digitalisering

Har digitalisering blitt keiserens nye klær?

Keiserens nye klær får stadig nye «eiere». Nå er det digitaliseringen sin tur til å kle seg naken.

Triggers konsernsjef Preben Carlsen har gått fra heltestatus til å bli latterliggjort. Spesielt fra «egne rekker». Preben og selskapet hans har flyttet seg fra kreative (og gjerne digitale) kampanjer til å slå et slag for et bærekraftig Norge. Og skal Norge være bærekraftig, må det teknologisk kunnskap og forståelse til. Kunnskap om hvordan teknologi kan digitalisere hele virksomheter. Hvordan teknologi skal flyttes fra å være et IT-verktøy, til å gjennomsyre hele organisasjonens DNA. Private som offentlige.

Digitalisering er ikke det samme som en digital kampanje

Bare så det er sagt. Digitalisering handler ikke om å lage en kul hjemmeside eller sette opp en blogg. Det handler ikke om å bli en «racer» i sosiale medier, eller å lage en kreativ AR- eller VR-kampanje. Det handler heller ikke om å flytte papir-annonser over til internett. Det handler om å overleve i et stadig mer teknologidrevet samfunn, hvor tid og sted spiller stadig mindre rolle. Hvor konkurrentene dine ikke er i samme by eller fylke, men gjerne fra andre siden av kloden.

Digitalisering handler om hvordan teknologi kan utnyttes for å gjøre byer smartere, mer miljøvennlige og tryggere. Det handler om hvordan teknologi kan hjelpe oss til å bo hjemme lengre, fremfor å ligge i sykehuskoridorer. Det handler om hvordan teknologi og enorme mengder med data kan kurere kreft eller avsløre symptomer på andre livstruende sykdommer.

I enda større forstand – digitalisering kan også handle om hvordan vi kan bruke teknologi og fornybar energi for å redde klimaet og jorden.

Ber om radikal innovasjon

Innovasjon Norge skriver 29. mai at «Norge trenger radikal innovasjon i offentlig sektor» for å kunne opprettholde den norske velferdsstaten. Det handler om digitalisering. Om å digitalisere analoge, manuelle, tidkrevende og ofte dyre prosesser.

Når digitale rådgivere – som lever av å lage digitale kampanjer – snakker om digitalisering som alt annet enn nytt, avslører de mest av alt mangel på et vidsyn utover egen bransje. Digitalisering er ikke det samme som digital kampanje levert av en digital rådgiver i mediebransjen.

10 eksempler på digitalisering som ikke inkluderer en digital rådgiver fra mediebransjen

digitalisering

Endring tar lengre tid enn vi tror, men kortere tid enn vi ser

Det er fristende til tider å kritisere de som roper ulv. De som varsler om konsekvensene hvis ikke Norge og norske virksomheter digitaliseres. Hvis ikke styrene og topplederne lærer seg å forstå teknologi.

Fra dag til dag ser vi i liten grad de endringene vi «visstnok» bør frykte. Det er først når vi ser bakover vi ser hvordan alt og alle rundt oss endres. Og det i et stadig økende tempo. Det som er science fiction i dag, er realitet i morgen og nostalgi neste uke.

Når digitaliserings-begrepet i tillegg blir etterfulgt av buzzord som disrupsjon og eksponentiell endring, er på mange måter «bullshit bingoen» komplett vil mange hevde.

Slikt blir det kronikker og leserinnlegg av – spesielt fra mediebransjen. Den samme bransjen som i et kvart århundre har bevist manglende evne til å følge tritt med teknologi-utviklingen.

Fra begrenset til ubegrenset tilgang

Og mens utviklingen frem til nå har gått i et «kontrollert» tempo, fordi tilgangen har vært begrenset av høye kostnader, er realiteten en helt annen i dag. Begrensningene som vi har basert forretningsmodeller på tidligere er nærmest opphevet. I dag har vi tilgang til all informasjon i hele verden via internett. Datakraft fra skyen er nærmest ubegrenset, og med våre smarttelefoner og sosiale medier har vi tilgang til et stadig større globalt marked. Og det nesten helt gratis.

Konsekvensen er at transaksjonskostnadene blir lavere. Og friksjonen lavere. I mange tilfeller er det mellomleddene det går mest av alt utover. Og de ansatte som reduseres i antall. Hvis høykostlandet Norge ikke følger med – og digitaliserer manuelle og dyre prosesser – vil våre produkter, varer og tjenester bli uinteressante for våre handelspartnere. Blir kostnadene høyere enn inntektene, har vi ikke lenger et grunnlag for å drive en god butikk. Eller nasjon. Oljen har vært – og vil fortsatt være det i flere år – vår sparegris, men soveputen varer ikke inn i evigheten.

– Regjeringens perspektivmelding fremskriver at Norge allerede om 13 år vil gå med underskudd. Underskuddet vil øke med 5 milliarder kroner i året. I 2060 vil underskuddet tilsvare fem prosent av brutto nasjonalprodukt, eller ti prosent av de totale offentlige utgiftene. / Innovasjon Norge 29. mai.

Norske toppledere er teknologi-svake

Det er et veldokumentert fakta at norske styrer og toppledere er teknologi-svake. Det handler ikke om at de ikke bruker sosiale medier eller blogger. Eller at de ikke har satt seg inn i content marketing og native advertising. Det handler mest av alt at de ikke forstår hvordan forretningsmodeller må tilpasses en hverdag som i økende grad vil digitaliseres. En hverdag hvor alt av prosesser og funksjoner vil gjennomsyres av teknologi i en eller annen forstand.

Kampanjer og forretningsmodeller

Når digitale rådgivere harselerer med Preben Carlsen om mangelen på konkrete råd, så er det fordi ingen virksomheter eller bransjer er lik. For en digital rådgiver spiller det i mindre grad hvilken bransje det er snakk om når det er snakk om å flytte de kreative kampanjene fra papir til internett. Digitalisering av en virksomhet handler (dessverre) om så veldig mye mer.

Som toppleder hadde jeg ikke gått til et digitalbyrå for å få råd om hvordan virksomheten skal digitaliseres. Det er mulig du kommer hjem med en ny digital kampanje i stresskofferten, men du har ikke digitalisert virksomheten din av den grunn.

Foto: Igor Ovsyannykov / Unsplash.com