Det er typisk norsk å være selvgod

Ipsos sin undersøkelse avslører at Norge har et naivt og avslappet forhold til AI. Grafikkortselskapet Nvidia fosser frem på GAI-bølgen og er i ferd med å bli verdens mest verdifulle selskap, 12x mer verdt enn oljeselskapet Equinor.

I forrige uke leste jeg en interessant undersøkelse fra Ipsos om kunstig intelligens. Det vil si, undersøkelsen handlet ikke om kunstig intelligens i seg selv, men om vårt forhold til det som må sies å være den største og mest transformerende teknologiutviklingen vi kommer til å oppleve siden elektrisiteten.

Siden ChatGPT ble lansert i slutten av 2022, har interessen for kunstig intelligens virkelig skutt i været, og det er enorme forventninger til hvordan AI vil påvirke alt og alle. Min egen definisjon av digitalisering, som handler om å utnytte de teknologiske mulighetene til å gjøre mer med mindre, raskere og billigere, og til det bedre, vil potensielt akselereres i et eksponentielt tempo som følge av AI.

Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Derfor blir jeg litt bekymret når jeg leser Ipsos sin globale undersøkelse og AI, og da spesielt de norske resultatene som avdekker folks oppfattelser om AI. I Norge mener 62 prosent at de har en god forståelse av hva kunstig intelligens er, noe som er veldig høyt tenker jeg, samtidig som det er litt lavere enn det globale gjennomsnittet på 67 prosent.

Jeg mistenker at det kan være snakk om 62 prosent som tror at de tror de vet hva kunstig intelligens er, men som ikke har god forståelse på hva for eksempel forskjellen på den kunstige intelligensen som ligger til grunn for Google sin søkemotor eller AI-en som OpenAI har basert ChatGPT på.

ChatGPT er ikke en ny generasjon Google-søk

For noen måneder siden var jeg invitert til TV 2 Nyhetskanalen for å snakke om ChatGPT, og rett før sending fortalte nyhetsankeret meg at det første spørsmålet som skulle stilles, var om Google snart ville begynne å bruke kunstig intelligens på sin søkemotor. For noen dager siden, under Arendalsuka, måtte Inga Strumke, AI-professoren fra NTNU og forfatteren av AI-boken “Maskiner som tenker”, som tilsynelatende alle nordmenn har kjøpt, irettesette den ene topplederen og politikeren etter den andre, fordi de uttalte at ChatGPT var en ny generasjon Google-søk.

Begrenset forståelse kan ofte føre til feil beslutninger, og ikke minst påvirke folks oppfattelser og holdninger, og når det kommer til nordmenns holdninger til kunstig intelligens, er vi delt.

Alle bruker allerede kunstig intelligens i hverdagen. Uten at de tenker på det

Over halvparten (52 prosent) blir nervøse av produkter og tjenester som benytter seg av kunstig intelligens, mens 38 prosent er begeistret. Allerede her mistenker jeg det er mange som for eksempel ikke tenker så mye på at de bruker kunstig intelligens når de tar bilder med sin smarttelefon, at det er kunstig intelligens som gjør at de kan låse opp mobilen sin med ansiktet eller fingeren sin, at det er kunstig intelligens som gjør at søkeresultatet når man googler mer relevant, eller at Netflix og Spotify foreslår relevant innhold. For ikke å glemme at det er kunstig intelligens som hjelper å ta deg raskest mulig fra A til B når du bruker GPS-tjenestene til Apple og Google. For å nevne noen AI-tjenester.

Nesten ingen tror at AI vil ta over eller endre på jobbene våre

Vi nordmenn er også mindre bekymret enn resten av verden for at kunstig intelligens vil ta over jobbene våre, og kun 37 prosent tror at kunstig intelligens vil påvirke jobben sin i løpet av de neste fem årene, mens nesten dobbelt så mange tror det samme i “resten av verden”.

Samlet sett viser Ipsos sin undersøkelse at nordmenn flest har en slags naiv holdning til kunstig intelligens sammenlignet med mange andre land. Ipsos tror at dette kan skyldes at vi er et samfunn med høy tillit, hvor nordmenn flest stoler på at våre myndigheter og kommersielle aktører vil håndtere teknologiske endringer på en ansvarlig måte.

Personlig tror jeg tilnærmet alle jobber og arbeidsoppgaver kommer til å bli påvirket av teknologiske fremskritt i årene fremover, og at en eller annen form for AI kommer til å bli integrert i nesten all teknologi. Derfor er jeg også bekymret for at vi er litt for naive, litt for konforme og litt for avslappede til AI-utviklingen, og da tenker jeg mest av alt på våre myndigheter, som er mer opptatt av reverseringer og forbud, og som ser ut til å håpe at EU vil løse AI-utfordringene for oss.

Det kan komme til å koste oss dyrt. Følger vi ikke med nå, frykter jeg at den negative trenden vi har opplevd de siste årene, at vår innovasjon- og konkurransekraft forringes, bare vil fortsette. Det vil påvirke den økonomiske veksten, det vil friste teknologi- og AI-kompetanse å dra til andre land, og det vil til slutt påvirke velferdsstaten.

