Den verste høna er den som kakler mest

Uttalelser i sosiale medier fra fornøyde kunder er mer troverdig enn den skryten som kommer fra smilende sjampagne-drikkende meglere.

eiendomsmeglere-sosiale-medierDet finnes ingen fasit på hvordan eiendomsmeglere skal bruke eller ikke bruke sosiale medier – det må i all hovedsak være opp til den enkelte å vurdere hvilke fordeler eller ulemper det kan medføre. Det kan likevel være lurt å ha det i bakhodet at informasjon som legges ut ikke alltid blir mottatt på samme måte som det var tenkt fra avsenderen.
Norges Eiendomsmeglerforbund intervjuet meg i desember til deres siste utgave av Eiendomsmegleren i 2013 for å høre litt mer om aktuelle problemstillinger i forhold til eiendomsmegleres bruk av Facebook, Twitter, m.fl og her er intervjuet i sin helhet.

Anbefalt lesing: Klikk for å lese Eiendomsmegleren-12 her.

 

Skaper det godt omdømme for en bransje at meglere «skryter» av at de har solgt boliger til langt over takst?

Det å skryte av oss selv er noe som sjeldent oppfattes som positivt. Når barna har bursdag er det ikke bursdagsbarnet som synger for seg selv, men gjestene som synger for bursdagsbarnet. At man bruker sosiale medier for å «synge om seg selv» blir derfor noe av det samme. Det er et ordtak som sier «Den verste høna er den som kakler mest» og det er det nok mange som kan lære litt av. Det er derimot forskjell på å legge frem det som er fakta og det å skryte uhemmet over at man alltid selger over takst, eller hvor mye over takst man har «trackrecord» på.
Det beste er selvsagt å få andre til å «synge bursdagssangen» for deg – det ligger mye mer troverdighet bak uttalelser fra fornøyde kunder enn om skryten kommer fra en smilende sjampagne-drikkende megler med pinstripe-dress og glattslikket bakoversveis snakkende i sin «brand newe» iPhone 5S og BMW Z3.

Skal en eiendomsmegler bruke sosial medier som en markedsføringskanal for eiendommer han skal selge?

Sosiale medier, digitale- eller tradisjonelle kanaler så handler det om å ta i bruk kanaler hvis formål er å kommunisere et budskap som skal bidra til å skape en endring. For noen vil disse endringene handle om å øke kjennskapen til enten vedkommende, selskapet eller en eiendom. For andre handler det vel så mye om å øke kunnskapen «publikum» måtte ha om selskapet – eller bransjen. Omdømmekampanjer er flittig brukt kommunikativt, og derfor handler også kommunikasjon mye om holdning. Til syvende og sist bør all kommunikasjon bidra til økt handling.
Det vil være uklokt å velge bort en kanal som Facebook og andre sosiale medier hvis publikum bruker en slik kanal. Derfor er det alltid viktig å kanskje ha en oversikt over HVOR publikum befinner seg, HVA det er man skal kommunisere og HVORDAN man skal forholde seg til disse kanalene. Det er mange virksomheter og bedrifter som er «tilstede» i sosiale medier med en Facebook-side, en Twitter-konto eller en LinkedIn-profil, men som «rømmer» kanalen så fort siden er på plass. Slik kommunikasjon, i den grad det kan kalles for kommunikasjon, endrer ikke på mye. Tvert i mot vil dårlig håndtering av all tilstedeværelse bidra til redusert omdømme, og da er det bedre å «trekke seg ut».

Hvor går grensen for hvor mye en som profesjonell utøver skal bruke sosiale yrket sitt?

Det finnes ingen grenser for hvor mye man skal eller kan bruke sosiale medier som en forlenget «arm» i sitt yrke, så lenge publikum opplever det verdiøkende. Det er for eksempel store forskjeller på det arbeidet DNB Eiendom og Krogsveen gjør på Facebook, uten at jeg skal utdype det nærmere utover at DNB Eiendom gjør en veldig mye bedre jobb på å gi «publikum» det de vil ha og at de evner å engasjere publikummet sitt til å delta mer aktivt.
En god strategi og plan for hva det er man ønsker å oppnå er alltid et godt utgangspunkt, mens de fleste i dag kanskje har en Facebook-side eller deltar i sosiale medier først og fremst fordi «alle andre er der»…
Det mest fantastiske med sosiale medier er at det gir oss mennesker (ikke bedrifter) en mulighet til å samhandle og føre dialog med andre mennesker uavhengig av kultur, avstand og tid. De selskaper som oppnår mest gjennom sin deltagelse i sosiale medier er derfor de som forstår at en person kommuniserer bedre enn en logo og at kringkasting av nyheter og selvskryt sjeldent fungerer godt som kommunikasjonsunderlag.

Hvilke farer for omdømme til bransjen kan det medføre å bruke sosiale medier mye/galt?

Det kan kanskje være på sin plass å spørre Krogsveen hvordan de synes de har håndtert den «lille» skandalen som har gått på kryss og tvers i sosiale medier i det siste. Forbrukermakten har blitt stor og det er vanskeligere å få folk til å tie. https://geirsand.wordpress.com sine bloggposter om først hvordan Krogsveen hadde tilbudt han 55,000 kroner for å tie og så den oppfølgende bloggposten hvor en av Krogsveens ansatte blir tatt for å juge i form at han hevder å ikke jobbe i Krogsveen hvilket han gjorde er litt pinlig og mulig også omdømmeskadende. Det bidrar i alle fall ikke å til å bedre omdømmet.
Når det er sagt kan alle gjøre feil, og da er det viktigste spørsmålet hvordan man håndterer en slik «skandale». De færreste bedrifter har i dag en krisekommunikasjonsplan og enda færre har en slik plan som inkluderer digitale- og sosiale medier. Nettet sover aldri og «Bad news is big business» for både journalister og Facebook. Jeg bruker å si «People Forgive and Forget, Fast!», og da handler det om å agere raskt når skaden først har inntruffet. «Gamle» ledere som håper på at «dette går over av seg selv» tar feil.
Det å ikke ha en plan for hvordan man skal håndtere dårlig nytt i dag er som å stå ved siden av Skt.Hans-bålet med mer drivstoff.
Bedrifter i dag har gjerne en forretningsplan. Herunder følger det ofte en markedsføringsplan som henger sammen med salgsstrategien. Sosiale medier blir ofte håndtert utenfor, som noe sekundært. Det er naivt og veldig gammeldags. Nordmenn tilbringer mange timer av sin arbeidstid på nett, vi Googler inntil 15 millioner ganger hver dag og tilbringer bortimot 7 timer i uken på Facebook. I tillegg deltar vi på andre sosiale nettverk som Twitter, LinkedIn, Instagram og Google+ for å nevne noen. Om ikke vi finner de dårlige nyhetene, så finner de oss, og de finner oss på laptoppen, nettbrettet og smarttelefonen.