Innovasjon Norge direktøren synes digitalisering har blitt komisk
Keiserens nye klær får stadig nye «eiere». Nå er det digitaliseringen sin tur til å kle seg naken.
Triggers konsernsjef Preben Carlsen har gått fra heltestatus til å bli latterliggjort. Spesielt fra «egne rekker». Preben og selskapet hans har flyttet seg fra kreative (og gjerne digitale) kampanjer til å slå et slag for et bærekraftig Norge. Og skal Norge være bærekraftig, må det teknologisk kunnskap og forståelse til. Kunnskap om hvordan teknologi kan digitalisere hele virksomheter. Hvordan teknologi skal flyttes fra å være et IT-verktøy, til å gjennomsyre hele organisasjonens DNA. Private som offentlige.
Digitalisering er ikke det samme som en digital kampanje
Bare så det er sagt. Digitalisering handler ikke om å lage en kul hjemmeside eller sette opp en blogg. Det handler ikke om å bli en «racer» i sosiale medier, eller å lage en kreativ AR- eller VR-kampanje. Det handler heller ikke om å flytte papir-annonser over til internett. Det handler om å overleve i et stadig mer teknologidrevet samfunn, hvor tid og sted spiller stadig mindre rolle. Hvor konkurrentene dine ikke er i samme by eller fylke, men gjerne fra andre siden av kloden.
Digitalisering handler om hvordan teknologi kan utnyttes for å gjøre byer smartere, mer miljøvennlige og tryggere. Det handler om hvordan teknologi kan hjelpe oss til å bo hjemme lengre, fremfor å ligge i sykehuskoridorer. Det handler om hvordan teknologi og enorme mengder med data kan kurere kreft eller avsløre symptomer på andre livstruende sykdommer.
I enda større forstand – digitalisering kan også handle om hvordan vi kan bruke teknologi og fornybar energi for å redde klimaet og jorden.
Ber om radikal innovasjon
Innovasjon Norge skriver 29. mai at «Norge trenger radikal innovasjon i offentlig sektor» for å kunne opprettholde den norske velferdsstaten. Det handler om digitalisering. Om å digitalisere analoge, manuelle, tidkrevende og ofte dyre prosesser.
Når digitale rådgivere – som lever av å lage digitale kampanjer – snakker om digitalisering som alt annet enn nytt, avslører de mest av alt mangel på et vidsyn utover egen bransje. Digitalisering er ikke det samme som digital kampanje levert av en digital rådgiver i mediebransjen.
10 eksempler på digitalisering som ikke inkluderer en digital rådgiver fra mediebransjen
- Digitalisert varelager: Komplett.no benytter seg av 75 roboter som løfter et nytt produkt hvert 5. sekund. Robotene jobber normalt 16 timer i døgnet. De tar pauser kun når ikke vi bestiller varer, eller når de trenger å lade batteriene. Bokstavelig talt.
- Elektronikk-produksjon: Robotene på den taiwanske Foxxcon-fabrikken har erstattet 60,000 arbeidsplasser. Foxxcon er kanskje mest kjent for å produsere Apple sine iPhone-produkter, men kundelisten inkluderer også selskaper som Microsoft, Amazon, Nokia og Google.
- Forsikrings-utbetalinger: Det japanske forsikringsselskapet Fukoku Mutual Life Insurance erstatter ansatte og erstatter de med kunstig intelligens fra IBMs Watson Explorer AI. Det er totalt 34 økonomimedarbeidere som erstattet av kunstig intelligens som skal regne ut forsikringsutbetalinger til selskapets kunder.
- Roboter og 3D-printere til å produsere sko: Adidas har begynt å flytte deler av sin kinesiske produksjon tilbake til Tyskland, men vil erstatte ansatte med roboter og 3D-printere. Adidas sine robot-ambisjoner er å redusere «time to market» dramatisk. Fra design til butikk kan det ofte ta 18 måneder. Med roboter og 3d-printere er ambisjonene å redusere tiden fra desginet er klart, til skoene er i butikken, til mindre enn en uke, og helt ned til kun en dag.
- Diagnoser via kunstige nevrale nettverk: Artificial Neural Networks (ANN) blir i økende grad brukt i diagnostiske systemer i helseindustrien. De brukes blant annet til å oppdage kreft og hjerteproblemer, og fordelene med å bruke ANN er at de ikke påvirkes av faktorer som tretthet, arbeidsforhold og emosjonelle tilstander.
- Smarte byer: Dubai skal digitalisere seg til verdens viktigste finanssenter. De skal blant annet bygge fjell for å skape et bedre klima, produsere 3D-printede hus og installere hundrevis av 3D-printede palmetrær som skal fungere som teknologi-hubber som skal fungere som informasjon- og ladestasjon og forsyne innbyggerne med tilgang til internett.