Fra grafikkort til krypto til AI

Og dette går fort. Veldig fort, noe grafikkort-produsenten Nvidia er et godt eksempel på.

Selskapet, som ble opprinnelig kjent for å lage virkelig gode grafikkort til gaming-PC-er, ble etter hvert et kjent navn i kryptoverden da det viste seg at GPU-kraften egnet seg veldig godt til “crypto mining”. Men etter at GAI-markedet, Generativ kunstig intelligens, anført av ChatGPT, tok fullstendig av, har Nvidia tatt en ny pivot, en ny kursendring, og på rekordtid blitt en Chip-gigant til datasenter-markedet, som alle AI-tjenestene kjører på.

Nylig la selskapet frem resultatet for andre kvartal, og det fikk aksjemarkedet til å måpe.

Og det var det mange grunner til. Omsetningen for andre kvartal endte på 13,51 milliarder dollar, noe som var langt over forventningene på 11,22 milliarder. Men det er ikke det som imponerer mest, eller sier mest om hvor raskt Nvidia vokser på AI-bølgen.

Inntektene mer enn 10-doblet seg sammenlignet med andre kvartal året før, fra 656 millioner dollar, til 6,19 milliarder dollar. I tillegg forventer Nvidia at omsetningen for tredje kvartal vil ende på 16 milliarder dollar, noe som vil være en vekst på hele 170 prosent fra året før.

For tre år siden, i 2020, omsatte Nvidia for rett over 10 milliarder på ett år. Nå begynner selskapet å nærme seg en dobling av den omsetningen per kvartal. Det har også ført til at aksjekursen til Nvidia har tredoblet seg så langt i år, og er nå det selskapet som gjør det mest på S&P 500-listen.

Grafikkortselskapet er mer enn 12 ganger mer verdt enn oljeselskapet

Børsverdien på Nvidia, som jeg mistenker de fleste nordmenn ikke har hørt om, har passert 1140 milliarder dollar, og er nesten 400 milliarder dollar mer verdt enn Meta, som eier Facebook, Instagram, Threads og Whatsapp. Til sammenligning har norske Equinor en børsverdi på 91 milliarder dollar.

Selskapets CEO, Jensen Huang, estimerer at den kunstige intelligensen vil bli 1 million ganger mer kraftfull i løpet av de neste 10 årene. Om det skulle bety en halv million ganger mer kraftfull om 5 år, så betyr det et nivå av intelligens som jeg vil påstå vi ikke er i stand til å forstå.

ChatGPT 4 er allerede smartere enn de fleste av oss

Ta dagens ChatGPT 4 som et eksempel. Den sies å ha et IQ-nivå på 124. De fleste mennesker har en IQ på et sted mellom 85 og 115. I en IQ-test fra Brasil skåret GPT-4 bedre enn 99,3 prosent av befolkningen. Hvis ChatGPT blir 500.000 ganger mer intelligent om 5 år, hva vil de kunne si for oss? Hvilke arbeidsoppgaver og stillinger kan kunstig intelligens gjøre bedre, raskere og mye billigere enn oss mennesker da?

Det er typisk norsk å være god, uttalte Gro Harlem Brundtland da hun var statsminister for Arbeiderpartiet i 1992.

30 år senere er det mer og mer som tyder på at “det er typisk norsk å være selvgod”.

Største, eller kanskje større enn elektrisitet

Kunstig intelligens er ikke bare en teknologisk trend; det er en revolusjon på linje med elektrisiteten. Men hva gjør Norge? Vi sitter tilsynelatende på gjerdet og ser på mens verden forandrer seg. Ikke bare sitter vi og ser på, vi har i tillegg liten tro på at AI vil påvirke eller erstatte jobbene våre fremover. Vi har ingen digitaliseringsminister, ingen visjon, og vi støtter oss blindt til hva EU gjør og hvordan AI skal reguleres. Er dette virkelig veien vi vil gå?

Derfor må vi våkne opp. Vi må ta grep. Vi må ikke slå oss til ro med at regjeringen vil utforme en AI-strategi. Spesielt ikke så lenge vi har en næringslivsfiendtlig regjering som mest av alt er opptatt av å reversere og forby. Norge trenger en visjon som reflekterer vårt unike potensial og balanserer det etiske kompasset med innovasjon. Vi må investere milliarder av kroner i IT-studieplasser, incentivordninger for å tiltrekke oss AI-ekspertise, og et offentlig initiativ med et primært fokus på å utvikle AI-løsninger som kan bli en global eksportsuksess.

AI er ingen forbipasserende hype, men en transformerende teknologi som vil påvirke og endre måten vi lever, leker, lærer og jobber, enten vi vil eller ikke. Vår egen velferd står i fare om vi ikke er villige til å ta vår plass på den globale scenen og vise verden hva vi er laget av. Vi kan ikke la oss bli holdt tilbake av overdreven regulering og frykt for det ukjente.

Norge står ved et veiskille. Vi kan enten bli en del av den største innovasjonen siden elektrisiteten, eller bli sittende på sidelinjen og se på at verden går videre uten oss.

Aktuelle lenker: