.

I 1995 betalte jeg (inkludert inflasjon) 140 kroner per megabyte. 22 år senere koster den samme megabyten kun 0,0003 kroner. I 1995 kostet 40 MB i overkant av 4,000 kroner. I dag koster 5 millioner MB en tredjedel. Prisreduksjonen har vært alt annet enn lineær. Fem millioner megabyte i 1995 ville kostet meg 700 millioner kroner!

Eksponentiell tilgang til eksponentiell datakraft

I løpet av de siste 10 årene som har gått har vi opplevd store endringer. Internett har for alvor endret måten vi lever, leker, lærer og jobber på. Men endringene har kommet gradvis – og har vært forholdsvis lineære. Den eksponentielle endringen ligger foran oss. Som en konsekvens av Moores Law har teknologi blitt såpass billig at det har lagt til rette for at «verden» kan forandres eksponensielt ved hjelp av roboter og kunstig intelligens.

Fra nesten ingen, til nesten alle på internett

I 1995 – når jeg for alvor kom meg på internett, var det kun 16 millioner i verden som brukte internett. Tilsvarende 0,4% av verdens befolkning. Ti år senere – i 2005 – var over 1 milliard mennesker på kloden på internett, og i dag – i 2017 – har antallet vokst til nærmere 3,5 milliarder, tilsvarende nesten halvparten av verdens befolkning. Og innen 2025 vil det nesten ha vokst til 5 milliarder, tilsvarende 60% av verdens befolkning.

I 2020 vil det være over 2,5 milliarder smarttelefoner i bruk. Det er flere enn antall internett-brukere i 2010. Og i 2020 vil over 90% av bilene være tilkoblet internett. Med et mobilt nettverk som er inntil 1000 ganger raskere enn det mobilnettet vi har tilgang til i dag.

Tingenes internett

I 2008 var det for første gang flere «ting» enn mennesker som var tilkoblet internett. I dag er det kun 0,06% av alt som kan tilkobles internett, som er det. Og innen 2020 vil over 50 milliarder enheter – tilsvarende 11 ganger så mange enheter som mennesker – være tilkoblet internett. Alle disse «tingene» vil kunne kommunisere med hverandre, og gjennom kunstig intelligens utføre arbeidsoppgaver i en hastighet mennesker aldri vil komme i nærheten av.

Når «alt» kobles til internett – og når alt smart gjennom kunstig intelligens og algoritmer, vil arbeidsoppgaver tidligere utført av mennesker, bli utført av maskiner, i et mye større tempo og med mye større presisjon. Og disse endringene vil også komme i en eksponentiell hastighet.

Les også: Er det tull og tøys å snakke om eksponentiell utvikling? (Digital Hverdag)

Eksponentiell vekst i omtale av kunstig intelligens

Norske medier har også for alvor fått opp øynene for hva som er i ferd med å skje. Store norske selskaper definerer seg i økende grad som teknologiselskaper, som planlegger å kraftig redusere antall ansatte. Med maskiner. Med kunstig intelligens.

* (Nesten) eksponentiell vekst i antall saker mediene skriver om kunstig intelligens fra 2010. Spesielt fra 2016.

Telenor har gått fra 20,000 til 4,000 ansatte i løpet av de siste årene, og vil fortsette med å si opp omlag 200 ansatte hvert år fremover. DNB melder om at de vil fjerne halvparten av sine ansatte i løpet av kort tid. Amazon bygger dagligvarebutikker uten ansatte. Det samme vil skje i Norge. Forsikringsselskaper erstatter ansatte med kunstig intelligens, og på fabrikkene erstattes mennesker med roboter. I norske kommuner vil byggesøknader om kort tid behandles av kunstig intelligens, og enkelte spår at så mye som 95% av all kundebehandling vil utføres av kunstig intelligens om 10 år.

Les også: Norge står på stedet hvil, mens verden løper fra oss (Preben Carlsen / Trigger)

Behovet for menneskelig arbeid har aldri vært mindre

Fortsatt er det derimot  svært få nordmenn som frykter at robotene kommer til å overta jobbene deres. Men også her endres frykten i et hurtig tempo. I 2015 var det under 10% som fryktet at roboter ville ta over jobbene våre. Mot slutten av 2016 hadde andelen som fryktet robotene doblet seg, til 20%. Og kun få måneder etter – i februar 2017 – hadde andelen vokst til 25% som fryktet robotene. Globalt var det derimot 50% som hadde den samme frykten.

– Enten er de naive og vet ikke at endringene vil treffe dem, eller de har sterk tro på egen omstillingsevne og at de skal håndtere det, uttalte daglig leder i Deloitte Norge, Aase Aamdal Lundgaard, til NRK.

Les også: Halvparten av dagens jobber kan bli borte på 20 år (NRK)

Når Erna Solberg sier i sin tale under Høyres landsmøte på Gardermoen i mars 2017, at de største utfordringene fremover blir å skape nok jobber og å styrke enkeltmenneskene slik at flere inkluderes i arbeidslivet, tror jeg hun tar feil. Kanskje ikke på kort-, men alle fall på lang sikt. Den største oppgaven for enhver sittende statsminister og regjering blir å forberede oss rent mentalt på at det ikke vil være jobber til oss alle, og at det ikke trenger å være galt.

Internet disrupter måten vi lever, leker, lærer og jobber på

Det som derimot er galt er å tro at verden vil fortsette å endre seg lineært, når vi ser altfor mange tegn på at endringene går mye raskere, og er i ferd med å nå eksponentiell hastighet. En eksponentiell hastighet som følge av Moores Law og en teknologisk utvikling som disrupter måten vi lever, leker, lærer og jobber på.

Foto: State Library of New South Wales collection A dray, a Ford and a Morris Oxford Roadster, both 1932 models, in summer rain, Railway Square, Sydney, Jan 1935 / by Sam Hood via photopin (license)