- Konstruksjons-roboter: Norske nLink har utviklet en robot som vil erstatte det å stå på en byggeplass med en tung slagdrill og bore hull over for å feste armaturer. Andre selskaper har utviklet roboter som kan legge murstein – med ekstrem presisjon og i et mye større tempo.
- Autonome biler: 9 av 10 ulykker skyldes svikt hos føreren. Autonome biler vil utstyres med mye teknologi for å bli 100% førerløse. Alt fra kameraer, sensorer, kunstig intelligens og nevrale nettverk. Intel har estimert at en typisk autonom bil vil generere fire terabyte med data i løpet av 90 minutter. Fire terabyte med data tilsvarer omtrent 670,000 låter streamet via Spotify over mobilnettet.
- Kundeservice: Amerikanske Servion Global Solutions estimerer at så mye som 95 prosent av all kundedialog vil bli foretatt via kunstig intelligens – og her under chatbots – innen 2025. Analyseselskapet Gartner tror at kundekontakt i løpet av 2020 bli håndtert av kunstig intelligens i 85% av tilfellene.
- Dokument- og kontraktsanalyse: Det britiske selskapet Cognitiv + bruker kunstig intelligens for å automatisere kontraktsanalyse og -administrasjon. Teknologien gir gir bedrifter mulighet til å automatisere de juridiske forpliktelsene.
Endring tar lengre tid enn vi tror, men kortere tid enn vi ser
Det er fristende til tider å kritisere de som roper ulv. De som varsler om konsekvensene hvis ikke Norge og norske virksomheter digitaliseres. Hvis ikke styrene og topplederne lærer seg å forstå teknologi.
Fra dag til dag ser vi i liten grad de endringene vi «visstnok» bør frykte. Det er først når vi ser bakover vi ser hvordan alt og alle rundt oss endres. Og det i et stadig økende tempo. Det som er science fiction i dag, er realitet i morgen og nostalgi neste uke.
Når digitaliserings-begrepet i tillegg blir etterfulgt av buzzord som disrupsjon og eksponentiell endring, er på mange måter «bullshit bingoen» komplett vil mange hevde.
Slikt blir det kronikker og leserinnlegg av – spesielt fra mediebransjen. Den samme bransjen som i et kvart århundre har bevist manglende evne til å følge tritt med teknologi-utviklingen.
Fra begrenset til ubegrenset tilgang
Og mens utviklingen frem til nå har gått i et «kontrollert» tempo, fordi tilgangen har vært begrenset av høye kostnader, er realiteten en helt annen i dag. Begrensningene som vi har basert forretningsmodeller på tidligere er nærmest opphevet. I dag har vi tilgang til all informasjon i hele verden via internett. Datakraft fra skyen er nærmest ubegrenset, og med våre smarttelefoner og sosiale medier har vi tilgang til et stadig større globalt marked. Og det nesten helt gratis.
Konsekvensen er at transaksjonskostnadene blir lavere. Og friksjonen lavere. I mange tilfeller er det mellomleddene det går mest av alt utover. Og de ansatte som reduseres i antall. Hvis høykostlandet Norge ikke følger med – og digitaliserer manuelle og dyre prosesser – vil våre produkter, varer og tjenester bli uinteressante for våre handelspartnere. Blir kostnadene høyere enn inntektene, har vi ikke lenger et grunnlag for å drive en god butikk. Eller nasjon. Oljen har vært – og vil fortsatt være det i flere år – vår sparegris, men soveputen varer ikke inn i evigheten.
– Regjeringens perspektivmelding fremskriver at Norge allerede om 13 år vil gå med underskudd. Underskuddet vil øke med 5 milliarder kroner i året. I 2060 vil underskuddet tilsvare fem prosent av brutto nasjonalprodukt, eller ti prosent av de totale offentlige utgiftene. / Innovasjon Norge 29. mai.
Norske toppledere er teknologi-svake
Det er et veldokumentert fakta at norske styrer og toppledere er teknologi-svake. Det handler ikke om at de ikke bruker sosiale medier eller blogger. Eller at de ikke har satt seg inn i content marketing og native advertising. Det handler mest av alt at de ikke forstår hvordan forretningsmodeller må tilpasses en hverdag som i økende grad vil digitaliseres. En hverdag hvor alt av prosesser og funksjoner vil gjennomsyres av teknologi i en eller annen forstand.
Kampanjer og forretningsmodeller
Når digitale rådgivere harselerer med Preben Carlsen om mangelen på konkrete råd, så er det fordi ingen virksomheter eller bransjer er lik. For en digital rådgiver spiller det i mindre grad hvilken bransje det er snakk om når det er snakk om å flytte de kreative kampanjene fra papir til internett. Digitalisering av en virksomhet handler (dessverre) om så veldig mye mer.
Som toppleder hadde jeg ikke gått til et digitalbyrå for å få råd om hvordan virksomheten skal digitaliseres. Det er mulig du kommer hjem med en ny digital kampanje i stresskofferten, men du har ikke digitalisert virksomheten din av den grunn.
